Jeg skriver som en rasende og fortvilet vestkantfrue som er sterkt imot forslaget om å avvikle au pair-ordningen. Dette er et hån mot min livsstil, mine rettigheter og mine behov som en suksessfull og velstående kvinne i Norge.
Au pair-ordningen er en uunnværlig del av min hverdag og min familie. Jeg har hatt flere au pairer fra ulike land som har stått på pinne for meg med husarbeid, barnepass, språkopplæring og kulturell utveksling. Jeg har gitt dem et luksuriøst hjem, et lommepenger, fri kost og losji, og mulighet til å se hvordan det er å leve som en ekte norsk. Jeg har behandlet dem med nåde, generøsitet og toleranse.
Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen vil ødelegge for meg denne muligheten til å ha en au pair. Jeg har ikke råd til å ansette en profesjonell hushjelp eller en barnevakt. De er altfor dyre, kresne og kravstore. Jeg har ikke tid til å gjøre alt selv. Jeg har et hektisk liv med mange forpliktelser, aktiviteter, reiser og sosiale sammenkomster. Jeg trenger en au pair som kan hjelpe meg med alt fra å lage gourmetmat, vaske designerklær, rydde det enorme huset, kjøre barna til privatskole og fritidsaktiviteter, handle økologiske matvarer, passe den franske bulldoggen og holde meg med selskap.
Jeg synes det er urettferdig og diskriminerende at regjeringen vil frata meg denne retten som en norsk borger. Jeg betaler masse skatt, jeg bidrar til samfunnet, jeg støtter veldedige formål, jeg er en perfekt mor, kone, venninne og nabo. Jeg fortjener å ha en au pair som kan gjøre livet mitt lettere og hyggeligere.
Hvis regjeringen avvikler au pair-ordningen, vil det gå ut over min livskvalitet og mitt velvære. Jeg vil få mindre tid til spa, wellness, jentelunsjer, shopping, yoga, pilates, botox, massasje, manikyr, pedikyr, frisør, solstudio og andre ting som er viktige for meg. Jeg vil bli stresset, sliten, deprimert og ulykkelig. Det vil også påvirke min familie negativt. Barna vil miste sin kjære au pair som de ser mer på som en mor enn meg. Mannen min vil bli sur og grinete fordi jeg ikke kan ta vare på ham som før. Vennene mine vil snakke bak ryggen min fordi jeg ikke kan være med på alt det gøyale de gjør.
Jeg vil gjerne dele noen eksempler på hvordan au pairen har gjort mitt liv bedre:
Da jeg skulle arrangere et stort middagsselskap for mine viktige venner og bekjente, var det au pairen som sto for all matlagingen, serveringen og oppryddingen. Hun lagde de mest fantastiske retter fra sitt hjemland som alle skrøt av. Hun var så flink at jeg lot som om det var jeg som hadde laget maten. Alle trodde på meg og beundret meg for mine kulinariske ferdigheter.
Da jeg skulle reise på en romantisk weekendtur til Paris med mannen min, var det au pairen som passet på barna mens vi var borte. Hun tok dem med på kino, museum, lekeplass og iskrembar. Hun lekte med dem, leste for dem og sang for dem. Hun var så snill og omsorgsfull at barna sa at de elsket henne mer enn meg da vi kom hjem.
Da jeg skulle delta i et viktig møte i jobben min som konsulent i et prestisjefylt firma, var det au pairen som hjalp meg med å forberede presentasjonen min. Hun hadde en mastergrad i økonomi fra sitt hjemland, så hun visste alt om tall, grafer og analyser. Hun var så smart og dyktig at jeg brukte hennes ideer og argumenter som mine egne. Alle ble imponert av meg og roste meg for min kompetanse.
Som dere kan se, er au pairen en uerstattelig del av mitt liv. Jeg ber regjeringen om å revurdere dette forslaget og la au pair-ordningen bestå. Det er til det beste for meg, min familie, min au pair og Norge som helhet. Takk for oppmerksomheten.
Au pair-ordningen er en uunnværlig del av min hverdag og min familie. Jeg har hatt flere au pairer fra ulike land som har stått på pinne for meg med husarbeid, barnepass, språkopplæring og kulturell utveksling. Jeg har gitt dem et luksuriøst hjem, et lommepenger, fri kost og losji, og mulighet til å se hvordan det er å leve som en ekte norsk. Jeg har behandlet dem med nåde, generøsitet og toleranse.
Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen vil ødelegge for meg denne muligheten til å ha en au pair. Jeg har ikke råd til å ansette en profesjonell hushjelp eller en barnevakt. De er altfor dyre, kresne og kravstore. Jeg har ikke tid til å gjøre alt selv. Jeg har et hektisk liv med mange forpliktelser, aktiviteter, reiser og sosiale sammenkomster. Jeg trenger en au pair som kan hjelpe meg med alt fra å lage gourmetmat, vaske designerklær, rydde det enorme huset, kjøre barna til privatskole og fritidsaktiviteter, handle økologiske matvarer, passe den franske bulldoggen og holde meg med selskap.
Jeg synes det er urettferdig og diskriminerende at regjeringen vil frata meg denne retten som en norsk borger. Jeg betaler masse skatt, jeg bidrar til samfunnet, jeg støtter veldedige formål, jeg er en perfekt mor, kone, venninne og nabo. Jeg fortjener å ha en au pair som kan gjøre livet mitt lettere og hyggeligere.
Hvis regjeringen avvikler au pair-ordningen, vil det gå ut over min livskvalitet og mitt velvære. Jeg vil få mindre tid til spa, wellness, jentelunsjer, shopping, yoga, pilates, botox, massasje, manikyr, pedikyr, frisør, solstudio og andre ting som er viktige for meg. Jeg vil bli stresset, sliten, deprimert og ulykkelig. Det vil også påvirke min familie negativt. Barna vil miste sin kjære au pair som de ser mer på som en mor enn meg. Mannen min vil bli sur og grinete fordi jeg ikke kan ta vare på ham som før. Vennene mine vil snakke bak ryggen min fordi jeg ikke kan være med på alt det gøyale de gjør.
Jeg vil gjerne dele noen eksempler på hvordan au pairen har gjort mitt liv bedre:
Da jeg skulle arrangere et stort middagsselskap for mine viktige venner og bekjente, var det au pairen som sto for all matlagingen, serveringen og oppryddingen. Hun lagde de mest fantastiske retter fra sitt hjemland som alle skrøt av. Hun var så flink at jeg lot som om det var jeg som hadde laget maten. Alle trodde på meg og beundret meg for mine kulinariske ferdigheter.
Da jeg skulle reise på en romantisk weekendtur til Paris med mannen min, var det au pairen som passet på barna mens vi var borte. Hun tok dem med på kino, museum, lekeplass og iskrembar. Hun lekte med dem, leste for dem og sang for dem. Hun var så snill og omsorgsfull at barna sa at de elsket henne mer enn meg da vi kom hjem.
Da jeg skulle delta i et viktig møte i jobben min som konsulent i et prestisjefylt firma, var det au pairen som hjalp meg med å forberede presentasjonen min. Hun hadde en mastergrad i økonomi fra sitt hjemland, så hun visste alt om tall, grafer og analyser. Hun var så smart og dyktig at jeg brukte hennes ideer og argumenter som mine egne. Alle ble imponert av meg og roste meg for min kompetanse.
Som dere kan se, er au pairen en uerstattelig del av mitt liv. Jeg ber regjeringen om å revurdere dette forslaget og la au pair-ordningen bestå. Det er til det beste for meg, min familie, min au pair og Norge som helhet. Takk for oppmerksomheten.