Vi viser til høringsbrev hvor OED ber om innspill til NVEs forslag til program for strategisk konsekvensutredning av nye områder til fornybar energiproduksjon til havs.
For at Norge skal nå sine utslippsmål, og samtidig legge til rette for industrivekst, er det behov for mye økt kraftproduksjon i Norge. Her vil vannkraft, vindkraft på land og solkraft bidra, men for å kunne dekke hele behovet vil havvind måtte spille en viktig rolle. For å kunne levere på regjeringens mål om å tildele 30 GW havvind innen 2040 er det viktig å komme i gang med nødvendige utredninger som grunnlag for åpning av flere områder. Det er viktig å legge opp til jevnlige utlysningsprosesser for å skape forutsigbarhet for aktører og fornuftig ressursutnyttelse i leverandørkjeder osv og for en balansert utvikling av kraftsystemet. Forutsigbarhet for de som skal bygge nødvendig nett på land for å kunne ta imot havvind er viktig. Prosessene for å planlegge og bygge nett kan være tidkrevende. Slik informasjon vil også være verdifull for lokalisering av ny industrivirksomhet for å tilrettelegge for best mulig ressursutnyttelse av kraftsystemet i sin helhet.
Utviklingen av nett til havs krever betydelig koordinering mellom nasjoner. Deler av norsk havvind vil knyttes til andre land direkte eller som del av et større nett. Det er også viktig at Norge følger prosessene i de andre landene i Nordsjøbassenget når det gjelder utvikling av produksjon og nett til havs, samt regelverksutviklingen i EU, og at vi ikke kommer bakpå og må gjøre uønskede tilpasninger av våre anlegg. Norge må være med på å utvikle teknologi, kompetansen og løsningene. Dette krever at OED, NVE, Statnett og andre myndighetsorganer har tilstrekkelig ressurser slik at prosessene går så raskt som mulig.
Vi støtter at det legges opp til en utlysningsrunde i 2025. Vi registrerer at NVE mener at det kun er realistisk å lyse ut områder i Sørvest F og Vestavind F (tidligere hhv Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord med justering av områdeinndelingen), og at det vil kreve at den strategiske konsekvensutredningen og åpningsprosessen kjøres parallelt. Vi støtter en slik prioritering, og vil påpeke at det er spesielt viktig å utrede alternative nettilknytninger. For disse områdene (område 13 og 19) mener vi at konsekvenser for de første havvindparkene (Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II fase 1) bør inngå i vurderingen. Dette gjelder særlig med tanke på kraftproduksjon, vindregime og levetidskostnader (LCOE), som kan bli påvirket dersom det åpnes for mer vindkraft tett på de første vindparkene som allerede er etablert. Potensialet for økt installert effekt i de allerede åpnede områdene bør fremgå tydelig.
Det er positivt at potensialet for samordnet nettilknytning, bl.a. med petroleumsanlegg, undersøkes i en strategisk konsekvensutredning og vi støtter at dette må utredes videre fram mot åpning og tildeling av nye havvindområder. Utredningene bør gi så godt grunnlag som mulig for myndighetene til eventuelt å vurdere alternative åpnings- og tildelingsprosesser for disse områdene, som kan bidra til økt tempo i havvindutbyggingen.
Generelt savner vi en tydeligere redegjørelse for hvordan NVE mener de ulike virkningene av vindkraft skal vektes i en totalvurdering av det enkelte område og når områdene vurderes mot hverandre. De utvalgte områdene ligger relativt langt fra land. Vi er generelt bekymret for at en lav vekting av kostnader kan føre til prioritering av dyre prosjekter, langt fra land, som blir vanskelig å realisere på grunn av behov for betydelig statlig økonomisk støtte. Videre registrerer vi at det ikke er identifisert områder for utbygging av havvind utenfor to av de områdene som, ifølge Statnetts vurdering, er best egnet for tilknytning til kraftsystemet på land. Dette gjelder Grenlandsområdet og Romsdal (Mørekysten). Det er uklart for oss om og hvordan Statnetts anbefalte områder for tilknytning av havvind er hensyntatt i direktoratgruppens arbeid. Dette virker for eksempel ikke å inngå i datasett for teknisk egnethet. Vi legger til grunn at tilknytning til land og nødvendige nettforsterkninger på land inkluderes i videre utredninger, og at Statnett involveres i dette arbeidet..
Et viktig bidrag til raskere utvikling av havvindpotesialet er at myndighetene utfører hensiktsmessige forundersøkelser i forkant av utlysninger. Så snart den strategiske konsekvensutredningen er gjennomført bør det lages en plan for videre utbygging, og basert på denne bør forundersøkelser knyttet til nettløsninger og nettinvesteringer, geologiske forhold, naturpåvirkninger osv igangsettes. Dette vil også bidra til fornuftig risikoavlastning for utbyggere.
