Høringsuttalelse fra Færder kommune NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid
NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid er en omfattende NOU som har hatt i oppdrag å se på tiltak som kan styrke rettsikkerheten til familier som kommer i kontakt med barnevernet. I NOU’en er det foreslått til sammen 118 forslag. Færder vil derfor ikke kommentere alle forslagene, men har valgt å kommentere følgende;
Forslag 1. Utprøving og etablering av en Barnerepresentantsordning (BRO)
BRO er foreslått som en ordning som skal erstatte tillitsperson, talsperson og tilsynsperson. Færder vurderer at det kan være hensiktsmessig at barna får færre personer å forholde seg til, men støtter ikke en ordning hvor den funksjonen legges til det statlige barnevernet. Det vil også være viktig å sikre en god kontakt og relasjon mellom barnet og kontaktpersonen i barnevernet, dette er lite hensynstatt i forslaget. Forslaget støttes derfor ikke slik det er presentert nå.
Forslag 13. Ny modell for barnevernets arbeid med undersøkelser.
Forslaget samsvarer med hvordan Færder utfører undersøkelser i dag, med unntak om forslaget i punkt 3 om 30 dagers frist i undersøkelsen. Det foretas en midtveisevaluering som inneholder samme punkter som i forslaget, men med mer fleksibilitet med tanke på tidspunkt da en undersøkelse kan vare opptil 3 måneder. Færder støtter forslaget med unntak av fristen på 30 dager og foreslår heller en formulering knyttet til underveis/midtveisevaluering.
Forslag 18. Utrede legalitetskontroll for frivillige plasseringer.
Forslaget omhandler å utrede om nemda skal foreta en legalitetskontroll ved frivillige plasseringer. Når tiltaket frivillige plasseringer benyttes i barneverntjenesten er det i samarbeid med foreldrene og ofte brukt som et midlertidig tiltak. Ved å innføre at nemda skal legalitetskontrollere vedtakene vil det både påføre nemdene merarbeid (og potensielt lengre ventetid på nemndsbehandlinger) samt at noe av kontrollen tas vekk fra foreldrene i slike situasjoner. Dersom det oppstår uenighet mellom barneverntjenesten og foreldrene og en plassering videreføres uten samtykke behandles det alltid i nemda. Færder støtter derfor ikke forslaget.
Forslag 19. Utrede bruk av samtaleprosess ved frivillig plassering.
Ved frivillige plasseringer er det et samtykkende samarbeid mellom barneverntjenesten og foreldre/parter over 15 år. Det er derfor ikke nødvendig slik Færder vurderer det å benytte samtaleprosess i slike situasjoner. Dette vil kunne skape unødvendig lang ventetid på andre saker hvor samtaleprosess vil være et godt tilbud. Færder støtter ikke forslaget.
Forslag 23 og 86. Tverrfaglig spesialistvurdering av barn som akuttplasseres og krav om tverrfaglige spesialistvurderinger i komplekse og krevende saker.
Forslaget omhandler å bygge opp egne fagmiljøer i bufetat (statlig barnevern) som skal vurdere komplekse og krevende saker, samt saker der barnet akuttplasseres utenfor hjemmet (frivillig og tvang). Videre står det i forslaget at fagmiljøene bør besitte barneverns-og sosialfaglig kompetanse, samt kompetanse innenfor psykologi. Kommunale barneverntjenester utfører i dag som en del av tjenestene det som er forslått her, men det er ikke alle barneverntjenester som har egne psykologer i tjenesten. Færder støtter ikke forslaget om å bygge opp kompetansemiljøene utenfor barnevernet og dermed flytte kompetanse fra kommunen og over til staten. Færder ønsker en utredning knyttet til å styrke kompetansemiljøene i de kommunale tjenestene ved å flytte ressurser fra det statlige barnevernet til det kommunale.
Forslag 24. Frister for saksbehandling ved frivillige plasseringer
Det er foreslått at barneverntjenesten må ta stilling til barnets fremtidig omsorgssituasjon innen 6 uker etter akuttvedtak. Færder vurderer at det er fort kort tid og viser til at undersøkelser har en frist på inntil 3 måneder. Ved noen frivillige plasseringer er familien ukjent for barnevernet og det vil kunne ta lengre tid enn 6 uker å sikre en god nok avklaring på videre tiltak. Færder støtter ikke forslaget.
