Vi viser til høring om forslag til utredningsprogrammer for strategisk konsekvensutredning av nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. Dette innspillet omfatter overordnede kommentarer til forslag til utredningsprogram for Sørvest F og Vestavind F, som skal muliggjøre tildeling av prosjektområder i 2025, og utredningsprogrammet for øvrige 18 identifiserte områder, samt felles føringer for disse.
Den norske havvind-satsingen må ses i lys av:
1) Et sannsynlig kraftunderskudd i Norge i 2026, som påpekt av blant annet Energikommisjonen og Statnett. I dette ligger behovet for tilgjengelig kraft til konkurransedyktige priser for utvikling av ny industri, samt kraft som premiss for å nå Norges mål om reduserte klimagassutslipp.
2) Mulighetene til å videreutvikle en lønnsom eksportrettet leverandørindustri til havvind når etterspørselen etter olje og gass forventes å bli redusert i årene fremover.
NHO er opptatt av at havvind-næringen utvikles gjennom gode og ryddige prosesser som fremmer sameksistens mellom næringer til sjøs, natur og andre interesser. NHO ønsker å gi honnør for et godt arbeid med forslag til utredningsprogrammer. Forslagene favner relevante og viktige aspekter og vil legge et godt grunnlag for videre utvikling av næringen. Det er gjort et godt arbeid med tanke på å redusere potensialet for konflikt mellom næringer og natur, og vi forutsetter at dette følges godt opp i det videre.
Det er nå viktig å få bred forankring og tilslutning om anbefalte områder, samtidig som det haster å utlyse flere egnede arealer for bunnfast og flytende havvind fremover. Premissene som nå legges for havvind-næringen bør gi forutsigbare, effektive og skalerbare løsninger, som sikrer gjennomføring og god ivaretagelse av natur, helse, miljø og sikkerhet. Det er derfor viktig at prosjektene som nå fremmes
En forutsigbar prosjektportefølje vil muliggjøre beslutninger og investeringer fra utbyggere og leverandørindustri. For å sikre forutsigbarhet for kommersielle aktører i utvikling av en norsk havvind-produksjon, bør det etableres en tydelig tidslinje for videre arbeid med å utvikle områdene, både Sørvest F og Vestavind F og de øvrige 18 områdene.
Myndighetene bør sørge for at konsekvensutredninger starter så raskt som mulig , og at det parallelt gjennomføres eventuelle andre relevante kartlegginger, for å sikre at kraftproduksjonen kommer inn i kraftsystemet så tidlig som mulig. Å få kartlagt naturverdier er avgjørende for gode beslutninger. Det må settes av nok ressurser til tilstrekkelig kunnskapsinnhenting i statens regi, og denne kunnskapsinnhentingen bør startes opp med det samme.
NHO støtter en utvidelse gjennom Vestavind F og Sørvest F som førsteprioritet. Her bør konsekvensutredning starte så raskt som mulig , slik at flere arealer kan lyses ut innen 2025. I tillegg vil det antagelig være nødvendig å prioritere et noe smalere utvalg av de 18 identifiserte områdene for igangsetting av konsekvensutredning, da det antagelig vil være vanskelig å utrede alle de 18 områdene på en gang, gitt begrensede ressurser. Dersom det skal gjøres en prioritering, bør det tas hensyn til kraftbehov på land og sokkelen, eksisterende kunnskap om natur og miljø, konflikter med andre næringsinteresser, nett-tilgang, og eventuelle områdespesifikke fordeler og ulemper blant annet knyttet til kostnad- og inntektssiden. Det er flytende vind som er antatt å representere den største industrielle muligheten for Norge. Det bør derfor vurderes å fremskynde prosessen for utvalgte nye flytende områder , med tanke på at de kan inngå i utlysningsrunden i 2025, i tillegg til utvidelsen av Utsira Nord.
Gitt det store kraftbehovet vi ser i Norge i årene som kommer, bør det fortsatt være mulig å ha en "åpen dør"-praksis med tanke på initiativer fra olje og gass-sektoren. Det kan bidra til å få fortgang i prosjekter knyttet opp mot elektrifisering av norsk sokkel.
Til sist vil vi fremheve muligheten for å utvikle en sektoravtale mellom myndigheter og havvind-industrien som kan gi forutsigbarhet for begge parter når det gjelder mulighet for å lykkes med regjeringens mål om 30 GW utlyst kapasitet innen 2040.
