Hø y ringssvar om forenklingar i forskrifter om rammeplanane for lærarutdanningane
Språkrådet viser til høyringsbrevet frå Kunnskapsdepartementet (datert 21. april 2023) om rammeplanutvalet sine framlegg til forenklingar i forskrifter om rammeplanane for lærarutdanningane.
Merknadene frå Språkrådet gjeld forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 , forskrift om rammeplan for lektorutdanning og forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.
Bakgrunn for merknadene
Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følgjer opp språkpolitikken, som er nedfelt i Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova).
Språklova slår fast at norsk er det nasjonale hovudspråket i Noreg. I det ligg både ei skildring av situasjonen i dag og eit overordna mål om at norsk, både bokmål og nynorsk, skal styrkjast og halde fram med å vere fellesspråk i Noreg. Lova gjev det offentlege eit ansvar for å bruke, utvikle og styrkje bokmål og nynorsk og dei samiske språka. Lova gjev det offentlege eit særleg ansvar for å fremje nynorsk, som er det minst brukte av dei to norske skriftspråka. Det offentlege har òg eit ansvar for å verne og fremje norsk teiknspråk og dei nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes.
Språkpolitikken er sektorovergripande. I Prop. 108 L (2019–2020) blir kunnskaps- og utdanningspolitikk omtala som særleg viktig språkpolitikk. Opplæringssektoren er avgjerande for at innbyggjarane skal få opplæring i norsk, samisk, kvensk eller norsk teiknspråk. Opplæringssektoren står òg i ei særstilling i arbeidet med å sikre norsk som eit språk som kan nyttast på alle samfunnsområde.
Kunnskapsdepartementet med underliggjande organ er difor, i kraft av saksfelta sine, sentrale språkpolitiske aktørar med stort språkpolitisk ansvar. Sektoren skal ta «språkpolitiske omsyn når innhaldet i barnehage, skule og lærarutdanning skal utformast. Særleg viktige er dei språkpolitiske vurderingane, inkludert omsynet til ulike språklege mindretal, når det skal gjerast større systemendringar på feltet» [1] .
Endringar i forskriftene om rammeplanane for lærarutdanningane må vere i tråd med intensjonane i språkpolitikken som Stortinget har vedteke. Språkrådet kan ikkje gå god for endringar som undergrev dei språkpolitiske prinsippa.
Krav til og sikring av nynorskkompetanse
I noverande forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 er det i § 2 krav til at studentane skal meistre både nynorsk og bokmål, og at dei skal kunne bruke språka på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng. Alle studentane som skal ut i arbeid i grunnskulen, skal kunne gje god opplæring i norsk, både for elevar som har nynorsk som hovudmål, og for elevar som har nynorsk som sidemål. Dette gjeld uavhengig av kva fagsamansetjing studentane har i utdanninga si.
Departementet skriv at framlegga til forenklingar og harmonisering av rammeplanane ikkje skal gå ut over kompetansekrava og såleis læringsutbytet til studentane. Kravet om å meistre nynorsk og kunne bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng ligg difor fast i rammeplanane. Språkrådet støttar dette.
Språkrådet ser ikkje like positivt på framlegget om å fjerne § 4 punkt 3 i rammeplanane for grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10, som presiserer at studieplanen skal « beskrive hvordan institusjonens utdanningsprogram legger til rette for en progresjon i […] og utvikling av deres kommunikasjonsferdigheter – muntlige og skriftlige (bokmål og nynorsk) ».
Kva nynorskkompetanse studentane faktisk oppnår, og om dei får dokumentert denne kompetansen, varierer mykje. [2] For at studentane skal oppnå den norskkompetansen – og då særleg den nynorskkompetansen – som er uttrykt i § 2 i dei omtala rammeplanane, må studieplanane skildre korleis studentane skal oppnå denne kompetansen. Språkrådet rår difor til at § 4 punkt 3 blir ståande i dei aktuelle rammeplanane.
Dette er særleg viktig for grunnskulelærarutdanninga for trinn 5–10, der norsk ikkje er eit obligatorisk emne. Studentane her skal òg kunne meistre både nynorsk og bokmål og kunne bruke begge språka i profesjonssamanheng. Den språklege kompetansen blir sett som ein integrert del av den faglege og fagdidaktiske kompetansen til lærarane. Studieplanen må skildre korleis utdanningsinstitusjonane skal sikre at dette skjer i praksis.
Ny opplæringslov – nye krav
I motsetnad til rammeplanane for barnehagelærarutdanning og grunnskulelærarutdanning inneheld ikkje forskrift om rammeplan for lektorutdanning føringar som sikrar norskkompetanse. Det gjer heller ikkje forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.
Språkrådet viser til den nye opplæringslova som skal tre i kraft frå skulestart 2024. I lova er retten til å gå i eigen nynorskklasse, som i dag gjeld barneskulen, utvida til å gjelde ungdomsskulen òg. Lova stiller med det nye og høgare krav til nynorskkompetanse hos lærarar.
Språkrådet ber Kunnskapsdepartementet syte for at alle rammeplanane stiller krav som sikrar at studentane får den kompetansen dei treng for å kunne gjere jobben sin i skulen på ein god måte, uavhengig av kva hovudmål elevane deira har, og uavhengig av kvar i landet dei blir tilsette.
