Det humanistiske fakultet ved NTNU

Det humanistiske fakultet er vertsfakultet for NTNUs studieprogrammer i utøvende musikk, musikkteknologi og musikkvitenskap. Vi har allerede begynt å tilpasse oss de endringene og behovene NOU 2025:7 Musikklandet peker på, spesifikt i kapittel 12 om høyere utdanning og kapittel 13 om kompetansebehov. Vårt Institutt for musikk sin strategi for perioden 2026–2035 bygger på en helhetlig forståelse av musikkens rolle i samfunnet og utdanningens ansvar for å utvikle både spesialister og generalister. Her ses ikke fordypning og bredde som motsetninger, men som gjensidig forsterkende prinsipper i utdanningen.

Gjennom tverrfaglige prosjekter, samarbeid med teknologimiljøer og integrering av kunstnerisk utviklingsarbeid i undervisningen, legger instituttet til rette for at studentene skal kunne navigere i et arbeidsliv preget av fleksibilitet, et mangesidig arbeidsliv og teknologisk endring. Det er satt i gang tiltak for å styrke entreprenørskap, prosjektledelse og digital kompetanse, og instituttet jobber for å muliggjøre utforskning av KI og interaktiv teknologi i kunstnerisk praksis. Samtidig utvikler de undervisning og forskningsprosjekter som bygger kompetanse på samfunnsrelevant kunnskap om menneskets musikk-kultur, med vekt på musikkens rolle i det grønne skiftet, demokratisk deltakelse, folkehelse og sosialt fellesskap.

Dette arbeidet er forankret i instituttets strategiarbeid og speiler anbefalingene i Musikklandet om å styrke musikkens funksjon som samfunnskraft. Instituttet vil bruke NOU-en aktivt som faglig referanse og strategisk verktøy i dialog med ledelse, myndigheter og samarbeidspartnere.

NOU-en gir en bred og inkluderende forståelse av musikeryrket, noe vi støtter. Arbeidslivet er i rask endring, og det stilles økte krav til fleksibilitet, tverrfaglighet og teknologisk forståelse. NTNUs Institutt for musikk har som mål å utdanne kandidater som kan kombinere kunstnerisk, pedagogisk og teknologisk kompetanse, og bidra i sammensatte og samfunnsrelevante yrkesroller: fra utøvende musikere til utdanning og kultur, helse, politikk, teknologi og offentlig forvaltning.

Dette samsvarer med NOU-ens vektlegging av musikkens rolle i identitet, fellesskap, stedsutvikling og samfunnsbygging (kap. 3 og 4).

Vi deler NOU-ens refleksjoner om akademiseringens konsekvenser, men etterlyser en mer nyansert fremstilling. Den norske modellen for kunstnerisk utviklingsarbeid gir rom for alternative refleksjonsformer – som audiovisuelle, poetiske og performative uttrykk – og representerer en motvekt til akademiseringspresset i andre land. Dette særpreget bør fremheves som en styrke i det norske systemet.

NOU-en peker på hvordan teknologi og KI endrer musikklivet (kap. 6 og 13). Vi mener at høyere musikkutdanning må ta en aktiv rolle i å forberede studentene på denne virkeligheten.

Det humanistiske fakultet ser NOU 2025:7 Musikklandet som et viktig bidrag til å styrke musikkens plass i norsk samfunnsliv. Vi håper våre innspill kan bidra til en politikk som sikrer bærekraftige rammer for høyere musikkutdanning og utvikler musikkens rolle som kunst, kunnskap og samfunnskraft.

Vi oppfordrer departementet til å følge opp NOU-ens anbefalinger med konkrete tiltak, særlig innen finansiering, rekruttering og tverrfaglig kompetanseutvikling. Vi stiller oss gjerne til disposisjon for videre dialog om hvordan utdanningene kan utvikles i tråd med Musikklandets visjoner.