Kulturdirektoratet

Vi viser til brev av 6. juni 2025 fra Klima- og miljødepartementet om ekspertgrupperapport om sirkulære virkemidler (ref 25/2374), og takker for muligheten til å komme med innspill.

Kulturdirektoratet er Kultur- og likestillingsdepartementets fagetat for kultur. Vi utarbeider kunnskapsgrunnlag og fremmer forslag til utvikling innen politikkområder. Vi forvalter tilskudd til kultursektoren og er sekretariat for Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Kulturrådet, som forvalter Norsk kulturfond.

Regjeringens arbeid med sirkulærøkonomi, både ekspertgruppens utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter og regjeringens nylig lanserte samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, er av stor interesse og relevans for den norske kultursektoren. Kulturdirektoratet støtter regjeringens satsning på sirkulærøkonomi, og mener de overordnede målene og virkemidlene i ekspertgruppens rapport er gode. Vårt formål med høringsinnspillet er å bidra til at arbeidet med sirkulære løsninger også ivaretar kultursektorens særlige behov og iboende muligheter.

Kulturdirektoratet lanserte i januar 2025 et klima- og miljøprogram for kultursektoren, der gjenbruk og sirkulære løsninger er ett av tre strategiske fokusområder for arbeidet med grønn omstilling i kultursektoren. Vår ambisjon er at kultursektoren skal redusere eget ressursbruk, fremme deling og integrere sirkulære prinsipper i hele sin verdikjede. Gjennom programmet jobber vi med å utvikle tiltak som stimulerer til ombruk og gjenbruk, stimulere til delingsløsninger og samarbeid på tvers av institusjoner og sektorer, samt øke kompetanse, kunnskapsdeling og dokumentasjon av sirkulære tiltak.

Kulturdirektoratet verdsetter at kulturopplevelser omtales som et eksempel på en ønskelig adferd eller aktivitet der rapporten diskuterer egenskaper ved ulike virkemidler og subsidiering av aktivitet/adferd (Kapittel 5.5.1). I et fremtidig lavutslippssamfunn har kunst- og kulturopplevelser, med lave utslipp og høy grad av sirkulære løsninger, en naturlig plass. Flytting av forbruk fra individuelle handelsvarer til kollektive kulturtjenester bidrar på alle bærekraftsdimensjoner. Samtidig kan kulturopplevelser også være en arena for å fremme og utvikle sirkulære virkemidler, og vi savner dette perspektivet i rapporten. Bibliotek er et eksempel på en kulturaktør som kan sies å være ombruk og deleøkonomi i seg selv, og kan også fungere godt som arena for sirkulære aktiviteter på ulike måter – samlokalisering med ombruksstasjoner, kurs, møteplasser, og så videre.

Her ønsker vi også å løfte Folkepanelets forslag om å støtte innholdsskapere som vil fremme bærekraft..«Innholdsskapere» forstås i Stortingsmelding 35, Norges arbeid med bærekraftsmålene, blant annet som selvstendige institusjoner, kunstnere eller kulturarbeidere. En rekke enkeltkunstnere og institusjoner i Norge har allerede tatt et ansvar for å utvikle innhold som skaper dialog og opplysning rundt tema som bidrar til bærekraft. Kunstnere og kulturaktører driver med nyskaping og utprøving i sin praksis - og kan være ressurser i utviklingen av sirkulære løsninger.

Overgangen til en sirkulær økonomi medfører omfattende endringer i samfunnet, og når myndighetene skal se på virkemidler som gir viktige rammebetingelser på tvers av sektorer, etterlyser vi at også kultursektoren inkluderes.

Etter hva vi kan se av ekspertgruppens rapport, er ikke åndsverk og opphavsrett diskutert i sammenheng med økt sirkulær aktivitet, verken der salg skjer mellom privatpersoner eller i næringslivet. I kultursektoren ser vi at manglende retningslinjer eller veiledere for hvordan man skal ta høyde for opphavsrett ved gjenbruk, ombruk, kjøp og salg kan føre til høyere mengde avfall, der materialer, scenografier, rekvisitter (ofte håndlagde og av høy kvalitet) og lignende kastes. Vi oppfordrer ekspertgruppen og samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi å inkludere problemstillingene rundt åndsverk og opphavsrett i møte med sirkulære aktiviteter i sitt arbeid.

Ekspertgruppen skriver at det i en mer sirkulær økonomi som legger større vekt på ombruk og reparasjon, være behov for tilstrekkelig yrkesfaglig kompetanse innenfor flere håndverksyrker. Anbefalingen om kompetanse om bærekraftig forvaltning av ressurser i eksisterende utdanningstilbud og tradisjonelle håndverksfag bør inkludere et fokus på fagområder som museer og kulturarv. Museene og frivillige kulturvernorganisasjoner forvalter, viderefører og formidler tradisjonelle håndverksfag og kunsthåndverksfag, og spiller en sentral rolle i å sikre at nødvendig kunnskap og kompetanse om slikt håndverk forblir levende, tilgjengelig for samfunnet og en sentral del i arbeidet med omlegging til mer sirkulær kompetanse i tradisjonelle håndverksfag. Samisk naturkunnskap og -bevaring kan også være en nøkkel i dette arbeidet.

Samfunnsoppdraget skal se på konkrete utfordringer som aktører fra næringsliv, finans, forskning, sivilsamfunn, kommuner og stat kan løse sammen. Ekspertgruppen påpeker at bred involvering av aktører skal øke tilliten til befolkningen til nødvendig omstilling. Kulturdirektoratet oppfordrer samfunnsoppdraget til å inkludere den norske kultursektoren i dette arbeidet, selv om Kultur- og Likestillingsdepartementet ikke er direkte involvert i oppdraget. Kulturdirektoratet bidrar gjerne.