Vedtak/Oslo kommunes høringsuttalelse :
Byråd for byutvikling avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse:
Oslo kommune har mange roller, som utbyggere, forvaltere, grunneiere og myndighetsutøvere. Innenfor disse rollene bestiller kommunen en stor mengde ulike typer av grunnundersøkelser og naturfareutredninger hvert år.
Oslo kommune er positive til at det blir pliktig å rapportere inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger. Det er kostbare vurderinger og undersøkelser som utføres og kommunen mener det er et viktig samfunnsoppdrag å legge til rette for å kunne gjenbruke informasjon som kommunen har hentet inn. Kommunen deler i dag geotekniske undersøkelser gjennom NADAG og har positiv erfaring med både å dele data og gjenbruke data fra NADAG. Plikten bør utvides til å også gjelde berggrunns-undersøkelser og geofysiske undersøkelser i sterkt urbaniserte områder, overvannsvurderinger og tiltak som sikrer mot naturfarer.
Høringsnotatet nevner at en offentlig tilgjengelig database med all geoteknisk informasjon vil kunne ha en merverdi også for andre samfunnssektorer. Byantikvaren i Oslo bekrefter at slike geotekniske undersøkelser i enkelte tilfeller har vist seg nyttige i områder hvor det er behov for vurdering av arkeologisk funnpotensial før arealet er tilgjengelig for en fullverdig arkeologisk undersøkelse av undergrunnen. I Oslo har det vært aktuelt i Bjørvika, hvor geotekniske prøver har avdekket stratigrafien og dermed hvilke dybder det kan finnes funnførende lag av automatisk fredete kulturminner og/eller skipsfunn.
Innspill til datainnsamling – behov for standardisering og spesifisering av innmeldingsløsninger
Oslo kommune mener det er viktig at det legges opp til at den informasjon som skal meldes inn har en reell gjenbruksverdi. Kommunen har erfaring fra at det blir lite reelt gjenbruk og mulighetene for å analysere resultater fra utførte undersøkelser blir veldig begrenset hvis resultatene bare er tilgjengelige i rapporter i for eksempel PDF-format. Visualisering i kart og videre analyse av dataene med GIS-verktøy krever at resultatene er tilgjengelige som attributter knyttet til geometrien. Det er ikke nok å vite at det er laget en rapport for et område og lenke til denne. Attributtene bør standardiseres der det er mulig slik at det blir lettere å gruppere.
Oslo kommune mener det må settes i gang et nasjonalt standardiseringsarbeid med utarbeiding av en registreringsinstruks eller veileder som spesifiserer hva som skal registreres, hvordan dataene er kommet frem, kvalitet på både data og analyser, hvilke formater som skal leveres og så videre. Det bør også utarbeides medfølgende produktspesifikasjoner. En gjennomgang av eksisterende materiale viser at det finnes en del produktspesifikasjoner, men de er ikke komplette for dette nye formålet.
Oslo kommune har god erfaring med havnedataprosjektet som har realisert en produktspesifikasjon inkludert en registreringsinstruks i godt samarbeid med alle aktører i bransjen. Det er avgjørende at både produsenter av data, programvareleverandører og ulike brukere av data som utbyggere, forvaltere, beslutningstagere og så videre er representert i et slikt standardiseringsarbeid.
Innspill til kapitel 9.3 – grunnundersøkelser som ikke foreslås omfattet av innmeldingsplikten
Oslo kommune noterer at det er flere typer av grunnundersøkelser som ikke medtas i rapporteringsplikten, selv om det for eksempel finnes en landsdekkende database over geofysiske undersøkelser hos NGU og det vurderes om slike undersøkelser skal omfattes av rapporteringsordningen på et senere tidspunkt.
I urbane områder der det utføres mange parallelle og komplekse prosjekter vil det være av stor verdi å også ha tilgang til geofysiske undersøkelser og bergrunnundersøkelser ved planlegging av nye prosjekter. Oslo kommune anbefaler at det vurderes om det kan innføres pliktig innmelding av geofysiske undersøkelser og berggrunnsundersøkelser i urbane områder. Det anbefales at de blir tilgjengelige i hensiktsmessige dataformat slik at de kan gjenbrukes på en effektiv måte.
