Stiftelsen Kirkens Familievern takker for muligheten til å komme med høringsuttalelse til NOU 2023:7.
Det er svært positivt at det er gjort en så grundig gjennomgang av barns rettssikkerhet innenfor barnevernet. Barn kommer i vanskelige situasjoner på grunn av voksnes handlinger. Fellesskapets bistand må ha som oppgave å sikre alle sider av deres liv, og rettssikkerheten deres er avgjørende.
Familievernet er en egen statlig, lovpålagt tjeneste, jf lov om familievernkontorer. Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Vi er en høykompetent tjeneste og vi arbeider systemisk. Kjerneoppgaven er å drive par- og familieterapi.
Det er frivillig og gratis å komme til oss, og tjenesten har en åpenbart forebyggende funksjon, blant annet for å hindre at konflikter utvikler seg på en måte som fører til at barnevernet må inn.
Det er ikke familievernkontor i alle kommuner i landet. Ofte dekker ett kontor opp til 10 kommuner, og gjerne med bare 4-5 terapeuter. Til en viss grad avhjelpes situasjonen ved at ansatte i familievernet har såkalte utekontor i noen utvalgte kommuner for at det skal bli kortere reisevei for familier. Det sier seg likevel selv at det er begrensninger i omfang av tjenesten, særlig siden det ikke er noe pålegg om å ha slike kontor. Samtidig er det vanskelig å få time i sentrale strøk, som f eks i Oslo, fordi pågangen er stor. Dette betyr at det i dag er stor variasjon i hvor lett tilgjengelig familievernet er. Det er svært beklagelig.
Familievernkontorene samarbeider godt med de fleste kommuner. Det varierer ofte hvilken instans en samarbeider med fordi det er store forskjeller fra kommune til kommune om hvilken komptanse de har og hvordan de er organisert. Vår egen kapasitet kan også sette begrensninger på hvor omfattende samarbeidet er. (I NOU’en vises det til at det i begrenset grad er et samarbeid mellom familievern og barnevern. Denne uttalelsen bygger imidlertid på en undersøkelse fra 2015, og framstår som noe utdatert.)
Familievernet får ofte tildelt oppgaven med støttet tilsyn gjennom beslutning i retten. Dette er svært arbeidskrevende oppdrag som kan kreve reising og oppmøte utenom arbeidstid. Samtidig er dette ikke en oppgave som kan sies å være i nærheten av å være en del av kjernevirksomheten vår. Det er heller ikke mulig å planlegge denne aktiviteten siden vedtak fattes utenfor vår kontroll. Familievernet har et sterkt ønske om at dette organiseres utenom vår tjeneste slik at støttet tilsyn ikke går på beskostning av dem vi først og fremst er til for. I noen regioner i Bufetat gjennomføres og finansieres støttet tilsyn utenom familivernkontorenes drift. Det mener vi er en god løsning som bør følges av alle regioner.
NOU 2023:7 har ikke mange referanser til familievernet. Imidlertid foreslås det at en skal vurdere at familievernet skal få oppgaven med å drive oppsøkende virksomhet og ha ansvar for å sørge for et tilbud til foreldre i den første fasen etter en omsorgsovertakelse.
Vi vil framheve utvalgets egne vurderinger av hvilke ulemper det medfører.
Familievernet er en utpreget forebyggende tjeneste. Samtidig er det frivillig å komme til oss. (Bortsett fra meklingsoppdraget.) En evt omlegging vil gå direkte ut over kjernevirksomheten i familievernet på samme måte som for støttet tilsyn. Vi er bekymret for at en omlegging som foreslått vil føre til manglende tillit til familieverntjenesten. Omleggingen vil også utarme familieverntjenesten ressursmessig.
Vi kan ikke støtte dette forslaget.
I 2020 kom familievernutvalget med sin NOU 2020:19 Om familietjenesten. Denne NOU’en gir en svært god innsikt i familievernets oppgaver og utfordringer. Vi venter på at departementet skal følge opp denne utredningen og har avgitt en egen, omfattene høringsuttalelse til den. Av viktig forslag er en opptrappingsplan for familievernet, større geografisk utbredelse og styrking av kjernevirksomheten.
