Dato: 14.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – NOU 2025:7 «Musikklandet» Det Norske Solistkor takker utvalget for en grundig og omfattende rapport om musikkfeltet i Norge, og for muligheten til å gi våre synspunkter på NOU 2025:7 «Musikklandet». Solistkoret har gjennom sin 75-årige historie opparbeidet seg en særstilling som profesjonelt kor i Norge, med de høyeste kunstneriske ambisjoner og et allsidig repertoar. Som hele Norges kor og bærer av vår nasjonale kulturarv og infrastruktur har koret et rikt virke i hele landet, og når også ut internasjonalt. Vi ønsker at kulturpolitikken skal gi rom for kvalitet, bredde, nyskaping og publikumstilgjengelighet. En god struktur for tilskudd og støtteordninger er avgjørende for å realisere dette. Kombinert med det kunstneriske nivået er det plasseringen på statsbudsjettet siden 2014 som har gitt koret forutsigbarhet til å satse ambisiøst og stadig få realisert sitt potensiale. Vi viser også til innspillet fra NTO, som vi stiller oss bak. Vårt innspill vil i hovedsak dreie seg om del II av utredningen. Her analyseres det organiserte musikklivet og måten det støttes på og forvaltes. Det innføres et begrepsmessig skille mellom institusjoner, semiinstitusjoner og det frie feltet innenfor det offentlig baserte musikklivet. Vi er ikke opptatt av disse begrepene og merkelappene i seg selv. Det essensielle er at vi har et mangfold av institusjoner i vårt musikkliv, fra tunge institusjoner til de mindre virksomhetene. Solistkoret er organisatorisk lik de store institusjonene med den stabiliteten det gir. Vår 75-årige historie tydeliggjør at vi er en varig og forutsigbar virksomhet. Vi er et etablert kor som sikrer oppdrag for 26 sangere gjennom året, samt et betydelig antall frilans instrumentalister tilknyttet våre produksjoner. På den andre siden har vi ikke en omfattende og stor institusjonsstruktur på linje med et orkester med fast sesong, faste ansatte og kostnader knyttet til bygg, men har opparbeidet en solid virksomhet med rundt 12-14 produksjoner årlig – uten noe fast årshjul. Vår drift er prosjektbasert og består av turnévirksomhet, konsertserier, innspillinger og internasjonalt samarbeid. Vi står midt i et skifte av kunstnerisk leder, noe som viser vi at eksisterer uavhengig av korets leder og ikke er organisert rundt et personlig kunstnerskap. Vår fleksible måte å organisere det kunstneriske virket på gir sangere mulighet til å utvikle seg både som solo- og ensemblesangere, og skaper et fundament som gjør at de kan arbeide som frilansere. Disse kjennetegnene har vi til felles med flere aktører i vårt felt. Virksomheter som våre fungerer altså som limet mellom det institusjonaliserte og det frie feltet. Vi tror ikke det er hensiktsmessig å lage så skarpe skillelinjer og bli for rigide i hvordan man deler institusjonene inn. Det er avgjørende at virksomheter som våre har de samme langsiktige økonomiske rammebetingelsene som de store institusjonene, og at det eksisterende og velfungerende finansieringssystemet videreføres. Kritisk til forslaget om ny tilskuddsordning Vår mest markante innvending til rapporten er knyttet til forslaget om å innføre en ny søkbar tilskuddsordning i Kulturdirektoratet for både institusjoner og «semiinstitusjoner». Dette vil innebære en avvikling av dagens ordning med direkte driftstilskudd som navngitte mottakere på statsbudsjettet. Vi mener at innføring av et slikt regime vil være uheldig av flere grunner. Selv om forslaget ikke er tydelig gjort rede for i rapporten har vi følgende hovedinnvendinger: Lange planleggingshorisonter: Både institusjoner og semiinstitusjoner kjennetegnes ved at man planlegger lang tid i forkant av prosjekter. Det å knytte til seg eksterne krefter, bestille nytt repertoar og sikre at sangerne og andre selvstendig næringsdrivende har anledning til å være med krever forutsigbarhet i tilskuddene. Hyppige søknadsrunder kan føre til at institusjoner må bruke ressurser på å tilpasse seg ordningens kriterier framfor å utvikle sitt kunstneriske innhold. En ny søkbar ordning vil øke administrativt arbeid både for søkerne og forvaltningen, uten nødvendigvis å gi mer kunst for pengene. Søknadsbaserte ordninger belønner ofte prosjekter med «nyhetsverdi» framfor langsiktig kompetansebygging og institusjonell utvikling. Store institusjoner med administrativ kapasitet vil ha et fortrinn i søknadsprosesser. Dette kan føre til at kunstnerisk mangfold og risikovillig virksomhet svekkes. Vi mener det er viktig at støtteordningene gir rom for både kvalitet og nyskaping. En «one-size-fits-all» tilskuddsordning risikerer å ikke ta høyde for disse forskjellene, og vil dermed uforholdsmessig belaste de mer fleksible enhetene. Det kan være behov for justeringer i det økonomiske virkemiddelapparatet, men vi synes i hovedsak at den overordnede strukturen i dagens ordning fungerer. De varige og profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene og semiinstitusjonene som utgjør fundamentet i den nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling av musikk og scenekunst, bør sikres forutsigbare rammetilskudd som navngitte mottakere og samles på kap 323 post 70. Musikk som næring og behov for fleksibilitet i arbeidsrettslige tilknytningsformerRapportens del III omhandler temaet «Musikk som næring». Her konsentreres innholdet rundt andre deler av musikkfeltet enn vår; klassisk musikk er ikke omtalt. Vi har forståelse for at man trenger et rammeverk og en analytisk overbygning i en så omfattende rapport som dette, men ved å utelate en så stor del av feltet skapes det et uheldig skille. Arbeidsmarkedet i vårt felt er veldig differensiert. Samtlige utøvere tilknyttet Solistkoret er knyttet til koret som oppdragstakere. De fleste virksomhetene orienterer seg mot det internasjonale markedet for turneer og innspillinger. Nettopp behovet for fleksibilitet i tilknytningsformer og det internasjonale aspektet gjør temaet «Musikk som næring» relevant også for vår del av musikkfeltet. Våre anbefalinger: Behold eksisterende tilskuddsordning for de varige, profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene og samle dem under kapittel 323. Inkluder kunstmusikkfeltet i diskurser som omhandler musikk som næring. Musikk- og scenekunstfeltet er avhengige av fleksibilitet i tilknytningsformer med sin blanding av faste stillinger og oppdragstakere. Avslutningsvis vil vi igjen berømme NOU´ens omfang og relevans. Vi tror at gjennomtenkte og differensierte tilskuddsordninger vil være avgjørende for å styrke norsk musikkliv – både for de faste institusjonene og de fleksible profesjonelle aktørene. Vi håper at våre synspunkter blir til nytte i den videre prosessen og deltar gjerne i en videre dialog om disse temaene dersom det er ønskelig. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
