Byrådet i Bergen kommune har innstilt til Bergen bystyre å avgi høringsuttalelse til forslag til endringer i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) slik den fremkommer under. Saken har ikke vært på sakskartet til Bergen bystyre ennå. Byrådets forslag sendes inn for å rekke høringsfristen, og eventuelle endringer i høringsuttalelsen vil bli ettersendt.
Høringsuttalelse fra Bergen kommune:
Bergen kommune er opptatt av at kommune-Norge må utvikles videre for å svare på dagens og morgendagens utfordringer. Med utgangspunkt i dagens generalistkommuneprinsipp gir kommunestrukturen grunnlaget for oppgavefordelingen mellom styringsnivåene i Norge.
Forslaget til lovendring synes å være knyttet til uenighet fra vedtak i kommunereformarbeidet i de to foregående valgperiodene. Kommunereformen har opplagt dilemmaer i et lokaldemokratisk perspektiv. De nye kommunene er opprettet med bakgrunn i lovlige vedtak fra Stortinget. Samtidig er det ingen tvil om at det har vært betydelig lokal motstand mot strukturreformen.
Selv om det ikke kommer frem av høringsnotatet, er det tydelig at en av begrunnelsene for forslaget til lovendring er at politisk ledelse i Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å få flere verktøy for å kunne reversere kommunesammenslåingen mellom Kristiansand, Søgne og Songdalen. Bergen kommune har gjennom KS Storbynettverk gitt uttale i 2022, der det reageres sterkt på at regjeringen ikke bare bestemmer at det skal gjennomføres
folkeavstemning, men også at den på forhånd signaliserer at bystyrets konklusjon ikke betyr noe som helst. Dersom staten hopper bukk over bystyret og faktisk tvangsoppløser kommunen, er det heller ikke i tråd med tillitsreformen, som signaliserer økt tillit til lokaldemokratiet. Kristiansand bystyre har gjort vedtak om at kommunen ikke ønsker å få reversert kommunesammenslåingen fra 2020.
I høringsnotatet fremhever departementet hensynet til sakens opplysning som begrunnelse for lovforslaget. At saker blir godt opplyst er uten tvil et viktig prinsipp i norsk forvaltning, og er tydelig nedfelt i forvaltningslovens § 17. Beslutning om å gjennomføre innbyggerundersøkelse er ikke ensbetydende med at det gjennomføres vedtak om sammenslåing eller deling i strid med lokalt folkevalgt nivå. Samtidig vil en hjemmel for departementet til å gjennomføre innbyggerundersøkelser i strid med kommunestyrevedtak, på den ene siden kunne ses på som et virkemiddel for å overstyre lokaldemokratiet. Samtidig kan man se for seg at hjemmelen vil kunne brukes der et lokalt kommunestyre har overstyrt lokale fraksjoner i egen kommune.
Høringsnotatet viser til muligheten for at en kommune kan ha gjennomført en innbyggerhøring på en måte som er kritikkverdig eller ikke gir et representativt informasjonsgrunnlag. I medienes dekning av Kristiansand-saken, synes det å fremgå at departementet vil gjennomføre en digital innbyggerundersøkelse blant befolkningen i gamle Søgne og Songdalen kommuner. Det kan være gode grunner for å få frem i en slik undersøkelse hva denne del av befolkningen mener. Men vi ser ikke bort fra at den øvrige del av befolkningen i Kristiansand kan være meningsberettiget. Den nye kommunen er tross alt lovlig opprettet gjennom Stortingets vedtak.
Forslaget til lovendring har også en annen alvorlig undertone. Bergen kommune må påpeke at departementet i sine merknader til den nye bestemmelsen, gir departementet svært vide fullmakter til selv å bestemme hvordan innbyggerundersøkelser skal gjennomføres, jf. høringsnotatet side 10:
Departementet kan avgjøre om, hvordan og hvem i den aktuelle kommunen som skal høres.
Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å kunne fastsette nærmere rammer for selve gjennomføringen av den enkelte innbyggerhøring. (vår understrekning)
Hvis disse uttalelsene skal tas på ordet, står det at departementet står helt fritt til å bestemme ned på individnivå hvem som skal omfattes av innbyggerundersøkelser. Med det tydelige politiske bakteppet denne saken har, vil vi sterkt advare mot en lovendring uten å samtidig formulere krav til saklige kriterier for hvordan slike undersøkelser skal gjennomføres og hvem som bør høres.
Bergen kommune er en prinsipiell forkjemper av lokalt selvstyre, og ser behov for flere verktøy i den kommunale verktøykassen for å kunne stå rustet til bl.a. de demografiske endringene vi står overfor. I dette perspektivet er den konkrete bakenforliggende saken og forslag til lovendring uheldig, fordi det underkjenner de reelle problemstillingene knyttet til at norske kommuner må bli satt i stand til å levere kostnadseffektive kommunale tjenester av høy kvalitet, gode kompetansemiljø og kapasitet til å ta nødvendige løft i samfunnsutviklingen og utviklingen av lokaldemokratiet. Bergen kommune stiller seg bak uttalen fra KS Storbynettverk som ser med bekymring på hva en mulig kommunedeling vil medføre av unødvendig ressursbruk, produksjonstap, belastninger på arbeidsmiljøet, rekrutteringsutfordringer og kompetanseflukt.
