Dato: 19.06.2023 Høringssvar fra bransjeforeningen Arbeid & Inkludering Bransjeforeningen Arbeid & Inkludering har mottatt "Høring om Forslag til endringer i tilleggsstønadsforskriften, tiltakspengeforskriften og forskrift om stønad til arbeids- og utdanningsreiser (regulering av kravtidspunkt og rett til etterbetaling for stønader etter arbeidsmarkedsloven mv.)". Etter det vi forstår av endringsforslagene, som er begrunnet ut fra en uttalelse fra Sivilombudet av 10. desember 2020, er dette endringer som vi ikke har noen merknader til. Vi har imidlertid merket oss at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser er rammefinansiert og dermed kan en slik finansieringsordning gi ulemper for stønadsmottakeren. Vi tenker oss her følgende situasjon: NAV innvilger en person et tiltakstilbud som er slik geografisk plassert at det medfører så store kostnader at man må ha stønad til arbeids/utdanningsreise NAV knytter også livsoppholdsytelsen, f.eks. Arbeidsavklaringspenger, til deltakelse i tiltaket. Altså at man risikerer å miste ytelsen sin om man ikke har full deltakelse på tiltaket Dersom NAV lokalt kommer i en situasjon hvor man ikke lenger har økonomisk ramme for å dekke stønaden til arbeid/utdanningsreise vil tiltaksdeltakeren ikke kunne delta på tiltaket og dermed stå i fare for å miste sine arbeidsavklaringspenger Dersom dette kan vise seg å være reellt, ikke minst i distrikts-Norge med lange reiseavstander, må man gi NAV klare føringer for at livsoppholdsytelsen i slike tilfeller ikke reduseres. Alternativ at denne stønaden finansieres som en overslagsbevilgning slik tilfellet er med arbeidsavklaringspenger. Dermed får man en kobling av ytelse og stønad som støtter opp om målet med arbeidsmarkedstiltaket – deltakelse i arbeidslivet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