For områder utenfor byggesonen og som ikke er svært påvirket av andre nyere tiltak, har blant annet georadar vist seg som en nyttig metode som del av arkeologiske undersøkelser etter KML § 9, og en ytterligere tilgjengeliggjøring av slike eksisterende data vil derfor i enkelte tilfeller kunne ha en effektiviserende og kostnadsreduserende effekt for samfunnet. Oslo kommune anbefaler derfor at Staten på sikt bidrar til at også slike undersøkelser blir gjort allment tilgjengelig.
Grunnvannsundersøkelser og hydrogeologiske undersøkelser skal ifølge høringsinnspillet ikke rapporteres inn. Samtidig skal resultatene fra poretrykksmålere leveres inn etter gjeldende produktspesifikasjoner. Det kan bli komplekst å skille på hva som er pliktig å leveres inn og hva som ikke er pliktig. Oslo kommune ber om at dette gjøres så tydelig som mulig. Utydelige spesifikasjoner og innmeldingsløsninger vil lede til forvirring og dermed stor risiko for at data ikke leveres inn til tross for at det er pliktig. Oslo kommune ønsker at all informasjon som er relevant for å håndtere utbygging i områder som er sensitive for setninger gjøres innmeldingspliktige.
Innspill til kapitel 10.4 – hva som omfattes av innmeldingsplikt for naturfareutredninger
Tidligere i denne uttalelsen er påpekt behov for en nasjonal prosess for standardisering og spesifisering av hvilke data som skal leveres om naturfarer. Her kommer mer spesifikke innspill på hvilke data fra naturfareutredninger kommunen mener er viktige. Dette er ikke en uttømmende liste. Oslo kommune deltar gjerne i en nasjonal prosess for standardisering.
Oslo kommune mener at en av de mest effektive kvalitetskontrollene av utførte naturfareutredninger vil være å dele data som underbygger vurderingene og konklusjonene i en kartløsning. Dette vil også hjelpe til å gjøre vurderinger av naturfarer sammenlignbare og det vil være lettere å se ulike naturfarekartlegginger i sammenheng.
Informasjon om kvalitet, datagrunnlag og premisser som er brukt i beregninger er eksempler på informasjon som bør knyttes til kartobjektene om naturfarer.
Her vises til vurdering av flomfare som et eksempel. Høringsnotatet nevner at det kan være aktuelt å tilpasse innmeldingsløsningen slik at også andre digitale kartprodukter knyttet til flomutredningen kan levere inn frivillig. Oslo kommune mener at flomberegninger med hastighet og dybde, tverrprofiler, analyseområdet og flomvannstander også bør leveres inn som digitalt kartgrunnlag. Dette vil komme frem av rapportene, men om disse opplysningene er tilgjengelig i kart vil de være langt mer tilgjengelig. Det vil være svært nyttig informasjon for kommuner, men
også for konsulenter som vil få oversikt over hva som er gjort tidligere og hvilke flomvannføringer som er lagt til grunn oppstrøms og nedstrøms som kan brukes inn i egne beregninger. Oslo kommune mener det er først når man får åpenhet om dette at man muliggjør for en reell kontroll og gjenbruk av utførte vurderinger.
Informasjon om naturfarer henger tett sammen med om det er utført sikringstiltak, samt vedlikeholdsbehov på dem. Oslo kommune mener det er essensielt å registrere sikringstiltak og naturfarer på en måte som gjør at det er lett å finne ut av om området er sikret og hvor det er mulig å få informasjon om status for vedlikehold på sikringstiltakene.
Det kommer ikke klart frem av forslaget når, av hvem og hvordan erosjon skal meldes inn. Erosjon er dynamisk og kan også oppstå på steder der det ikke tidligere har vært tegn til erosjon. Det bør derfor ikke være mulig å friskmelde et område for erosjon for evig tid.
Oslo kommune ønsker at det også redegjøres for hvordan historiske data skal håndteres.
