Au pair ordningen bør ikke avskaffes, men forbedres
Vi er en helt normal familie der to voksne jobber 100% med alminnelig inntekt, og våre barn er hhv. 1 og 3 år gamle. Januar 2023 fikk vi au pair. Det er en kostbar løsning, vi har prioritert i en stram økonomisk situasjon, som går på bekostning av annet (ferier, andre goder). Vi (med flere) kjenner oss overhodet ikke igjen i den karakteristikken vertsfamilier er gitt i en spiss og polariserende debatt med uheldig ordbruk fra høytstående mennesker i norsk politikk. Som flere høringsinnspill peker på, ønsker også jeg å understreke at det er svært uheldig at flere au pairer har hatt opplevelser som har vært uakseptable, og noen lovstridige. Dette er tegn på at ordningen bør forbedres, men jeg mener at å avskaffe den, ikke vil være en god løsning for andre enn de som har hatt det som en prinsippsak (på vaklende grunnlag). Jeg ønsker også å understreke at ordningen ikke har vært tilstrekkelig utredet før man nå har konkludert med at den bør avskaffes.
Det er mange gode og engasjerende høringsinnspill som har kommet inn, og jeg ønsker av den grunn å fatte meg i korthet.
Å avskaffe au pair-ordningen vil være et tilbakeskritt likestillingsmessig. Dersom en familie opplever at det er vanskelig å få hverdagslogistikken til å gå opp, går det som regel ut over kvinnen; hun må jobbe redusert, da familien i sum vil tape mindre penger på det. Alternativt velger man kanskje å ikke få barn, eller ikke flere enn 1-2. Slik sett virker også en avskaffing av ordningen mot det politiske og samfunnsmessige målet om at det bør fødes flere barn i Norge.
Ordningen, slik den er i dag, virker også forebyggende mot skilsmisser, utbrenthet, og psykiske problemer. Dette er bastante antakelser, som jeg ikke kommer til å underbygge mer enn at jeg gjennom egne erfaringer har sett hvor mye verdi og avlastning det ligger i et par ekstra hender i hjemmet når vi har fulle jobber og to små barn.
Videre fratar man utenlandske borgere (fra land utenfor EØS) muligheten til å oppleve Norge, og få et innblikk i norsk/nordisk kultur. Flere høringsinnspill har vist til hvilken nytte flere av deres au pairer har hatt av å se hvordan velfungerende demokratiske, likestilte land fremmer individet på en måte som er fremmed for dem. Det er først når man bor sammen med folk fra en annen kultur, at man får ordentlig innblikk i den, og slik sett kan oppnå kulturutveksling. Vår au pair har tidligere vært au pair i både Danmark og Nederland, og har i løpet av sine opphold der, reist rundt til en rekke steder i Europa. Reiser som ellers hadde vært umulig for henne å oppleve.
Det er trist at «rike Norge» skal sitte på «sin høye hest» og sperre muligheten for en ordning, som i au pairenes øyne kan være en billett ut av fattigdom (i beste fall) eller en livsberikende opplevelse, samtidig som at familien hjemme nyter godt av de pengene som sendes hjem.
Departementet fremholder at man enkelt kan kjøpe liknende tjenester på markedet, som en au pair gjør i husholdningen. Dette er kun riktig for deler av de tradisjonelle oppgavene. Man kan ikke kjøpe en tjeneste som tilbyr en ekstra omsorgsperson og tilstedeværende voksenperson som gir trygghet og kontinuitet, utover foreldrene. Det er ikke alle som har spreke eller levende besteforeldre som kan stille opp. Med departementets argumentasjon på dette punktet, later de til å glemme hovedformålet med ordningen som er kulturutveksling, og at au pairen skal bli en del av familien og være med på turer og feiringer, og annet en alminnelig norsk familie gjør ila. året. Det er først på denne måten man blir ordentlig kjent, og kan bygge en relasjon som ikke lar seg kjøpes på markedet.
Jeg håper departementet, etter å ha vurdert høringsinnspillene, jobber for å forbedre løsningen, blant annet ved å styrke au pairenes rettigheter og/eller bevissthet rundt disse, når det gjelder dem og vertsfamiliene.
Stolt og heldig vertsmor fra Oslo, som tar sitt ansvar i rollen på det største alvor.