Kraftsystem og nettilknytning
Som nevnt etterlyser vi en redegjørelse for hvordan de ulike virkningene av vindkraft vil vektes i en totalvurdering av det enkelte område. Innenfor temaet kraftsystem og nettilknytning kan det også være aktuelt å vekte (kostnad for) nettilknytningen til land, som avhenger av blant annet avstand til land og teknologivalg, opp mot (kostnader for) nødvendige nettforsterkninger på land. Dette er interessant fordi det kan være ulike aktører som bærer de ulike kostnadene.
Gjennom den strategiske konsekvensutredningen skal det vurderes konsekvenser for kraftsystemet av at det etableres havvind i de identifiserte områdene. Konsekvensene for kraftsystemet vil imidlertid være svært ulike avhengig av om vindkraften knyttes til land gjennom en radiell tilknytning, en hybrid løsning som knytter vindparken til to eller flere land, eller en tilknytning der flere vindparker er knyttet sammen gjennom et større havnett. For de områdene der hybride tilknytninger er teknisk realiserbart, mener vi at slik tilknytning bør vurderes på linje med radiell tilknytning. Det samme gjelder et havnett, som potensielt også gjør at flere områder blir koblet sammen. Uansett må det tydelig fremkomme hvilken tilknytningsløsning som er lagt til grunn for vurderingen, og hvorfor.
Det er viktig med helhetlig forvaltning av Norges havområder. Den strategiske konsekvensanalysen må være basert på nasjonale retningslinjer for verdsettelse av naturverdier og økosystemtjenester. Dette muliggjør at man objektivt sett kan prioritere utbygging i områder med lavest naturverdi, og dermed hvor det gir minst skade på natur. De nasjonale retningslinjene for verdsettelse av naturverdier bør være på plass før den strategiske konsekvensutredningen ferdigstilles slik at dette kan brukes i vekting av ulike områder og vurdering av hvilke områder som bør prioriteres i de neste åpningsrundene.
Hensyn til naturavtalen og Norges forpliktelser til vern og restaurering må ivaretas i prioriteringen av hvilke områder som kan åpnes for havvind.
Den strategiske konsekvensutredningen må legge til rette for aktiv interessentinvolvering. Samordnede prosesser sikrer mer effektiv og transparent dialog med interessentene. Det foreslåes innspillsmøter tidlig i prosessen hvor interessenter kan komme med konkrete innspill. Videre er det fornuftig med jevnlige innspillsmøter og fora for diskusjon mellom utbyggere, forskningsmiljøer og andre interessenter.
Klimaendringene fører til endringer i temperatur og andre forhold i havet og vil påvirke hvor det er best å plassere havvind-anlegg. Endring i værsystemer fører blant annet til forflytning av marine arter og påvirker vindressursene. Fremtidige endringer i havets tilstand må hensyntas på best mulig måte.
Vi registrerer at mye av utredningene skal baseres på eksisterende kunnskap. Vi mener at der det er vesentlige kunnskapshull er det viktig at man i den strategiske konsekvensutredningen også innhenter ny kunnskap. Påvirkning på pelagiske arter er et eksempel på tema hvor mange peker på behov for mer kunnskap.
Videre vil vi påpeke at påvirkning på gyteområder for fisk må identifiseres og vurderes i sammenheng med oppvekstområdene for samme fiskearten. Disse oppvekstområdene er gjerne påvirket av landfall for overføringsnettet med tilhørende anlegg. Temperatur påvirker næringstilgang og endrer hvor viktige gyte- og fiskeområder befinner seg.
Myndighetene må legge rammer for hvordan man tenker rundt sameksistens. Mulighetsrommet for sameksistens med nye næringer bør identifiseres i den strategiske konsekvensutredningen. Tekniske forutsetninger for sambruk bør adresseres. Utredningene må hensynta klimaendringer. Uten å ta høyde for framtidens klima kan vi risikere å lage løsninger for sameksistens mellom ulike næringer som har kort holdbarhet.
Vurderingene rundt sameksistens bør gjøres kjent gjennom beskrivelser og visualiseres i kart-format. Videre må begrensninger i sameksistens komme godt fram, f.eks hensyn til sikkerhetssoner, skader på kabel/ nett, etc.
Innsamling av data som gjøres under den strategiske konsekvensutredningen bør deles offentlig i en felles database /portal. Resultater bør fremstilles i en offentlig tilgjengelig GIS-fil, hvor de ulike interessene/ konfliktene kan sorteres og visualiseres.
