Næringsforeningen i Stavanger-region ser meget positivt på NVEs identifisering i av nye områder for havvind. Med 2000 medlemsbedrifter i Energihovedstaden representerer vi en region og et næringsliv som offensivt griper mulighetene for ny fornybar energiproduksjon til havs, og som med stort pågangsmot tar fatt i de mange utfordringer som man nå er stilt overfor.
Næringsforeningen vil understreke følgende punkter:
· Nye områder for fornybar energiproduksjon vil være helt nødvendig for det såkalte «grønne skiftet» og energitransformasjonen. Ikke minst hvis man skal følge opp statsministerens utsagn om at «alt som kan elektrifiseres, bør elektrifiseres».
· Vi ser på det forelagte forslaget som oppspill til en grundig og tverrfaglig prosess som bør føre til at det kan utlyses areal langs hele kysten. Den videre kartleggingen og konsekvensutredningen vil bringe klarhet i hvilke områder som peker seg positivt ut og hvor interessekonfliktene er mest håndterbare.
· Man må i alle faser legge vekt på at hele konsekvensutredningsprosessen skal bidra til at Norge kan nå målsettingen om å ha tildelt områder for utbygging av 30 GW havvind innen 2040.
· I første omgang er det selvsagt viktig at de arealene for utvidelse av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord prioriteres. Disse må være klare for utlysning i 2025 nettopp for å kunne gi leverandørkjeden en forutsigbarhet om at havenergi skal være en framtidig næring å satse på.
· Men utvidelse av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er ikke nok. Målet må være at også flere områder blir utlyst. Vi er klar over NVE som mener det blir for tidlig, men støtter politisk nivå som utfordrer byråkratiet på nettopp dette. Skal vi bygge en ny norsk industri og kraftforsyning, er arealtilgang nøkkelen.
· Flytende havvind er i en tidlig fase både med tanke på teknologisk modenhet og veien fram til kostnadseffektiv industriell produksjon. Man må gjøre store framskritt på dette området for å få ned kostnadene. En slike videreutvikling hviler på tilgang til store nok arealer og utsikter til en jevn tilgang til nye prosjekter. Først da kan industrien investere i nye industrifasiliteter, havner og utstyr for å sikre kapasitet og teknologi til serieproduksjon. Lange perioder med stopp i nye prosjekter kan gjøre det umulig å investere i infrastruktur og teknologiutvikling. Det negative scenariet er at alt importeres fra utlandet at vi dermed ikke bygger kompetanse og verdiskapning i Norge.
· Myndighetene har i alle faser av utviklingen uttrykt hovedmålet om å bygge ny industri for Norge, i tillegg til selve kraftleveransen. Spesielt at man skal bygge på skuldrene av norsk leverandørindustri og offshorevirksomhet. Kompetansen, kapasiteten og fagfolkene derfra er grunnlaget. Noe som skal gi ny industri med verdiskapning, ringvirkninger og arbeidsplasser. Derfor trengs en aktiv tildelingspolitikk. Kombinert med stabile rammevilkår. Skal man få med seg internasjonal kapital og kompetanse og en nødvendig industrialisering, må forutsigbarheten være tilstede.
· Næringsforeningen forventer at det vil bli utredet å føre deler av den planlagt produserte kraften fra områder sør og vest av regionen i land i Sør-Rogaland, og på denne gi muligheter for lokal verdiskaping.
· Et SVO-område (særlig verdifull og sårbare områder) er ikke til hinder for aktivitet og næringsvirksomhet. Man skal ikke ekskludere et området av den grunn. Selvsagt må faktiske naturverdier ivaretas aktsomt, basert på en kunnskapsbasert forvaltning av havet for alle næringer.
· Sønnavind A, hvor NVE ikke har støtte hos direktoratene for fiskeri og miljø, bør utredes videre, nettopp for å samle ytterligere samle kunnskap før man konkluderer om og eventuelt hvordan området kan lyses ut.
· Stavanger er basen for norsk olje- og gassindustri og aktiviteten i havområdet er forutsetningen for trygge leveranser av energi til Europa. En ny offshoreindustri skal utvikles innen karbonlagring under havbunnen. I de samme områdene er det en utstrakt fiskerivirksomhet. Alt dette må hensyntas – samtidig. Samtidig er landets sørvestre hjørne en kjempe innen regulerbar vannkraft, så forutsetningene ligger her meget godt til rette for ny fornybar havenergi i samspill med vannkraften. En meget stor og kompetent leverandørindustri og en lang rekke energiselskaper står klare til å ta fatt på utfordringen med utbygging av havvind. Man kan lære av mange tiår med godt samspill mellom oljevirksomheten og havets andre næringer, samtidig som også skjeler til hvordan vindkraft på land ble ekstremt omstridt og nå er nærmest umulig å få aksept for nye prosjekter. En offensiv tilnærming med fokus på sameksistens og involvering er forutsetningen for å lykkes videre i denne prosessen.
