Høring – forslag om forenklinger i forskrifter om rammeplaner for lærerutdanningene
Høringsuttalelse fra faggruppen i KRLE ved IGIS/UiS (institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger):
Til pkt. 1: Innpass av fag og utdanninger i lærerutdanningene
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Forslaget om å fjerne krav til fagdidaktikk og praksis ved innpass av tidligere utdanning berører i sterk grad utdanningen innen de enkelte fagene og profesjonsretting av lærerutdanningene som helhet. Vi støtter Rammeplansutvalgets vurdering om at en slik endring av rammeplanene vil være mer enn en «moderat forenkling», og at konsekvensene av en slik endring er uklare og må utredes nærmere.
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Profesjonsrettingen av utdanningen fordrer at det er praksis i de fagene studentene skal ha kompetanse i. En må derfor ikke redusere føringer om praksis i alle fag.
Utdanningen bør benevne «praksisdelen av utdanningen» som «praksisstudium».
Til pkt. 3: FoU-oppgave i de femårige utdanningene og vitenskapsteori og metode
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Vi støtter Rammeplanutvalgets vurdering om ikke å fjerne formuleringer om å introdusere temaet vitenskapsteori og metode tidlig i studiet og om progresjon. Det svekker føringene om forskningsbasering i utdanningene. Å foreslå å fjerne FoU-oppgaven i de femårige utdanningene er mer enn en «moderat endring». En bør beholde kravet om en FoU-oppgave i løpet av de tre første årene og kravet om tidlig innføring av og progresjon i temaet vitenskapsteori og metode. Det bør være stor fleksibilitet om når FoU-oppgaven skal skrives og om hvilke fag som skal være involvert.
Til pkt. 4: RLE som modul i PEL-faget
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Forslaget om å ta bort punktet i rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene om RLE-modulen på 15 studiepoeng i faget pedagogikk og elevkunnskap og endre §2, er mer enn en «moderat endring» og må utredes nærmere og på en grundig måte.
Fagmiljøet i KRLE ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesial pedagogikk ved Universitetet i Stavanger er bekymret over at UHR forslår å ta bort RLE-modulen.
Behovet for RLE-kompetanse i grunnskolelærerutdanning i dagens skole og samfunn er særdeles viktig. Alle studenter trenger grunnleggende kunnskap, innsikt og forståelse i forhold til ulike verdier, religioner, livssyn og kulturer som er representert i vårt samfunn med basis i en faglig og forskningsbasert tilnærming. Utdanningen må gi studentene grunnleggende og nødvendig kompetanse i møte med en flerkulturell og flerreligiøs skole. Ikke minst gjelder det i forhold til elever og foresatte (jf. skole-hjem samarbeid). Lærerne må ha en faglig kompetanse i RLE når de skal fremme toleranse, respekt og dialog blant elever med ulike bakgrunn, og gjennom den også bekjempe mobbing.
RLE-modulen bidrar til kunnskap og refleksjon om de verdier og tradisjoner som norsk skole og samfunn bygger på, blant annet skolens formål, etikk og holdninger, og læreryrkets verdigrunnlag. Opplæringslovens formålsparagraf er ikke å misforstå om dette tema: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» RLE-modulen i PEL er den eneste obligatoriske delen i grunnskolelærerutdanning som jobber eksplisitt, konsekvent og forskningsbasert med skolens verdigrunnlag.
Viktigheten av et slikt arbeid fremkommer også i Overordnet del av læreplanverket (LK20): «Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid […] Verdiene skal prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. […] Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utvikling av vårt demokrati»
Det er vanskelig å se hvordan de verdiene som er fundamentale for vårt demokrati og våre skoler, skal prege lærerens arbeid hvis fremtidige lærere ikke får kunnskap og kompetanse om dem, om den kristne og humanistiske kulturarv, om ulike religioner og livssyn, og om menneskerettighetene, tema som er sentrale i RLE-modulen i PEL. Det kan innvendes at det fins andre fag i grunnskolelærerutdanning som berører verdier og det flerkulturelle mangfoldet, men ingen andre obligatorisk fag har som sitt fokus det som våre viktigste utdanningspolitiske dokumenter oppfatter som grunnlaget for skolen og for felleskapet i Norge.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan en skal tilrettelegge RLE-kompetansen, bør dette utredes nærmere. Det beste slik vi vurderer det, vil være et faglig selvstendig obligatorisk RLE-emne for alle grunnskolelærerstudenter (15 sp). Sekundært bør en beholde RLE-modulen i PEL-faget.
Til pkt. 5: Studie-/programplan
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Vi støtter Rammeplanutvalgets vurderinger og forslag.
Til pkt. 8: Harmonisering av struktur og formuleringer
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Vi støtter forslag om å få bedre samsvar mellom rammeplanene i struktur og formuleringer.