Behov for innmeldingsplikt av overvannsutredninger og etablerte overvannstiltak
Overvann er en av de mest dominerende naturfarene i Oslo og utredninger av overvann bør inkluderes i innmeldingsplikten. Overvann kan være en utløsende faktor for erosjon og skred – slik som i Gjerdrum.
Flom i vassdragene i Oslo er i stor grad forårsaket av nedbør og forholdet til overvann og overvannshåndtering er derfor essensielt. Flomvannføringen vil påvirkes av hvor mye og hvor fort overvann slippes til vassdraget, det vil si hvor overvannsløsningene plasseres og hvor mye de bidrar.
Overvann i flomveier, som ofte følger historiske bekker og vassdrag, er en vesentlig fare, spesielt i byområder. I tillegg til skader på hus og infrastruktur kan store vannmengder i fordypninger og stor vannføring i flomveier utgjøre en fare for liv og helse.
Oslo kommune har basert på midler fra klimatilpasningstilskudd utarbeidet en rapport som kan være underlaget for hva og hvordan tiltak innen overvannshåndtering skal dokumenteres/rapporteres .
Innspill til kapitel 11.6 – håndheving av ordningen
I høringsnotatet er det ikke redegjort for hvordan NVE og NGU skal innhente informasjon om hvor og når det utføres geotekniske boringer og naturfareutredninger. NVE er en høringsinstans for detaljreguleringsplaner og får derigjennom en mulighet å hente inn informasjon om at naturfarer er utredet. Det er dog viktig å være oppmerksom på at det utføres både geotekniske boringer og utredninger av naturfarer i andre deler av plan- og bygningsprosessen, der hverken NVE eller NGU er en del av saksbehandlingen .
Innspill til kapitel 15.1 – økonomiske og administrative konsekvenser
Oslo kommune ser at eventuelle kostnader knyttet til gjennomføring av forslaget vil være en del av de kostnader som fagkonsulenter som kommunen anskaffer eller leier inn vil ha med i tilbud og faktureringsgrunnlag. Det kan bety at konsulentoppdrag vil bli dyrere enn i dag.
Byråd for byutvikling avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse:
Oslo kommune har mange roller, som utbyggere, forvaltere, grunneiere og myndighetsutøvere. Innenfor disse rollene bestiller kommunen en stor mengde ulike typer av grunnundersøkelser og naturfareutredninger hvert år.
Oslo kommune er positive til at det blir pliktig å rapportere inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger. Det er kostbare vurderinger og undersøkelser som utføres og kommunen mener det er et viktig samfunnsoppdrag å legge til rette for å kunne gjenbruke informasjon som kommunen har hentet inn. Kommunen deler i dag geotekniske undersøkelser gjennom NADAG og har positiv erfaring med både å dele data og gjenbruke data fra NADAG. Plikten bør utvides til å også gjelde berggrunns-undersøkelser og geofysiske undersøkelser i sterkt urbaniserte områder, overvannsvurderinger og tiltak som sikrer mot naturfarer.
Høringsnotatet nevner at en offentlig tilgjengelig database med all geoteknisk informasjon vil kunne ha en merverdi også for andre samfunnssektorer. Byantikvaren i Oslo bekrefter at slike geotekniske undersøkelser i enkelte tilfeller har vist seg nyttige i områder hvor det er behov for vurdering av arkeologisk funnpotensial før arealet er tilgjengelig for en fullverdig arkeologisk undersøkelse av undergrunnen. I Oslo har det vært aktuelt i Bjørvika, hvor geotekniske prøver har avdekket stratigrafien og dermed hvilke dybder det kan finnes funnførende lag av automatisk fredete kulturminner og/eller skipsfunn.
Innspill til datainnsamling – behov for standardisering og spesifisering av innmeldingsløsninger
Oslo kommune mener det er viktig at det legges opp til at den informasjon som skal meldes inn har en reell gjenbruksverdi. Kommunen har erfaring fra at det blir lite reelt gjenbruk og mulighetene for å analysere resultater fra utførte undersøkelser blir veldig begrenset hvis resultatene bare er tilgjengelige i rapporter i for eksempel PDF-format. Visualisering i kart og videre analyse av dataene med GIS-verktøy krever at resultatene er tilgjengelige som attributter knyttet til geometrien. Det er ikke nok å vite at det er laget en rapport for et område og lenke til denne. Attributtene bør standardiseres der det er mulig slik at det blir lettere å gruppere.
