Mine innspill knytter seg til punkt nummer 2 og punkt nummer 4 i høringen.
Hensynet til studentmobilitet er slik jeg ser det et godt argument for å spesifisere et minimumsantall praksisdager for hvert av studieårene. Ytterligere detaljføringer må unngås da slike kan hemme nytenkning om praksis og praksissamarbeid. Det er bl.a. viktig at det unngås å ha formuleringer som hindrer at praksis kan organiseres som punktpraksis i stedet for tradisjonell sammenhengende praksis à f.eks. tre uker, som i dag er mye brukt. Med punktpraksis menes praksis der studenter har praksis på samme skole over lengere tid, så som en dag pr uke over 15 uker, der de kontinuerlig får møte de samme elevene og tilhørende lærere. Erfaringene med slik praksis ved egen utdanningsinstitusjon (HINN, Fakultet for pedagogikk og lærerutdanning) er økt engasjement og utbytte både for lærerstudentene, ansatte ved samarbeidsskolene og oss høgskoleansatte i vitenskapelige stillinger. Kontinuiteten ved punktpraksis innebærer at dialogen blir faglig dypere og at ideer og iverksettelsesmuligheter for forsknings- og utviklingsarbeid til glede for alle involverte får gode vekstvilkår.
Punkt 4 RLE som modul i praksisfaget.
Mitt hovedanliggende er at skolens danningsoppdrag, som er tydeliggjort i Overordnet del, er et oppdrag for hele skolens virksomhet, og ikke for et enkeltfag (les: ikke bare RLE- faget). Eksempelvis har estetiske fag (så som Kroppsøving, Musikk og Kunst og håndverk) særs gode innganger for å jobbe med verdier ved at de gir elevene mulighet til å relatere seg til «levd liv»/ egne livserfaringer/ egen sanselighet. Slik jeg ser det stimuleres kommende lærere best til å jobbe med verdier på nytenkende og varierte måter dersom det åpnes for at et mangfold av fag bidrar i arbeidet med PEL- vinklinger som pr i dag er forbeholdt RLE. Dersom man ikke vil gjøre endringer i paragraf 2, står like fullt hovedbudskapet mitt fast. Det er at også andre fag enn RLE gis rom for å bidra i brorparten av emnets målformuleringer. Dette vil være uproblematisk da de fleste målformuleringene som i dag står oppført for RLE i PEL-faget, langtfra kun er RLE- relevante.
Hilsen Geir Vegge, førstelektor i kroppsøving ved Høgskolen Innlandet.
Hensynet til studentmobilitet er slik jeg ser det et godt argument for å spesifisere et minimumsantall praksisdager for hvert av studieårene. Ytterligere detaljføringer må unngås da slike kan hemme nytenkning om praksis og praksissamarbeid. Det er bl.a. viktig at det unngås å ha formuleringer som hindrer at praksis kan organiseres som punktpraksis i stedet for tradisjonell sammenhengende praksis à f.eks. tre uker, som i dag er mye brukt. Med punktpraksis menes praksis der studenter har praksis på samme skole over lengere tid, så som en dag pr uke over 15 uker, der de kontinuerlig får møte de samme elevene og tilhørende lærere. Erfaringene med slik praksis ved egen utdanningsinstitusjon (HINN, Fakultet for pedagogikk og lærerutdanning) er økt engasjement og utbytte både for lærerstudentene, ansatte ved samarbeidsskolene og oss høgskoleansatte i vitenskapelige stillinger. Kontinuiteten ved punktpraksis innebærer at dialogen blir faglig dypere og at ideer og iverksettelsesmuligheter for forsknings- og utviklingsarbeid til glede for alle involverte får gode vekstvilkår.
Punkt 4 RLE som modul i praksisfaget.
Mitt hovedanliggende er at skolens danningsoppdrag, som er tydeliggjort i Overordnet del, er et oppdrag for hele skolens virksomhet, og ikke for et enkeltfag (les: ikke bare RLE- faget). Eksempelvis har estetiske fag (så som Kroppsøving, Musikk og Kunst og håndverk) særs gode innganger for å jobbe med verdier ved at de gir elevene mulighet til å relatere seg til «levd liv»/ egne livserfaringer/ egen sanselighet. Slik jeg ser det stimuleres kommende lærere best til å jobbe med verdier på nytenkende og varierte måter dersom det åpnes for at et mangfold av fag bidrar i arbeidet med PEL- vinklinger som pr i dag er forbeholdt RLE. Dersom man ikke vil gjøre endringer i paragraf 2, står like fullt hovedbudskapet mitt fast. Det er at også andre fag enn RLE gis rom for å bidra i brorparten av emnets målformuleringer. Dette vil være uproblematisk da de fleste målformuleringene som i dag står oppført for RLE i PEL-faget, langtfra kun er RLE- relevante.
Hilsen Geir Vegge, førstelektor i kroppsøving ved Høgskolen Innlandet.