Alessandro Falcetta, førsteamanuensis
Hans Geir Aasmundsen, førsteamanuensis
Jarle Stormark, førsteamanuensis
Høringsuttalelse fra faggruppen i KRLE ved IGIS/UiS (institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger):
Til pkt. 1: Innpass av fag og utdanninger i lærerutdanningene
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Forslaget om å fjerne krav til fagdidaktikk og praksis ved innpass av tidligere utdanning berører i sterk grad utdanningen innen de enkelte fagene og profesjonsretting av lærerutdanningene som helhet. Vi støtter Rammeplansutvalgets vurdering om at en slik endring av rammeplanene vil være mer enn en «moderat forenkling», og at konsekvensene av en slik endring er uklare og må utredes nærmere.
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Profesjonsrettingen av utdanningen fordrer at det er praksis i de fagene studentene skal ha kompetanse i. En må derfor ikke redusere føringer om praksis i alle fag.
Utdanningen bør benevne «praksisdelen av utdanningen» som «praksisstudium».
Til pkt. 3: FoU-oppgave i de femårige utdanningene og vitenskapsteori og metode
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Vi støtter Rammeplanutvalgets vurdering om ikke å fjerne formuleringer om å introdusere temaet vitenskapsteori og metode tidlig i studiet og om progresjon. Det svekker føringene om forskningsbasering i utdanningene. Å foreslå å fjerne FoU-oppgaven i de femårige utdanningene er mer enn en «moderat endring». En bør beholde kravet om en FoU-oppgave i løpet av de tre første årene og kravet om tidlig innføring av og progresjon i temaet vitenskapsteori og metode. Det bør være stor fleksibilitet om når FoU-oppgaven skal skrives og om hvilke fag som skal være involvert.
Til pkt. 4: RLE som modul i PEL-faget
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Forslaget om å ta bort punktet i rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene om RLE-modulen på 15 studiepoeng i faget pedagogikk og elevkunnskap og endre §2, er mer enn en «moderat endring» og må utredes nærmere og på en grundig måte.
Fagmiljøet i KRLE ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesial pedagogikk ved Universitetet i Stavanger er bekymret over at UHR forslår å ta bort RLE-modulen.
Behovet for RLE-kompetanse i grunnskolelærerutdanning i dagens skole og samfunn er særdeles viktig. Alle studenter trenger grunnleggende kunnskap, innsikt og forståelse i forhold til ulike verdier, religioner, livssyn og kulturer som er representert i vårt samfunn med basis i en faglig og forskningsbasert tilnærming. Utdanningen må gi studentene grunnleggende og nødvendig kompetanse i møte med en flerkulturell og flerreligiøs skole. Ikke minst gjelder det i forhold til elever og foresatte (jf. skole-hjem samarbeid). Lærerne må ha en faglig kompetanse i RLE når de skal fremme toleranse, respekt og dialog blant elever med ulike bakgrunn, og gjennom den også bekjempe mobbing.
RLE-modulen bidrar til kunnskap og refleksjon om de verdier og tradisjoner som norsk skole og samfunn bygger på, blant annet skolens formål, etikk og holdninger, og læreryrkets verdigrunnlag. Opplæringslovens formålsparagraf er ikke å misforstå om dette tema: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» RLE-modulen i PEL er den eneste obligatoriske delen i grunnskolelærerutdanning som jobber eksplisitt, konsekvent og forskningsbasert med skolens verdigrunnlag.
Viktigheten av et slikt arbeid fremkommer også i Overordnet del av læreplanverket (LK20): «Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid […] Verdiene skal prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. […] Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utvikling av vårt demokrati»
Det er vanskelig å se hvordan de verdiene som er fundamentale for vårt demokrati og våre skoler, skal prege lærerens arbeid hvis fremtidige lærere ikke får kunnskap og kompetanse om dem, om den kristne og humanistiske kulturarv, om ulike religioner og livssyn, og om menneskerettighetene, tema som er sentrale i RLE-modulen i PEL. Det kan innvendes at det fins andre fag i grunnskolelærerutdanning som berører verdier og det flerkulturelle mangfoldet, men ingen andre obligatorisk fag har som sitt fokus det som våre viktigste utdanningspolitiske dokumenter oppfatter som grunnlaget for skolen og for felleskapet i Norge.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan en skal tilrettelegge RLE-kompetansen, bør dette utredes nærmere. Det beste slik vi vurderer det, vil være et faglig selvstendig obligatorisk RLE-emne for alle grunnskolelærerstudenter (15 sp). Sekundært bør en beholde RLE-modulen i PEL-faget.
Til pkt. 5: Studie-/programplan
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Vi støtter Rammeplanutvalgets vurderinger og forslag.
Til pkt. 8: Harmonisering av struktur og formuleringer
KRLE faggruppen IGIS/UiS:
Vi støtter forslag om å få bedre samsvar mellom rammeplanene i struktur og formuleringer.
Alessandro Falcetta, førsteamanuensis
Hans Geir Aasmundsen, førsteamanuensis
Jarle Stormark, førsteamanuensis