Oslo kommune mener det må settes i gang et nasjonalt standardiseringsarbeid med utarbeiding av en registreringsinstruks eller veileder som spesifiserer hva som skal registreres, hvordan dataene er kommet frem, kvalitet på både data og analyser, hvilke formater som skal leveres og så videre. Det bør også utarbeides medfølgende produktspesifikasjoner. En gjennomgang av eksisterende materiale viser at det finnes en del produktspesifikasjoner, men de er ikke komplette for dette nye formålet.
Oslo kommune har god erfaring med havnedataprosjektet som har realisert en produktspesifikasjon inkludert en registreringsinstruks i godt samarbeid med alle aktører i bransjen. Det er avgjørende at både produsenter av data, programvareleverandører og ulike brukere av data som utbyggere, forvaltere, beslutningstagere og så videre er representert i et slikt standardiseringsarbeid.
Innspill til kapitel 9.3 – grunnundersøkelser som ikke foreslås omfattet av innmeldingsplikten
Oslo kommune noterer at det er flere typer av grunnundersøkelser som ikke medtas i rapporteringsplikten, selv om det for eksempel finnes en landsdekkende database over geofysiske undersøkelser hos NGU og det vurderes om slike undersøkelser skal omfattes av rapporteringsordningen på et senere tidspunkt.
I urbane områder der det utføres mange parallelle og komplekse prosjekter vil det være av stor verdi å også ha tilgang til geofysiske undersøkelser og bergrunnundersøkelser ved planlegging av nye prosjekter. Oslo kommune anbefaler at det vurderes om det kan innføres pliktig innmelding av geofysiske undersøkelser og berggrunnsundersøkelser i urbane områder. Det anbefales at de blir tilgjengelige i hensiktsmessige dataformat slik at de kan gjenbrukes på en effektiv måte.
For områder utenfor byggesonen og som ikke er svært påvirket av andre nyere tiltak, har blant annet georadar vist seg som en nyttig metode som del av arkeologiske undersøkelser etter KML § 9, og en ytterligere tilgjengeliggjøring av slike eksisterende data vil derfor i enkelte tilfeller kunne ha en effektiviserende og kostnadsreduserende effekt for samfunnet. Oslo kommune anbefaler derfor at Staten på sikt bidrar til at også slike undersøkelser blir gjort allment tilgjengelig.
Grunnvannsundersøkelser og hydrogeologiske undersøkelser skal ifølge høringsinnspillet ikke rapporteres inn. Samtidig skal resultatene fra poretrykksmålere leveres inn etter gjeldende produktspesifikasjoner. Det kan bli komplekst å skille på hva som er pliktig å leveres inn og hva som ikke er pliktig. Oslo kommune ber om at dette gjøres så tydelig som mulig. Utydelige spesifikasjoner og innmeldingsløsninger vil lede til forvirring og dermed stor risiko for at data ikke leveres inn til tross for at det er pliktig. Oslo kommune ønsker at all informasjon som er relevant for å håndtere utbygging i områder som er sensitive for setninger gjøres innmeldingspliktige.
Innspill til kapitel 10.4 – hva som omfattes av innmeldingsplikt for naturfareutredninger
Tidligere i denne uttalelsen er påpekt behov for en nasjonal prosess for standardisering og spesifisering av hvilke data som skal leveres om naturfarer. Her kommer mer spesifikke innspill på hvilke data fra naturfareutredninger kommunen mener er viktige. Dette er ikke en uttømmende liste. Oslo kommune deltar gjerne i en nasjonal prosess for standardisering.
Oslo kommune mener at en av de mest effektive kvalitetskontrollene av utførte naturfareutredninger vil være å dele data som underbygger vurderingene og konklusjonene i en kartløsning. Dette vil også hjelpe til å gjøre vurderinger av naturfarer sammenlignbare og det vil være lettere å se ulike naturfarekartlegginger i sammenheng.
