Tallet på varamedlemmer
I høringsnotatet punkt 5.2 står det at det etter forskriften § 18 "skal" velges så mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to. Dette er ikke en riktig gjengivelse, ettersom det står "bør" i forskriften.
Forskriften ble endret fra "skal" til "bør" i 2014.
Dette er et problem i flere sammenhenger, ettersom det går klart frem hvor mange varamedlemmer de ansatte skal velge.
Ved forholdstallsvalg skal et forslag til liste "inneholde like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges" (understreket her). Forutsetningsvis må valgstyret på forhånd kunngjøre hvor mange verv som skal fylles, se § 11 fjerde ledd. Valgstyret har likevel ikke myndighet til å fastsette antallet. De ansatte må selvsagt vite dette når de skal sette frem forslag, og valgstyret må vite det når det skal avgjøre om listene er i samsvar med kravene, se § 11 femte ledd.
Ved flertallsvalg kommer problemet når vervene skal fordeles, se § 14 første ledd.
Valgstyrets vedtak kan påklages til tvisteløsningsnemnden. Et vedtak vil bli kjent ugyldig hvis feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, se prinsippet i forvaltningsloven § 41. At det blir valgt inn for få eller for mange styrerepresentanter, vil fort ha virket bestemmende for innholdet i vedtaket. Risikoen ved å velge for få eller for mange styrerepresentanter er derfor ganske stor.
Vi anbefaler at det blir gjort en endring i forskriften som gjør det klarere hva regelen går ut på. Det går frem av høringsnotatet at meningen var at de ansatte kan velge inntil det antall som går frem av forskriften, men ikke flere. Dette vil avhjelpe valgstyrenes problemer nevnt ovenfor.
Vår erfaring er at ansattes krav om representasjon gjelder full utnyttelse av rettighetene etter aksjeloven. Etter aksjeloven § 6-4 kan de likevel kreve representasjon som er mindre omfattende enn det loven legger opp til. Dette vil valgstyret være bundet av.
Forskriften ble endret fra "skal" til "bør" i 2014.
Dette er et problem i flere sammenhenger, ettersom det går klart frem hvor mange varamedlemmer de ansatte skal velge.
Ved forholdstallsvalg skal et forslag til liste "inneholde like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges" (understreket her). Forutsetningsvis må valgstyret på forhånd kunngjøre hvor mange verv som skal fylles, se § 11 fjerde ledd. Valgstyret har likevel ikke myndighet til å fastsette antallet. De ansatte må selvsagt vite dette når de skal sette frem forslag, og valgstyret må vite det når det skal avgjøre om listene er i samsvar med kravene, se § 11 femte ledd.
Ved flertallsvalg kommer problemet når vervene skal fordeles, se § 14 første ledd.
Valgstyrets vedtak kan påklages til tvisteløsningsnemnden. Et vedtak vil bli kjent ugyldig hvis feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, se prinsippet i forvaltningsloven § 41. At det blir valgt inn for få eller for mange styrerepresentanter, vil fort ha virket bestemmende for innholdet i vedtaket. Risikoen ved å velge for få eller for mange styrerepresentanter er derfor ganske stor.
Vi anbefaler at det blir gjort en endring i forskriften som gjør det klarere hva regelen går ut på. Det går frem av høringsnotatet at meningen var at de ansatte kan velge inntil det antall som går frem av forskriften, men ikke flere. Dette vil avhjelpe valgstyrenes problemer nevnt ovenfor.
Vår erfaring er at ansattes krav om representasjon gjelder full utnyttelse av rettighetene etter aksjeloven. Etter aksjeloven § 6-4 kan de likevel kreve representasjon som er mindre omfattende enn det loven legger opp til. Dette vil valgstyret være bundet av.
Avtaler om å ikke ha bedriftsforsamling
Etter forskriften § 41 første ledd kan avtaler inngås med lokale fagforeninger som representerer "to tredeler av de ansatte". Etter aksjeloven § 6-35 annet ledd er terskelen imidlertid bare "et flertall av de ansatte". Vi antar at det er en feil at forskriften ikke er endret. Feilen gir opphav til viktige misforståelser, og den bør rettes opp.