Bakgrunnen for forslaget er at departementet "har mottatt innspill" om at innholdet i loven er uklart. Når "ledende personer" i asal. §§ 6-16a og 6-16b er ment å omfatte valgte personer i selskapsorganer, er vi enig i at det kan være behov for å gjøre ordlyden tydeligere.
Langt de fleste allmennaksjeselskapene har aksjer notert på regulert marked. Etter regnskapsloven § 3-3b må de "redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring", blant annet "en angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge". I praksis er det Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelses (NUES) anbefaling som blir lagt til grunn.
Langt de fleste noterte selskapene har også valgkomité, se NUES' anbefaling punkt 7. Én av komiteens oppgave er å foreslå godtgjørelse til valgte medlemmer av selskapsorganer. Ettersom valgkomiteen er valgt av generalforsamlingen og medlemmene ikke er styremedlemmer, gir dette aksjeeierne en sterkere innflytelse på godtgjørelsen enn der det er styret selv som foreslår godtgjørelse. Åpenheten er også større.
Når styret må utarbeide retningslinjer for egen godtgjørelse, innebærer det i praksis at styret selv legger føringer for egen godtgjørelse, overfor generalforsamlingen og i praksis også valgkomiteen, selv om det er generalforsamlingen som behandler retningslinjene. Det kan ikke forventes at generalforsamlingen er i stand til å gå inn i alle enkeltheter i retningslinjene.
Praksis er uansett gjennomgående at godtgjørelsen til medlemmene av selskapsorganene består av et fast kronebeløp, eventuelt med et kronebeløp per møte. NUES' anbefaling går ut på at " Godtgjørelse til styret bør ikke være resultatavhengig. Opsjoner bør ikke utstedes til styremedlemmer". Avvik fra dette må det gjøres rede for etter både regnskapsloven § 3-3b og anbefalingens følg eller forklar-prinsipp.
Asal. § 6-16a fjerde ledd går ut på at styret kan fravike de retningslinjene generalforsamlingen har fastsatt. Det kan se ut til at det betyr at generalforsamlingen ikke kan fravike dem. Det står i høringsnotatet at forskriften "oppstiller rammer for hvordan godtgjørelse kan tildeles eller mottas". Det er nærliggende at også valgkomiteen forholder seg til dette. At styret må vedta å fravike retningslinjene passer dårlig med at generalforsamlingen skal fastsette godtgjørelsen. Det fremstår som urealistisk at generalforsamlingens myndighet skal være begrenset av retningslinjene hvis styret ikke fraviker dem. Departementet ser imidlertid ut til å mene at generalforsamlingen først må instruere styret om å utarbeide nye retningslinjer. Dette virker unødvendig tungvint.
Direktivkravet med retningslinjer og rapport er etter vår vurdering dårlig tilpasset den norske ordningens fordeling av oppgaver. Når alt kommer til alt, er det generalforsamlingen, alternativt bedriftsforsamlingen, som årlig fastsetter godtgjørelsen til medlemmene i de valgte organene, som regel etter forslag fra valgkomiteen. At styret må fastsette retningslinjer om egen godtgjørelse, gir begrenset mening. Enda mindre mening gir det overfor bedriftsforsamlingen, som fører tilsyn med og velger styremedlemmer. Ordningen kan i praksis redusere generalforsamlingens innflytelse, som er det motsatte av det direktivet sikter mot.
Vi mener at det er grunn til å begrense de negative utslagene av direktivkravene. Direktivets fortale nr. 28 hensyntar landenes behov for tilpasning: "It is therefore important to respect the diversity of corporate governance systems within the Union, which reflect different Member States’ views about the roles of companies and of bodies responsible for the determination of the remuneration policy and of the remuneration of individual director".
Loven går ut på at "Retningslinjene skal være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne". Forskriften stiller opp minstekrav til hva retningslinjene skal inneholde, blant annet en forklaring på "hvordan" retningslinjene bidrar til dette målet.