Informasjon om kvalitet, datagrunnlag og premisser som er brukt i beregninger er eksempler på informasjon som bør knyttes til kartobjektene om naturfarer.
Her vises til vurdering av flomfare som et eksempel. Høringsnotatet nevner at det kan være aktuelt å tilpasse innmeldingsløsningen slik at også andre digitale kartprodukter knyttet til flomutredningen kan levere inn frivillig. Oslo kommune mener at flomberegninger med hastighet og dybde, tverrprofiler, analyseområdet og flomvannstander også bør leveres inn som digitalt kartgrunnlag. Dette vil komme frem av rapportene, men om disse opplysningene er tilgjengelig i kart vil de være langt mer tilgjengelig. Det vil være svært nyttig informasjon for kommuner, men
også for konsulenter som vil få oversikt over hva som er gjort tidligere og hvilke flomvannføringer som er lagt til grunn oppstrøms og nedstrøms som kan brukes inn i egne beregninger. Oslo kommune mener det er først når man får åpenhet om dette at man muliggjør for en reell kontroll og gjenbruk av utførte vurderinger.
Informasjon om naturfarer henger tett sammen med om det er utført sikringstiltak, samt vedlikeholdsbehov på dem. Oslo kommune mener det er essensielt å registrere sikringstiltak og naturfarer på en måte som gjør at det er lett å finne ut av om området er sikret og hvor det er mulig å få informasjon om status for vedlikehold på sikringstiltakene.
Det kommer ikke klart frem av forslaget når, av hvem og hvordan erosjon skal meldes inn. Erosjon er dynamisk og kan også oppstå på steder der det ikke tidligere har vært tegn til erosjon. Det bør derfor ikke være mulig å friskmelde et område for erosjon for evig tid.
Oslo kommune ønsker at det også redegjøres for hvordan historiske data skal håndteres.
Behov for innmeldingsplikt av overvannsutredninger og etablerte overvannstiltak
Overvann er en av de mest dominerende naturfarene i Oslo og utredninger av overvann bør inkluderes i innmeldingsplikten. Overvann kan være en utløsende faktor for erosjon og skred – slik som i Gjerdrum.
Flom i vassdragene i Oslo er i stor grad forårsaket av nedbør og forholdet til overvann og overvannshåndtering er derfor essensielt. Flomvannføringen vil påvirkes av hvor mye og hvor fort overvann slippes til vassdraget, det vil si hvor overvannsløsningene plasseres og hvor mye de bidrar.
Overvann i flomveier, som ofte følger historiske bekker og vassdrag, er en vesentlig fare, spesielt i byområder. I tillegg til skader på hus og infrastruktur kan store vannmengder i fordypninger og stor vannføring i flomveier utgjøre en fare for liv og helse.
Oslo kommune har basert på midler fra klimatilpasningstilskudd utarbeidet en rapport som kan være underlaget for hva og hvordan tiltak innen overvannshåndtering skal dokumenteres/rapporteres .
Innspill til kapitel 11.6 – håndheving av ordningen
I høringsnotatet er det ikke redegjort for hvordan NVE og NGU skal innhente informasjon om hvor og når det utføres geotekniske boringer og naturfareutredninger. NVE er en høringsinstans for detaljreguleringsplaner og får derigjennom en mulighet å hente inn informasjon om at naturfarer er utredet. Det er dog viktig å være oppmerksom på at det utføres både geotekniske boringer og utredninger av naturfarer i andre deler av plan- og bygningsprosessen, der hverken NVE eller NGU er en del av saksbehandlingen .
Innspill til kapitel 15.1 – økonomiske og administrative konsekvenser
Oslo kommune ser at eventuelle kostnader knyttet til gjennomføring av forslaget vil være en del av de kostnader som fagkonsulenter som kommunen anskaffer eller leier inn vil ha med i tilbud og faktureringsgrunnlag. Det kan bety at konsulentoppdrag vil bli dyrere enn i dag.