For at Norge skal nå sine utslippsmål, og samtidig legge til rette for industrivekst, er det behov for mye økt kraftproduksjon i Norge. Her vil vannkraft, vindkraft på land og solkraft bidra, men for å kunne dekke hele behovet vil havvind måtte spille en viktig rolle. For å kunne levere på regjeringens mål om å tildele 30 GW havvind innen 2040 er det viktig å komme i gang med nødvendige utredninger som grunnlag for åpning av flere områder. Det er viktig å legge opp til jevnlige utlysningsprosesser for å skape forutsigbarhet for aktører og fornuftig ressursutnyttelse i leverandørkjeder osv og for en balansert utvikling av kraftsystemet. Forutsigbarhet for de som skal bygge nødvendig nett på land for å kunne ta imot havvind er viktig. Prosessene for å planlegge og bygge nett kan være tidkrevende. Slik informasjon vil også være verdifull for lokalisering av ny industrivirksomhet for å tilrettelegge for best mulig ressursutnyttelse av kraftsystemet i sin helhet.
Utviklingen av nett til havs krever betydelig koordinering mellom nasjoner. Deler av norsk havvind vil knyttes til andre land direkte eller som del av et større nett. Det er også viktig at Norge følger prosessene i de andre landene i Nordsjøbassenget når det gjelder utvikling av produksjon og nett til havs, samt regelverksutviklingen i EU, og at vi ikke kommer bakpå og må gjøre uønskede tilpasninger av våre anlegg. Norge må være med på å utvikle teknologi, kompetansen og løsningene. Dette krever at OED, NVE, Statnett og andre myndighetsorganer har tilstrekkelig ressurser slik at prosessene går så raskt som mulig.
Vi støtter at det legges opp til en utlysningsrunde i 2025. Vi registrerer at NVE mener at det kun er realistisk å lyse ut områder i Sørvest F og Vestavind F (tidligere hhv Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord med justering av områdeinndelingen), og at det vil kreve at den strategiske konsekvensutredningen og åpningsprosessen kjøres parallelt. Vi støtter en slik prioritering, og vil påpeke at det er spesielt viktig å utrede alternative nettilknytninger. For disse områdene (område 13 og 19) mener vi at konsekvenser for de første havvindparkene (Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II fase 1) bør inngå i vurderingen. Dette gjelder særlig med tanke på kraftproduksjon, vindregime og levetidskostnader (LCOE), som kan bli påvirket dersom det åpnes for mer vindkraft tett på de første vindparkene som allerede er etablert. Potensialet for økt installert effekt i de allerede åpnede områdene bør fremgå tydelig.
Det er positivt at potensialet for samordnet nettilknytning, bl.a. med petroleumsanlegg, undersøkes i en strategisk konsekvensutredning og vi støtter at dette må utredes videre fram mot åpning og tildeling av nye havvindområder. Utredningene bør gi så godt grunnlag som mulig for myndighetene til eventuelt å vurdere alternative åpnings- og tildelingsprosesser for disse områdene, som kan bidra til økt tempo i havvindutbyggingen.
Generelt savner vi en tydeligere redegjørelse for hvordan NVE mener de ulike virkningene av vindkraft skal vektes i en totalvurdering av det enkelte område og når områdene vurderes mot hverandre. De utvalgte områdene ligger relativt langt fra land. Vi er generelt bekymret for at en lav vekting av kostnader kan føre til prioritering av dyre prosjekter, langt fra land, som blir vanskelig å realisere på grunn av behov for betydelig statlig økonomisk støtte. Videre registrerer vi at det ikke er identifisert områder for utbygging av havvind utenfor to av de områdene som, ifølge Statnetts vurdering, er best egnet for tilknytning til kraftsystemet på land. Dette gjelder Grenlandsområdet og Romsdal (Mørekysten). Det er uklart for oss om og hvordan Statnetts anbefalte områder for tilknytning av havvind er hensyntatt i direktoratgruppens arbeid. Dette virker for eksempel ikke å inngå i datasett for teknisk egnethet. Vi legger til grunn at tilknytning til land og nødvendige nettforsterkninger på land inkluderes i videre utredninger, og at Statnett involveres i dette arbeidet..
Et viktig bidrag til raskere utvikling av havvindpotesialet er at myndighetene utfører hensiktsmessige forundersøkelser i forkant av utlysninger. Så snart den strategiske konsekvensutredningen er gjennomført bør det lages en plan for videre utbygging, og basert på denne bør forundersøkelser knyttet til nettløsninger og nettinvesteringer, geologiske forhold, naturpåvirkninger osv igangsettes. Dette vil også bidra til fornuftig risikoavlastning for utbyggere.