Næringsforeningen vil understreke følgende punkter:
· Nye områder for fornybar energiproduksjon vil være helt nødvendig for det såkalte «grønne skiftet» og energitransformasjonen. Ikke minst hvis man skal følge opp statsministerens utsagn om at «alt som kan elektrifiseres, bør elektrifiseres».
· Vi ser på det forelagte forslaget som oppspill til en grundig og tverrfaglig prosess som bør føre til at det kan utlyses areal langs hele kysten. Den videre kartleggingen og konsekvensutredningen vil bringe klarhet i hvilke områder som peker seg positivt ut og hvor interessekonfliktene er mest håndterbare.
· Man må i alle faser legge vekt på at hele konsekvensutredningsprosessen skal bidra til at Norge kan nå målsettingen om å ha tildelt områder for utbygging av 30 GW havvind innen 2040.
· I første omgang er det selvsagt viktig at de arealene for utvidelse av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord prioriteres. Disse må være klare for utlysning i 2025 nettopp for å kunne gi leverandørkjeden en forutsigbarhet om at havenergi skal være en framtidig næring å satse på.
· Men utvidelse av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er ikke nok. Målet må være at også flere områder blir utlyst. Vi er klar over NVE som mener det blir for tidlig, men støtter politisk nivå som utfordrer byråkratiet på nettopp dette. Skal vi bygge en ny norsk industri og kraftforsyning, er arealtilgang nøkkelen.
· Flytende havvind er i en tidlig fase både med tanke på teknologisk modenhet og veien fram til kostnadseffektiv industriell produksjon. Man må gjøre store framskritt på dette området for å få ned kostnadene. En slike videreutvikling hviler på tilgang til store nok arealer og utsikter til en jevn tilgang til nye prosjekter. Først da kan industrien investere i nye industrifasiliteter, havner og utstyr for å sikre kapasitet og teknologi til serieproduksjon. Lange perioder med stopp i nye prosjekter kan gjøre det umulig å investere i infrastruktur og teknologiutvikling. Det negative scenariet er at alt importeres fra utlandet at vi dermed ikke bygger kompetanse og verdiskapning i Norge.
· Myndighetene har i alle faser av utviklingen uttrykt hovedmålet om å bygge ny industri for Norge, i tillegg til selve kraftleveransen. Spesielt at man skal bygge på skuldrene av norsk leverandørindustri og offshorevirksomhet. Kompetansen, kapasiteten og fagfolkene derfra er grunnlaget. Noe som skal gi ny industri med verdiskapning, ringvirkninger og arbeidsplasser. Derfor trengs en aktiv tildelingspolitikk. Kombinert med stabile rammevilkår. Skal man få med seg internasjonal kapital og kompetanse og en nødvendig industrialisering, må forutsigbarheten være tilstede.
· Næringsforeningen forventer at det vil bli utredet å føre deler av den planlagt produserte kraften fra områder sør og vest av regionen i land i Sør-Rogaland, og på denne gi muligheter for lokal verdiskaping.
· Et SVO-område (særlig verdifull og sårbare områder) er ikke til hinder for aktivitet og næringsvirksomhet. Man skal ikke ekskludere et området av den grunn. Selvsagt må faktiske naturverdier ivaretas aktsomt, basert på en kunnskapsbasert forvaltning av havet for alle næringer.
· Sønnavind A, hvor NVE ikke har støtte hos direktoratene for fiskeri og miljø, bør utredes videre, nettopp for å samle ytterligere samle kunnskap før man konkluderer om og eventuelt hvordan området kan lyses ut.
· Stavanger er basen for norsk olje- og gassindustri og aktiviteten i havområdet er forutsetningen for trygge leveranser av energi til Europa. En ny offshoreindustri skal utvikles innen karbonlagring under havbunnen. I de samme områdene er det en utstrakt fiskerivirksomhet. Alt dette må hensyntas – samtidig. Samtidig er landets sørvestre hjørne en kjempe innen regulerbar vannkraft, så forutsetningene ligger her meget godt til rette for ny fornybar havenergi i samspill med vannkraften. En meget stor og kompetent leverandørindustri og en lang rekke energiselskaper står klare til å ta fatt på utfordringen med utbygging av havvind. Man kan lære av mange tiår med godt samspill mellom oljevirksomheten og havets andre næringer, samtidig som også skjeler til hvordan vindkraft på land ble ekstremt omstridt og nå er nærmest umulig å få aksept for nye prosjekter. En offensiv tilnærming med fokus på sameksistens og involvering er forutsetningen for å lykkes videre i denne prosessen.