[1] Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova )
[2] Proba samfunnsanalyse. Rapport 2014 – 7: Undersøkelse av nynorsk som hovedmål
Språkrådet viser til høyringsbrevet frå Kunnskapsdepartementet (datert 21. april 2023) om rammeplanutvalet sine framlegg til forenklingar i forskrifter om rammeplanane for lærarutdanningane.
Merknadene frå Språkrådet gjeld forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 , forskrift om rammeplan for lektorutdanning og forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.
Bakgrunn for merknadene
Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følgjer opp språkpolitikken, som er nedfelt i Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova).
Språklova slår fast at norsk er det nasjonale hovudspråket i Noreg. I det ligg både ei skildring av situasjonen i dag og eit overordna mål om at norsk, både bokmål og nynorsk, skal styrkjast og halde fram med å vere fellesspråk i Noreg. Lova gjev det offentlege eit ansvar for å bruke, utvikle og styrkje bokmål og nynorsk og dei samiske språka. Lova gjev det offentlege eit særleg ansvar for å fremje nynorsk, som er det minst brukte av dei to norske skriftspråka. Det offentlege har òg eit ansvar for å verne og fremje norsk teiknspråk og dei nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes.
Språkpolitikken er sektorovergripande. I Prop. 108 L (2019–2020) blir kunnskaps- og utdanningspolitikk omtala som særleg viktig språkpolitikk. Opplæringssektoren er avgjerande for at innbyggjarane skal få opplæring i norsk, samisk, kvensk eller norsk teiknspråk. Opplæringssektoren står òg i ei særstilling i arbeidet med å sikre norsk som eit språk som kan nyttast på alle samfunnsområde.
Kunnskapsdepartementet med underliggjande organ er difor, i kraft av saksfelta sine, sentrale språkpolitiske aktørar med stort språkpolitisk ansvar. Sektoren skal ta «språkpolitiske omsyn når innhaldet i barnehage, skule og lærarutdanning skal utformast. Særleg viktige er dei språkpolitiske vurderingane, inkludert omsynet til ulike språklege mindretal, når det skal gjerast større systemendringar på feltet» [1] .
Endringar i forskriftene om rammeplanane for lærarutdanningane må vere i tråd med intensjonane i språkpolitikken som Stortinget har vedteke. Språkrådet kan ikkje gå god for endringar som undergrev dei språkpolitiske prinsippa.
Krav til og sikring av nynorskkompetanse
I noverande forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 er det i § 2 krav til at studentane skal meistre både nynorsk og bokmål, og at dei skal kunne bruke språka på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng. Alle studentane som skal ut i arbeid i grunnskulen, skal kunne gje god opplæring i norsk, både for elevar som har nynorsk som hovudmål, og for elevar som har nynorsk som sidemål. Dette gjeld uavhengig av kva fagsamansetjing studentane har i utdanninga si.
Departementet skriv at framlegga til forenklingar og harmonisering av rammeplanane ikkje skal gå ut over kompetansekrava og såleis læringsutbytet til studentane. Kravet om å meistre nynorsk og kunne bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng ligg difor fast i rammeplanane. Språkrådet støttar dette.
Språkrådet ser ikkje like positivt på framlegget om å fjerne § 4 punkt 3 i rammeplanane for grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10, som presiserer at studieplanen skal « beskrive hvordan institusjonens utdanningsprogram legger til rette for en progresjon i […] og utvikling av deres kommunikasjonsferdigheter – muntlige og skriftlige (bokmål og nynorsk) ».
Kva nynorskkompetanse studentane faktisk oppnår, og om dei får dokumentert denne kompetansen, varierer mykje. [2] For at studentane skal oppnå den norskkompetansen – og då særleg den nynorskkompetansen – som er uttrykt i § 2 i dei omtala rammeplanane, må studieplanane skildre korleis studentane skal oppnå denne kompetansen. Språkrådet rår difor til at § 4 punkt 3 blir ståande i dei aktuelle rammeplanane.
Dette er særleg viktig for grunnskulelærarutdanninga for trinn 5–10, der norsk ikkje er eit obligatorisk emne. Studentane her skal òg kunne meistre både nynorsk og bokmål og kunne bruke begge språka i profesjonssamanheng. Den språklege kompetansen blir sett som ein integrert del av den faglege og fagdidaktiske kompetansen til lærarane. Studieplanen må skildre korleis utdanningsinstitusjonane skal sikre at dette skjer i praksis.
Ny opplæringslov – nye krav
I motsetnad til rammeplanane for barnehagelærarutdanning og grunnskulelærarutdanning inneheld ikkje forskrift om rammeplan for lektorutdanning føringar som sikrar norskkompetanse. Det gjer heller ikkje forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.
Språkrådet viser til den nye opplæringslova som skal tre i kraft frå skulestart 2024. I lova er retten til å gå i eigen nynorskklasse, som i dag gjeld barneskulen, utvida til å gjelde ungdomsskulen òg. Lova stiller med det nye og høgare krav til nynorskkompetanse hos lærarar.
Språkrådet ber Kunnskapsdepartementet syte for at alle rammeplanane stiller krav som sikrar at studentane får den kompetansen dei treng for å kunne gjere jobben sin i skulen på ein god måte, uavhengig av kva hovudmål elevane deira har, og uavhengig av kvar i landet dei blir tilsette.
[1] Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova )
[2] Proba samfunnsanalyse. Rapport 2014 – 7: Undersøkelse av nynorsk som hovedmål