Høringssvar fra Trondheim kommune:
Trondheim kommune ser positivt på tiltak som kan bidra til at sårbare pasientgrupper blir i stand til å motta nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for sin tilstand. LAR er det tyngste tiltaket for denne pasientgruppen, og kommunen møter også flere av disse pasientene i sine tjenester. Trondheim kommune ser også positivt på at behov for helsehjelp ikke skal føre til større økonomiske problemer, som nå kan bli tilfellet hos de som ikke evner å betale for helsehjelp i form av egenandeler, og som får økt gjeld som følge av dette. Kommunen ser i sitt møte med LAR-pasienter at økonomiske problemer ofte kan være en hindring i rehabiliteringsprosesser.
Trondheim kommune stiller spørsmål ved at en regelendring fritar godt rehabiliterte LAR-pasienter for egenandel. Mange pasienter i LAR lykkes med rehabilitering, er i ordinært arbeid og familieliv, og har økonomi som tilsier at de skal kunne betale for helsehjelp på lik linje med andre borgere. Fritak for egenandel for alle LAR-pasienter begrunnet med at flere LAR-pasienter har dårlig råd , kan bidra til økt stigmatisering av LAR-populasjonen og redusere fokus på de som faktisk lykkes med full rehabilitering i LAR.
Trondheim kommune ønsker også å spille inn at det finnes mange andre pasienter med alvorlig rus- og avhengighetsproblematikk som ikke er opiatavhengige og av den grunn ikke er i LAR, og som derfor ikke omfattes av denne endringen. Dette er pasienter som like fullt kan ha store økonomiske utfordringer, og hvor egenandel kan være til hinder for mottak av helsehjelp og/eller hvor økonomi/gjeld kan bli en stor utfordring i rehabilitering-/bedringsprosesser. Trondheim kommune stiller derfor spørsmål ved hvorvidt flere pasienter bør likestilles med LAR-pasienter og dermed også vurderes for fritak fra egenandeler på lik linje med LAR-pasienter. Innspillet er kun faglig tuftet, og har ikke tatt hensyn til økonomiske konsekvenser for sykehusdrift.
Trondheim kommune ser positivt på tiltak som kan bidra til at sårbare pasientgrupper blir i stand til å motta nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for sin tilstand. LAR er det tyngste tiltaket for denne pasientgruppen, og kommunen møter også flere av disse pasientene i sine tjenester. Trondheim kommune ser også positivt på at behov for helsehjelp ikke skal føre til større økonomiske problemer, som nå kan bli tilfellet hos de som ikke evner å betale for helsehjelp i form av egenandeler, og som får økt gjeld som følge av dette. Kommunen ser i sitt møte med LAR-pasienter at økonomiske problemer ofte kan være en hindring i rehabiliteringsprosesser.
Trondheim kommune stiller spørsmål ved at en regelendring fritar godt rehabiliterte LAR-pasienter for egenandel. Mange pasienter i LAR lykkes med rehabilitering, er i ordinært arbeid og familieliv, og har økonomi som tilsier at de skal kunne betale for helsehjelp på lik linje med andre borgere. Fritak for egenandel for alle LAR-pasienter begrunnet med at flere LAR-pasienter har dårlig råd , kan bidra til økt stigmatisering av LAR-populasjonen og redusere fokus på de som faktisk lykkes med full rehabilitering i LAR.
Trondheim kommune ønsker også å spille inn at det finnes mange andre pasienter med alvorlig rus- og avhengighetsproblematikk som ikke er opiatavhengige og av den grunn ikke er i LAR, og som derfor ikke omfattes av denne endringen. Dette er pasienter som like fullt kan ha store økonomiske utfordringer, og hvor egenandel kan være til hinder for mottak av helsehjelp og/eller hvor økonomi/gjeld kan bli en stor utfordring i rehabilitering-/bedringsprosesser. Trondheim kommune stiller derfor spørsmål ved hvorvidt flere pasienter bør likestilles med LAR-pasienter og dermed også vurderes for fritak fra egenandeler på lik linje med LAR-pasienter. Innspillet er kun faglig tuftet, og har ikke tatt hensyn til økonomiske konsekvenser for sykehusdrift.