Retningslinjene kan selvsagt utformes så vide at de i realiteten ikke utgjør noen ramme for generalforsamlingens fastsettelse av godtgjørelse. Det blir imidlertid vanskelig å tilfredsstille lov- og forskriftskrav.
NUES' anbefaling punkt 9 går ut på at " Godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet". Vi mener det er en realistisk tilnærming til hvordan styregodtgjørelse blir, og bør bli, fastsatt, slik også regjeringen også skriver i seneste eierskapsmelding punkt 12.5.
I eierskapsutøvelsen vil regjeringen for øvrig legge vekt på at styregodtgjørelse "skal bidra til å nå statens mål som eier". Det er et eksempel på at aksjeeiere kan ha egne syn på hva retningslinjer skal bidra til.
Vi mener at faste kronebeløp – som egentlig betyr fravær av godtgjørelse som er knyttet til resultater eller annet – må regnes for å være i tråd med lovkravet om hva retningslinjer skal bidra til. I motsatt fall må nesten alle selskapene innføre andre modeller for godtgjørelse til styremedlemmer enn dem de har i dag.
Dette har igjen betydning for forklaringen selskapene må gi i retningslinjene. Vi mener det bør gå frem av en proposisjon at det er tilstrekkelig å angi i retningslinjene at godtgjørelse til styret består av faste kronebeløp.
Når det gjelder rapporten etter asal. § 6-16b, gjelder behovet for veiledning om forståelsen av forskriften særlig § 6 annet ledd nr. 3 og 8 tilsvarende som det vi har skrevet om ovenfor, for selskaper med bestemte kontantgodtgjørelse til medlemmer av valgte organer.
Forslaget går ut på at reglene skal gjelde for "medlemmene av … andre valgte selskapsorgan".
Dette reiser spørsmål om valgkomiteen er et selskapsorgan. Det vil det antagelig være i de tilfellene det er vedtektsfestet, noe NUES anbefaler i punkt 7. Samtidig faller valgkomiteen utenfor definisjonen i direktivet artikkel 2(i) og etter vår vurdering også 2(iii), ettersom den ikke gjør annet enn å komme med forslag generalforsamlingen skal ta stilling til.
Det hører også med at anbefalingen punkt 7 går ut på at generalforsamlingen bør fastsette "nærmere retningslinjer" for valgkomiteen, og det går frem av kommentarene at retningslinjene blant annet bør omfatte honorar til valgkomiteens medlemmer. Det tilsier at det ikke er grunn til at styret fastsetter retningslinjer.
Vi mener derfor at loven bør utformes slik at medlemmer av valgkomiteer ikke blir omfattet.
Retningslinjene skal videre gi en "Beskrivelse av beslutningsprosessen som benyttes for å etablere, revidere og gjennomføre retningslinjene, herunder tiltak for å forebygge og håndtere interessekonflikter. Dersom godtgjørelse behandles i en komité, skal komitéens rolle i beslutningsprosessen beskrives".
Vi mener at valgkomiteen ikke kan regnes som en slik "komité". Det er vanlig at komiteer eller utvalg som består av styremedlemmer blir kalt "utvalg", se asal. § 6-41 og finansforetaksloven §§ 13- 6 og 8-20, fordi de nettopp består av et utvalg av styremedlemmer.
Det er dessuten ikke valgkomiteen som "behandler" godtgjørelsen i forskriftens forstand. Dens oppgave er bare å foreslå godtgjørelsen.
Vi mener derfor at det med "komité" ovenfor må menes styreutvalg, for eksempel kompenasjonsutvalg, som en del selskaper har. Proposisjonen bør klargjøre dette.
Vi er for øvrig ikke enig i at valgkomiteer har "delegert myndighet" fra generalforsamlingen, slik høringsnotatet angir (side 5). Valgkomiteer som følger NUES' anbefaling har bare forslagsrett.