Det er svært positivt at det er gjort en så grundig gjennomgang av barns rettssikkerhet innenfor barnevernet. Barn kommer i vanskelige situasjoner på grunn av voksnes handlinger. Fellesskapets bistand må ha som oppgave å sikre alle sider av deres liv, og rettssikkerheten deres er avgjørende.
Familievernet er en egen statlig, lovpålagt tjeneste, jf lov om familievernkontorer. Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Vi er en høykompetent tjeneste og vi arbeider systemisk. Kjerneoppgaven er å drive par- og familieterapi.
Det er frivillig og gratis å komme til oss, og tjenesten har en åpenbart forebyggende funksjon, blant annet for å hindre at konflikter utvikler seg på en måte som fører til at barnevernet må inn.
Det er ikke familievernkontor i alle kommuner i landet. Ofte dekker ett kontor opp til 10 kommuner, og gjerne med bare 4-5 terapeuter. Til en viss grad avhjelpes situasjonen ved at ansatte i familievernet har såkalte utekontor i noen utvalgte kommuner for at det skal bli kortere reisevei for familier. Det sier seg likevel selv at det er begrensninger i omfang av tjenesten, særlig siden det ikke er noe pålegg om å ha slike kontor. Samtidig er det vanskelig å få time i sentrale strøk, som f eks i Oslo, fordi pågangen er stor. Dette betyr at det i dag er stor variasjon i hvor lett tilgjengelig familievernet er. Det er svært beklagelig.
Familievernkontorene samarbeider godt med de fleste kommuner. Det varierer ofte hvilken instans en samarbeider med fordi det er store forskjeller fra kommune til kommune om hvilken komptanse de har og hvordan de er organisert. Vår egen kapasitet kan også sette begrensninger på hvor omfattende samarbeidet er. (I NOU’en vises det til at det i begrenset grad er et samarbeid mellom familievern og barnevern. Denne uttalelsen bygger imidlertid på en undersøkelse fra 2015, og framstår som noe utdatert.)
Familievernet får ofte tildelt oppgaven med støttet tilsyn gjennom beslutning i retten. Dette er svært arbeidskrevende oppdrag som kan kreve reising og oppmøte utenom arbeidstid. Samtidig er dette ikke en oppgave som kan sies å være i nærheten av å være en del av kjernevirksomheten vår. Det er heller ikke mulig å planlegge denne aktiviteten siden vedtak fattes utenfor vår kontroll. Familievernet har et sterkt ønske om at dette organiseres utenom vår tjeneste slik at støttet tilsyn ikke går på beskostning av dem vi først og fremst er til for. I noen regioner i Bufetat gjennomføres og finansieres støttet tilsyn utenom familivernkontorenes drift. Det mener vi er en god løsning som bør følges av alle regioner.
NOU 2023:7 har ikke mange referanser til familievernet. Imidlertid foreslås det at en skal vurdere at familievernet skal få oppgaven med å drive oppsøkende virksomhet og ha ansvar for å sørge for et tilbud til foreldre i den første fasen etter en omsorgsovertakelse.
Vi vil framheve utvalgets egne vurderinger av hvilke ulemper det medfører.
Familievernet er en utpreget forebyggende tjeneste. Samtidig er det frivillig å komme til oss. (Bortsett fra meklingsoppdraget.) En evt omlegging vil gå direkte ut over kjernevirksomheten i familievernet på samme måte som for støttet tilsyn. Vi er bekymret for at en omlegging som foreslått vil føre til manglende tillit til familieverntjenesten. Omleggingen vil også utarme familieverntjenesten ressursmessig.
Vi kan ikke støtte dette forslaget.
I 2020 kom familievernutvalget med sin NOU 2020:19 Om familietjenesten. Denne NOU’en gir en svært god innsikt i familievernets oppgaver og utfordringer. Vi venter på at departementet skal følge opp denne utredningen og har avgitt en egen, omfattene høringsuttalelse til den. Av viktig forslag er en opptrappingsplan for familievernet, større geografisk utbredelse og styrking av kjernevirksomheten.