Forslaget til lovendring synes å være knyttet til uenighet fra vedtak i kommunereformarbeidet i de to foregående valgperiodene. Kommunereformen har opplagt dilemmaer i et lokaldemokratisk perspektiv. De nye kommunene er opprettet med bakgrunn i lovlige vedtak fra Stortinget. Samtidig er det ingen tvil om at det har vært betydelig lokal motstand mot strukturreformen.
Selv om det ikke kommer frem av høringsnotatet, er det tydelig at en av begrunnelsene for forslaget til lovendring er at politisk ledelse i Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å få flere verktøy for å kunne reversere kommunesammenslåingen mellom Kristiansand, Søgne og Songdalen. Bergen kommune har gjennom KS Storbynettverk gitt uttale i 2022, der det reageres sterkt på at regjeringen ikke bare bestemmer at det skal gjennomføres
folkeavstemning, men også at den på forhånd signaliserer at bystyrets konklusjon ikke betyr noe som helst. Dersom staten hopper bukk over bystyret og faktisk tvangsoppløser kommunen, er det heller ikke i tråd med tillitsreformen, som signaliserer økt tillit til lokaldemokratiet. Kristiansand bystyre har gjort vedtak om at kommunen ikke ønsker å få reversert kommunesammenslåingen fra 2020.
I høringsnotatet fremhever departementet hensynet til sakens opplysning som begrunnelse for lovforslaget. At saker blir godt opplyst er uten tvil et viktig prinsipp i norsk forvaltning, og er tydelig nedfelt i forvaltningslovens § 17. Beslutning om å gjennomføre innbyggerundersøkelse er ikke ensbetydende med at det gjennomføres vedtak om sammenslåing eller deling i strid med lokalt folkevalgt nivå. Samtidig vil en hjemmel for departementet til å gjennomføre innbyggerundersøkelser i strid med kommunestyrevedtak, på den ene siden kunne ses på som et virkemiddel for å overstyre lokaldemokratiet. Samtidig kan man se for seg at hjemmelen vil kunne brukes der et lokalt kommunestyre har overstyrt lokale fraksjoner i egen kommune.
Høringsnotatet viser til muligheten for at en kommune kan ha gjennomført en innbyggerhøring på en måte som er kritikkverdig eller ikke gir et representativt informasjonsgrunnlag. I medienes dekning av Kristiansand-saken, synes det å fremgå at departementet vil gjennomføre en digital innbyggerundersøkelse blant befolkningen i gamle Søgne og Songdalen kommuner. Det kan være gode grunner for å få frem i en slik undersøkelse hva denne del av befolkningen mener. Men vi ser ikke bort fra at den øvrige del av befolkningen i Kristiansand kan være meningsberettiget. Den nye kommunen er tross alt lovlig opprettet gjennom Stortingets vedtak.
Forslaget til lovendring har også en annen alvorlig undertone. Bergen kommune må påpeke at departementet i sine merknader til den nye bestemmelsen, gir departementet svært vide fullmakter til selv å bestemme hvordan innbyggerundersøkelser skal gjennomføres, jf. høringsnotatet side 10:
Departementet kan avgjøre om, hvordan og hvem i den aktuelle kommunen som skal høres.
Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å kunne fastsette nærmere rammer for selve gjennomføringen av den enkelte innbyggerhøring. (vår understrekning)
Hvis disse uttalelsene skal tas på ordet, står det at departementet står helt fritt til å bestemme ned på individnivå hvem som skal omfattes av innbyggerundersøkelser. Med det tydelige politiske bakteppet denne saken har, vil vi sterkt advare mot en lovendring uten å samtidig formulere krav til saklige kriterier for hvordan slike undersøkelser skal gjennomføres og hvem som bør høres.
Bergen kommune er en prinsipiell forkjemper av lokalt selvstyre, og ser behov for flere verktøy i den kommunale verktøykassen for å kunne stå rustet til bl.a. de demografiske endringene vi står overfor. I dette perspektivet er den konkrete bakenforliggende saken og forslag til lovendring uheldig, fordi det underkjenner de reelle problemstillingene knyttet til at norske kommuner må bli satt i stand til å levere kostnadseffektive kommunale tjenester av høy kvalitet, gode kompetansemiljø og kapasitet til å ta nødvendige løft i samfunnsutviklingen og utviklingen av lokaldemokratiet. Bergen kommune stiller seg bak uttalen fra KS Storbynettverk som ser med bekymring på hva en mulig kommunedeling vil medføre av unødvendig ressursbruk, produksjonstap, belastninger på arbeidsmiljøet, rekrutteringsutfordringer og kompetanseflukt.