Forslag 37. Nemda må legge føringer for plasseringssted
Forslaget innebærer at nemda skal legge føringer for hvilke hensyn som må ivaretas ved valg av plasseringssted. Færder erfarer at barneverntjenesten er den instansen som best kjenner barnet og familien og som derfor har størst grunnlag for å gi en barnevernfaglig vurdering knyttet til hva det enkelte barnet trenger i et plasseringssted. Færder støtter ikke forslaget.
Forslag 43. Tilgangen til å benytte sakkyndig avgrenses til nemd og domstol.
Her vises det til forslaget om å bygge opp fagmiljøer i bufetat (jf. forslag 86). Færder erfarer at familier som står i komplekse og vanskelig situasjoner er i behov av at tiltakene og utredningene kan komme raskt i gang noe som krever fleksibilitet og tilgjengelighet. Det vil ikke styrke familienes rettsikkerhet dersom barneverntjenesten ikke raskt kan iverksette sakkyndige utredninger, men at de må utføres knyttet til rettsbehandling eller at familier må i kø hos statlige fagmiljø.
Færder støtter ikke forslaget.
Forslag 71. Ny ordning med oppvekstadopsjon
Færder vurderer at forslag vil bidra til å styrke rettsikkerheten til barn som har bodd lenge i fosterhjem og at tiltaket vil kunne bidra til å skape ro og trygghet for barna. Færder støtter forslaget.
Forslag 81. Representasjon i ettervernsfasen
Forslaget om at barnerepresentantsordning (BRO) bør gjelder i hele ettervernsfasen vil kunne styrke rettsikkerheten til ungdommen. Det er et forslag om at ungdom som har bodd i tiltak utenfor hjemmet får bistand av advokat når de nærmere seg i 18 år i påvente av at BRO iverksettes. Færder ber om at det vurderes å utvide ordningen til å gjelde alle som er i behov av ettervern. Videre bør det følge med øremerkede midler til kommunen.
Forslag 87. Utredning av ansvarsoverføring
Her er forslaget å utrede om ansvaret for barneverntjenestens oppgaver skal flyttes fra kommune til stat. Færder var en av tre forsøkskommuner som overtok ansvaret for oppgavene på barnevernfeltet. Erfaringene fra forsøket var at det var minimalt med ventetid på fosterhjem (siste rapport fra bufetat viste til at 200 barn venter på fosterhjem fra bufetat (statlig barnevern) i Norge). Videre fikk ungdom som trengte institusjonsplass større grad av medvirkning i valg av institusjon. Færder ber om at det vurderes en utredning av å flytte ressursene og oppgavene fra staten til kommunen. Familier i krise trenger et barnevern som er faglig kompetent, fleksibelt, tilgjengelig og som kan finne gode, lokale løsninger og da må tjenesten ligge nær befolkningen og ikke byråkratiseres inn i staten. Forslaget støttes ikke.
Forslag 88. Regionale fagmiljøer som kan bistå kommunene.
Færder vurderer at det her bør utredes en fleksibel løsning slik at de kommunene som ønsker å bygge opp fagmiljøet i egen tjenesten får tilført midler og at små kommuner som ønsker dette som en statlig tjeneste kan få det.
Forslag 89. Mer ensartede og forpliktende andrelinjetilbud fra Bufetat.
Forslaget innebærer å flytte utrednings- og kartleggingstjenester fra kommunen til bufetat før barneverntjenesten fatter beslutninger om hvilke tiltak som skal iverksettes og før barneverntjenesten tar stilling til en eventuell plassering. Basert på Færders erfaring med samarbeid med bufetat er ikke dette er forslag som vil styrke barnets- og familiens rett til medvirkning, og dermed heller ikke rettsikkerhet.
Løsningen er ikke å flytte kompetanse vekk fra barnets nærmiljø. Sårbare familier trenger fleksible, tilgjengelige og nære tjenester. Man bør isteden utrede muligheten for å flytte ressurser fra staten til kommunen og se på resultatene fra da Færder deltok i forsøket. Forslaget støttes ikke.
NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid er en omfattende NOU som har hatt i oppdrag å se på tiltak som kan styrke rettsikkerheten til familier som kommer i kontakt med barnevernet. I NOU’en er det foreslått til sammen 118 forslag. Færder vil derfor ikke kommentere alle forslagene, men har valgt å kommentere følgende;
Forslag 1. Utprøving og etablering av en Barnerepresentantsordning (BRO)
BRO er foreslått som en ordning som skal erstatte tillitsperson, talsperson og tilsynsperson. Færder vurderer at det kan være hensiktsmessig at barna får færre personer å forholde seg til, men støtter ikke en ordning hvor den funksjonen legges til det statlige barnevernet. Det vil også være viktig å sikre en god kontakt og relasjon mellom barnet og kontaktpersonen i barnevernet, dette er lite hensynstatt i forslaget. Forslaget støttes derfor ikke slik det er presentert nå.
Forslag 13. Ny modell for barnevernets arbeid med undersøkelser.
Forslaget samsvarer med hvordan Færder utfører undersøkelser i dag, med unntak om forslaget i punkt 3 om 30 dagers frist i undersøkelsen. Det foretas en midtveisevaluering som inneholder samme punkter som i forslaget, men med mer fleksibilitet med tanke på tidspunkt da en undersøkelse kan vare opptil 3 måneder. Færder støtter forslaget med unntak av fristen på 30 dager og foreslår heller en formulering knyttet til underveis/midtveisevaluering.
Forslag 18. Utrede legalitetskontroll for frivillige plasseringer.
Forslaget omhandler å utrede om nemda skal foreta en legalitetskontroll ved frivillige plasseringer. Når tiltaket frivillige plasseringer benyttes i barneverntjenesten er det i samarbeid med foreldrene og ofte brukt som et midlertidig tiltak. Ved å innføre at nemda skal legalitetskontrollere vedtakene vil det både påføre nemdene merarbeid (og potensielt lengre ventetid på nemndsbehandlinger) samt at noe av kontrollen tas vekk fra foreldrene i slike situasjoner. Dersom det oppstår uenighet mellom barneverntjenesten og foreldrene og en plassering videreføres uten samtykke behandles det alltid i nemda. Færder støtter derfor ikke forslaget.
Forslag 19. Utrede bruk av samtaleprosess ved frivillig plassering.
Ved frivillige plasseringer er det et samtykkende samarbeid mellom barneverntjenesten og foreldre/parter over 15 år. Det er derfor ikke nødvendig slik Færder vurderer det å benytte samtaleprosess i slike situasjoner. Dette vil kunne skape unødvendig lang ventetid på andre saker hvor samtaleprosess vil være et godt tilbud. Færder støtter ikke forslaget.
Forslag 23 og 86. Tverrfaglig spesialistvurdering av barn som akuttplasseres og krav om tverrfaglige spesialistvurderinger i komplekse og krevende saker.
Forslaget omhandler å bygge opp egne fagmiljøer i bufetat (statlig barnevern) som skal vurdere komplekse og krevende saker, samt saker der barnet akuttplasseres utenfor hjemmet (frivillig og tvang). Videre står det i forslaget at fagmiljøene bør besitte barneverns-og sosialfaglig kompetanse, samt kompetanse innenfor psykologi. Kommunale barneverntjenester utfører i dag som en del av tjenestene det som er forslått her, men det er ikke alle barneverntjenester som har egne psykologer i tjenesten. Færder støtter ikke forslaget om å bygge opp kompetansemiljøene utenfor barnevernet og dermed flytte kompetanse fra kommunen og over til staten. Færder ønsker en utredning knyttet til å styrke kompetansemiljøene i de kommunale tjenestene ved å flytte ressurser fra det statlige barnevernet til det kommunale.
Forslag 24. Frister for saksbehandling ved frivillige plasseringer
Det er foreslått at barneverntjenesten må ta stilling til barnets fremtidig omsorgssituasjon innen 6 uker etter akuttvedtak. Færder vurderer at det er fort kort tid og viser til at undersøkelser har en frist på inntil 3 måneder. Ved noen frivillige plasseringer er familien ukjent for barnevernet og det vil kunne ta lengre tid enn 6 uker å sikre en god nok avklaring på videre tiltak. Færder støtter ikke forslaget.