Revisor blir i noen sammenhenger omtalt som selskapsorgan. Det må være klart at revisor ikke skal være omfattet av regelendringen.
Langt de fleste allmennaksjeselskapene har aksjer notert på regulert marked. Etter regnskapsloven § 3-3b må de "redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring", blant annet "en angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge". I praksis er det Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelses (NUES) anbefaling som blir lagt til grunn.
Langt de fleste noterte selskapene har også valgkomité, se NUES' anbefaling punkt 7. Én av komiteens oppgave er å foreslå godtgjørelse til valgte medlemmer av selskapsorganer. Ettersom valgkomiteen er valgt av generalforsamlingen og medlemmene ikke er styremedlemmer, gir dette aksjeeierne en sterkere innflytelse på godtgjørelsen enn der det er styret selv som foreslår godtgjørelse. Åpenheten er også større.
Når styret må utarbeide retningslinjer for egen godtgjørelse, innebærer det i praksis at styret selv legger føringer for egen godtgjørelse, overfor generalforsamlingen og i praksis også valgkomiteen, selv om det er generalforsamlingen som behandler retningslinjene. Det kan ikke forventes at generalforsamlingen er i stand til å gå inn i alle enkeltheter i retningslinjene.
Praksis er uansett gjennomgående at godtgjørelsen til medlemmene av selskapsorganene består av et fast kronebeløp, eventuelt med et kronebeløp per møte. NUES' anbefaling går ut på at " Godtgjørelse til styret bør ikke være resultatavhengig. Opsjoner bør ikke utstedes til styremedlemmer". Avvik fra dette må det gjøres rede for etter både regnskapsloven § 3-3b og anbefalingens følg eller forklar-prinsipp.
Asal. § 6-16a fjerde ledd går ut på at styret kan fravike de retningslinjene generalforsamlingen har fastsatt. Det kan se ut til at det betyr at generalforsamlingen ikke kan fravike dem. Det står i høringsnotatet at forskriften "oppstiller rammer for hvordan godtgjørelse kan tildeles eller mottas". Det er nærliggende at også valgkomiteen forholder seg til dette. At styret må vedta å fravike retningslinjene passer dårlig med at generalforsamlingen skal fastsette godtgjørelsen. Det fremstår som urealistisk at generalforsamlingens myndighet skal være begrenset av retningslinjene hvis styret ikke fraviker dem. Departementet ser imidlertid ut til å mene at generalforsamlingen først må instruere styret om å utarbeide nye retningslinjer. Dette virker unødvendig tungvint.
Direktivkravet med retningslinjer og rapport er etter vår vurdering dårlig tilpasset den norske ordningens fordeling av oppgaver. Når alt kommer til alt, er det generalforsamlingen, alternativt bedriftsforsamlingen, som årlig fastsetter godtgjørelsen til medlemmene i de valgte organene, som regel etter forslag fra valgkomiteen. At styret må fastsette retningslinjer om egen godtgjørelse, gir begrenset mening. Enda mindre mening gir det overfor bedriftsforsamlingen, som fører tilsyn med og velger styremedlemmer. Ordningen kan i praksis redusere generalforsamlingens innflytelse, som er det motsatte av det direktivet sikter mot.
Vi mener at det er grunn til å begrense de negative utslagene av direktivkravene. Direktivets fortale nr. 28 hensyntar landenes behov for tilpasning: "It is therefore important to respect the diversity of corporate governance systems within the Union, which reflect different Member States’ views about the roles of companies and of bodies responsible for the determination of the remuneration policy and of the remuneration of individual director".
Loven går ut på at "Retningslinjene skal være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne". Forskriften stiller opp minstekrav til hva retningslinjene skal inneholde, blant annet en forklaring på "hvordan" retningslinjene bidrar til dette målet.