NHO viser ellers til høringssvar fra Offshore Norge, Fornybar Norge og Norsk Industri.
Den norske havvind-satsingen må ses i lys av:
1) Et sannsynlig kraftunderskudd i Norge i 2026, som påpekt av blant annet Energikommisjonen og Statnett. I dette ligger behovet for tilgjengelig kraft til konkurransedyktige priser for utvikling av ny industri, samt kraft som premiss for å nå Norges mål om reduserte klimagassutslipp.
2) Mulighetene til å videreutvikle en lønnsom eksportrettet leverandørindustri til havvind når etterspørselen etter olje og gass forventes å bli redusert i årene fremover.
NHO er opptatt av at havvind-næringen utvikles gjennom gode og ryddige prosesser som fremmer sameksistens mellom næringer til sjøs, natur og andre interesser. NHO ønsker å gi honnør for et godt arbeid med forslag til utredningsprogrammer. Forslagene favner relevante og viktige aspekter og vil legge et godt grunnlag for videre utvikling av næringen. Det er gjort et godt arbeid med tanke på å redusere potensialet for konflikt mellom næringer og natur, og vi forutsetter at dette følges godt opp i det videre.
Det er nå viktig å få bred forankring og tilslutning om anbefalte områder, samtidig som det haster å utlyse flere egnede arealer for bunnfast og flytende havvind fremover. Premissene som nå legges for havvind-næringen bør gi forutsigbare, effektive og skalerbare løsninger, som sikrer gjennomføring og god ivaretagelse av natur, helse, miljø og sikkerhet. Det er derfor viktig at prosjektene som nå fremmes
En forutsigbar prosjektportefølje vil muliggjøre beslutninger og investeringer fra utbyggere og leverandørindustri. For å sikre forutsigbarhet for kommersielle aktører i utvikling av en norsk havvind-produksjon, bør det etableres en tydelig tidslinje for videre arbeid med å utvikle områdene, både Sørvest F og Vestavind F og de øvrige 18 områdene.
Myndighetene bør sørge for at konsekvensutredninger starter så raskt som mulig , og at det parallelt gjennomføres eventuelle andre relevante kartlegginger, for å sikre at kraftproduksjonen kommer inn i kraftsystemet så tidlig som mulig. Å få kartlagt naturverdier er avgjørende for gode beslutninger. Det må settes av nok ressurser til tilstrekkelig kunnskapsinnhenting i statens regi, og denne kunnskapsinnhentingen bør startes opp med det samme.
NHO støtter en utvidelse gjennom Vestavind F og Sørvest F som førsteprioritet. Her bør konsekvensutredning starte så raskt som mulig , slik at flere arealer kan lyses ut innen 2025. I tillegg vil det antagelig være nødvendig å prioritere et noe smalere utvalg av de 18 identifiserte områdene for igangsetting av konsekvensutredning, da det antagelig vil være vanskelig å utrede alle de 18 områdene på en gang, gitt begrensede ressurser. Dersom det skal gjøres en prioritering, bør det tas hensyn til kraftbehov på land og sokkelen, eksisterende kunnskap om natur og miljø, konflikter med andre næringsinteresser, nett-tilgang, og eventuelle områdespesifikke fordeler og ulemper blant annet knyttet til kostnad- og inntektssiden. Det er flytende vind som er antatt å representere den største industrielle muligheten for Norge. Det bør derfor vurderes å fremskynde prosessen for utvalgte nye flytende områder , med tanke på at de kan inngå i utlysningsrunden i 2025, i tillegg til utvidelsen av Utsira Nord.
Gitt det store kraftbehovet vi ser i Norge i årene som kommer, bør det fortsatt være mulig å ha en "åpen dør"-praksis med tanke på initiativer fra olje og gass-sektoren. Det kan bidra til å få fortgang i prosjekter knyttet opp mot elektrifisering av norsk sokkel.
Til sist vil vi fremheve muligheten for å utvikle en sektoravtale mellom myndigheter og havvind-industrien som kan gi forutsigbarhet for begge parter når det gjelder mulighet for å lykkes med regjeringens mål om 30 GW utlyst kapasitet innen 2040.
NHO viser ellers til høringssvar fra Offshore Norge, Fornybar Norge og Norsk Industri.