Vi er en helt normal familie der to voksne jobber 100% med alminnelig inntekt, og våre barn er hhv. 1 og 3 år gamle. Januar 2023 fikk vi au pair. Det er en kostbar løsning, vi har prioritert i en stram økonomisk situasjon, som går på bekostning av annet (ferier, andre goder). Vi (med flere) kjenner oss overhodet ikke igjen i den karakteristikken vertsfamilier er gitt i en spiss og polariserende debatt med uheldig ordbruk fra høytstående mennesker i norsk politikk. Som flere høringsinnspill peker på, ønsker også jeg å understreke at det er svært uheldig at flere au pairer har hatt opplevelser som har vært uakseptable, og noen lovstridige. Dette er tegn på at ordningen bør forbedres, men jeg mener at å avskaffe den, ikke vil være en god løsning for andre enn de som har hatt det som en prinsippsak (på vaklende grunnlag). Jeg ønsker også å understreke at ordningen ikke har vært tilstrekkelig utredet før man nå har konkludert med at den bør avskaffes.
Det er mange gode og engasjerende høringsinnspill som har kommet inn, og jeg ønsker av den grunn å fatte meg i korthet.
Å avskaffe au pair-ordningen vil være et tilbakeskritt likestillingsmessig. Dersom en familie opplever at det er vanskelig å få hverdagslogistikken til å gå opp, går det som regel ut over kvinnen; hun må jobbe redusert, da familien i sum vil tape mindre penger på det. Alternativt velger man kanskje å ikke få barn, eller ikke flere enn 1-2. Slik sett virker også en avskaffing av ordningen mot det politiske og samfunnsmessige målet om at det bør fødes flere barn i Norge.
Ordningen, slik den er i dag, virker også forebyggende mot skilsmisser, utbrenthet, og psykiske problemer. Dette er bastante antakelser, som jeg ikke kommer til å underbygge mer enn at jeg gjennom egne erfaringer har sett hvor mye verdi og avlastning det ligger i et par ekstra hender i hjemmet når vi har fulle jobber og to små barn.
Videre fratar man utenlandske borgere (fra land utenfor EØS) muligheten til å oppleve Norge, og få et innblikk i norsk/nordisk kultur. Flere høringsinnspill har vist til hvilken nytte flere av deres au pairer har hatt av å se hvordan velfungerende demokratiske, likestilte land fremmer individet på en måte som er fremmed for dem. Det er først når man bor sammen med folk fra en annen kultur, at man får ordentlig innblikk i den, og slik sett kan oppnå kulturutveksling. Vår au pair har tidligere vært au pair i både Danmark og Nederland, og har i løpet av sine opphold der, reist rundt til en rekke steder i Europa. Reiser som ellers hadde vært umulig for henne å oppleve.
Det er trist at «rike Norge» skal sitte på «sin høye hest» og sperre muligheten for en ordning, som i au pairenes øyne kan være en billett ut av fattigdom (i beste fall) eller en livsberikende opplevelse, samtidig som at familien hjemme nyter godt av de pengene som sendes hjem.
Departementet fremholder at man enkelt kan kjøpe liknende tjenester på markedet, som en au pair gjør i husholdningen. Dette er kun riktig for deler av de tradisjonelle oppgavene. Man kan ikke kjøpe en tjeneste som tilbyr en ekstra omsorgsperson og tilstedeværende voksenperson som gir trygghet og kontinuitet, utover foreldrene. Det er ikke alle som har spreke eller levende besteforeldre som kan stille opp. Med departementets argumentasjon på dette punktet, later de til å glemme hovedformålet med ordningen som er kulturutveksling, og at au pairen skal bli en del av familien og være med på turer og feiringer, og annet en alminnelig norsk familie gjør ila. året. Det er først på denne måten man blir ordentlig kjent, og kan bygge en relasjon som ikke lar seg kjøpes på markedet.
Jeg håper departementet, etter å ha vurdert høringsinnspillene, jobber for å forbedre løsningen, blant annet ved å styrke au pairenes rettigheter og/eller bevissthet rundt disse, når det gjelder dem og vertsfamiliene.
Stolt og heldig vertsmor fra Oslo, som tar sitt ansvar i rollen på det største alvor.