Retningslinjene kan selvsagt utformes så vide at de i realiteten ikke utgjør noen ramme for generalforsamlingens fastsettelse av godtgjørelse. Det blir imidlertid vanskelig å tilfredsstille lov- og forskriftskrav.
NUES' anbefaling punkt 9 går ut på at " Godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet". Vi mener det er en realistisk tilnærming til hvordan styregodtgjørelse blir, og bør bli, fastsatt, slik også regjeringen også skriver i seneste eierskapsmelding punkt 12.5.
I eierskapsutøvelsen vil regjeringen for øvrig legge vekt på at styregodtgjørelse "skal bidra til å nå statens mål som eier". Det er et eksempel på at aksjeeiere kan ha egne syn på hva retningslinjer skal bidra til.
Vi mener at faste kronebeløp – som egentlig betyr fravær av godtgjørelse som er knyttet til resultater eller annet – må regnes for å være i tråd med lovkravet om hva retningslinjer skal bidra til. I motsatt fall må nesten alle selskapene innføre andre modeller for godtgjørelse til styremedlemmer enn dem de har i dag.
Dette har igjen betydning for forklaringen selskapene må gi i retningslinjene. Vi mener det bør gå frem av en proposisjon at det er tilstrekkelig å angi i retningslinjene at godtgjørelse til styret består av faste kronebeløp.
Når det gjelder rapporten etter asal. § 6-16b, gjelder behovet for veiledning om forståelsen av forskriften særlig § 6 annet ledd nr. 3 og 8 tilsvarende som det vi har skrevet om ovenfor, for selskaper med bestemte kontantgodtgjørelse til medlemmer av valgte organer.
Forslaget går ut på at reglene skal gjelde for "medlemmene av … andre valgte selskapsorgan".
Dette reiser spørsmål om valgkomiteen er et selskapsorgan. Det vil det antagelig være i de tilfellene det er vedtektsfestet, noe NUES anbefaler i punkt 7. Samtidig faller valgkomiteen utenfor definisjonen i direktivet artikkel 2(i) og etter vår vurdering også 2(iii), ettersom den ikke gjør annet enn å komme med forslag generalforsamlingen skal ta stilling til.
Det hører også med at anbefalingen punkt 7 går ut på at generalforsamlingen bør fastsette "nærmere retningslinjer" for valgkomiteen, og det går frem av kommentarene at retningslinjene blant annet bør omfatte honorar til valgkomiteens medlemmer. Det tilsier at det ikke er grunn til at styret fastsetter retningslinjer.
Vi mener derfor at loven bør utformes slik at medlemmer av valgkomiteer ikke blir omfattet.
Retningslinjene skal videre gi en "Beskrivelse av beslutningsprosessen som benyttes for å etablere, revidere og gjennomføre retningslinjene, herunder tiltak for å forebygge og håndtere interessekonflikter. Dersom godtgjørelse behandles i en komité, skal komitéens rolle i beslutningsprosessen beskrives".
Vi mener at valgkomiteen ikke kan regnes som en slik "komité". Det er vanlig at komiteer eller utvalg som består av styremedlemmer blir kalt "utvalg", se asal. § 6-41 og finansforetaksloven §§ 13- 6 og 8-20, fordi de nettopp består av et utvalg av styremedlemmer.
Det er dessuten ikke valgkomiteen som "behandler" godtgjørelsen i forskriftens forstand. Dens oppgave er bare å foreslå godtgjørelsen.
Vi mener derfor at det med "komité" ovenfor må menes styreutvalg, for eksempel kompenasjonsutvalg, som en del selskaper har. Proposisjonen bør klargjøre dette.
Vi er for øvrig ikke enig i at valgkomiteer har "delegert myndighet" fra generalforsamlingen, slik høringsnotatet angir (side 5). Valgkomiteer som følger NUES' anbefaling har bare forslagsrett.
Revisor blir i noen sammenhenger omtalt som selskapsorgan. Det må være klart at revisor ikke skal være omfattet av regelendringen.