Forslag 37. Nemda må legge føringer for plasseringssted
Forslaget innebærer at nemda skal legge føringer for hvilke hensyn som må ivaretas ved valg av plasseringssted. Færder erfarer at barneverntjenesten er den instansen som best kjenner barnet og familien og som derfor har størst grunnlag for å gi en barnevernfaglig vurdering knyttet til hva det enkelte barnet trenger i et plasseringssted. Færder støtter ikke forslaget.
Forslag 43. Tilgangen til å benytte sakkyndig avgrenses til nemd og domstol.
Her vises det til forslaget om å bygge opp fagmiljøer i bufetat (jf. forslag 86). Færder erfarer at familier som står i komplekse og vanskelig situasjoner er i behov av at tiltakene og utredningene kan komme raskt i gang noe som krever fleksibilitet og tilgjengelighet. Det vil ikke styrke familienes rettsikkerhet dersom barneverntjenesten ikke raskt kan iverksette sakkyndige utredninger, men at de må utføres knyttet til rettsbehandling eller at familier må i kø hos statlige fagmiljø.
Færder støtter ikke forslaget.
Forslag 71. Ny ordning med oppvekstadopsjon
Færder vurderer at forslag vil bidra til å styrke rettsikkerheten til barn som har bodd lenge i fosterhjem og at tiltaket vil kunne bidra til å skape ro og trygghet for barna. Færder støtter forslaget.
Forslag 81. Representasjon i ettervernsfasen
Forslaget om at barnerepresentantsordning (BRO) bør gjelder i hele ettervernsfasen vil kunne styrke rettsikkerheten til ungdommen. Det er et forslag om at ungdom som har bodd i tiltak utenfor hjemmet får bistand av advokat når de nærmere seg i 18 år i påvente av at BRO iverksettes. Færder ber om at det vurderes å utvide ordningen til å gjelde alle som er i behov av ettervern. Videre bør det følge med øremerkede midler til kommunen.
Forslag 87. Utredning av ansvarsoverføring
Her er forslaget å utrede om ansvaret for barneverntjenestens oppgaver skal flyttes fra kommune til stat. Færder var en av tre forsøkskommuner som overtok ansvaret for oppgavene på barnevernfeltet. Erfaringene fra forsøket var at det var minimalt med ventetid på fosterhjem (siste rapport fra bufetat viste til at 200 barn venter på fosterhjem fra bufetat (statlig barnevern) i Norge). Videre fikk ungdom som trengte institusjonsplass større grad av medvirkning i valg av institusjon. Færder ber om at det vurderes en utredning av å flytte ressursene og oppgavene fra staten til kommunen. Familier i krise trenger et barnevern som er faglig kompetent, fleksibelt, tilgjengelig og som kan finne gode, lokale løsninger og da må tjenesten ligge nær befolkningen og ikke byråkratiseres inn i staten. Forslaget støttes ikke.
Forslag 88. Regionale fagmiljøer som kan bistå kommunene.
Færder vurderer at det her bør utredes en fleksibel løsning slik at de kommunene som ønsker å bygge opp fagmiljøet i egen tjenesten får tilført midler og at små kommuner som ønsker dette som en statlig tjeneste kan få det.
Forslag 89. Mer ensartede og forpliktende andrelinjetilbud fra Bufetat.
Forslaget innebærer å flytte utrednings- og kartleggingstjenester fra kommunen til bufetat før barneverntjenesten fatter beslutninger om hvilke tiltak som skal iverksettes og før barneverntjenesten tar stilling til en eventuell plassering. Basert på Færders erfaring med samarbeid med bufetat er ikke dette er forslag som vil styrke barnets- og familiens rett til medvirkning, og dermed heller ikke rettsikkerhet.
Løsningen er ikke å flytte kompetanse vekk fra barnets nærmiljø. Sårbare familier trenger fleksible, tilgjengelige og nære tjenester. Man bør isteden utrede muligheten for å flytte ressurser fra staten til kommunen og se på resultatene fra da Færder deltok i forsøket. Forslaget støttes ikke.