Kraftsystem og nettilknytning
Som nevnt etterlyser vi en redegjørelse for hvordan de ulike virkningene av vindkraft vil vektes i en totalvurdering av det enkelte område. Innenfor temaet kraftsystem og nettilknytning kan det også være aktuelt å vekte (kostnad for) nettilknytningen til land, som avhenger av blant annet avstand til land og teknologivalg, opp mot (kostnader for) nødvendige nettforsterkninger på land. Dette er interessant fordi det kan være ulike aktører som bærer de ulike kostnadene.
Gjennom den strategiske konsekvensutredningen skal det vurderes konsekvenser for kraftsystemet av at det etableres havvind i de identifiserte områdene. Konsekvensene for kraftsystemet vil imidlertid være svært ulike avhengig av om vindkraften knyttes til land gjennom en radiell tilknytning, en hybrid løsning som knytter vindparken til to eller flere land, eller en tilknytning der flere vindparker er knyttet sammen gjennom et større havnett. For de områdene der hybride tilknytninger er teknisk realiserbart, mener vi at slik tilknytning bør vurderes på linje med radiell tilknytning. Det samme gjelder et havnett, som potensielt også gjør at flere områder blir koblet sammen. Uansett må det tydelig fremkomme hvilken tilknytningsløsning som er lagt til grunn for vurderingen, og hvorfor.
Det er viktig med helhetlig forvaltning av Norges havområder. Den strategiske konsekvensanalysen må være basert på nasjonale retningslinjer for verdsettelse av naturverdier og økosystemtjenester. Dette muliggjør at man objektivt sett kan prioritere utbygging i områder med lavest naturverdi, og dermed hvor det gir minst skade på natur. De nasjonale retningslinjene for verdsettelse av naturverdier bør være på plass før den strategiske konsekvensutredningen ferdigstilles slik at dette kan brukes i vekting av ulike områder og vurdering av hvilke områder som bør prioriteres i de neste åpningsrundene.
Hensyn til naturavtalen og Norges forpliktelser til vern og restaurering må ivaretas i prioriteringen av hvilke områder som kan åpnes for havvind.
Den strategiske konsekvensutredningen må legge til rette for aktiv interessentinvolvering. Samordnede prosesser sikrer mer effektiv og transparent dialog med interessentene. Det foreslåes innspillsmøter tidlig i prosessen hvor interessenter kan komme med konkrete innspill. Videre er det fornuftig med jevnlige innspillsmøter og fora for diskusjon mellom utbyggere, forskningsmiljøer og andre interessenter.
Klimaendringene fører til endringer i temperatur og andre forhold i havet og vil påvirke hvor det er best å plassere havvind-anlegg. Endring i værsystemer fører blant annet til forflytning av marine arter og påvirker vindressursene. Fremtidige endringer i havets tilstand må hensyntas på best mulig måte.
Vi registrerer at mye av utredningene skal baseres på eksisterende kunnskap. Vi mener at der det er vesentlige kunnskapshull er det viktig at man i den strategiske konsekvensutredningen også innhenter ny kunnskap. Påvirkning på pelagiske arter er et eksempel på tema hvor mange peker på behov for mer kunnskap.
Videre vil vi påpeke at påvirkning på gyteområder for fisk må identifiseres og vurderes i sammenheng med oppvekstområdene for samme fiskearten. Disse oppvekstområdene er gjerne påvirket av landfall for overføringsnettet med tilhørende anlegg. Temperatur påvirker næringstilgang og endrer hvor viktige gyte- og fiskeområder befinner seg.
Myndighetene må legge rammer for hvordan man tenker rundt sameksistens. Mulighetsrommet for sameksistens med nye næringer bør identifiseres i den strategiske konsekvensutredningen. Tekniske forutsetninger for sambruk bør adresseres. Utredningene må hensynta klimaendringer. Uten å ta høyde for framtidens klima kan vi risikere å lage løsninger for sameksistens mellom ulike næringer som har kort holdbarhet.
Vurderingene rundt sameksistens bør gjøres kjent gjennom beskrivelser og visualiseres i kart-format. Videre må begrensninger i sameksistens komme godt fram, f.eks hensyn til sikkerhetssoner, skader på kabel/ nett, etc.
Innsamling av data som gjøres under den strategiske konsekvensutredningen bør deles offentlig i en felles database /portal. Resultater bør fremstilles i en offentlig tilgjengelig GIS-fil, hvor de ulike interessene/ konfliktene kan sorteres og visualiseres.