Hitra kommune slutter seg til høringssvaret fra KS og mener at den foreslåtte lovendringen ikke bør gjennomføres.
Hitra kommune ser ikke at departementet trenger denne lovendringen for å gjennomføre innbyggerhøringer. Hitra kommune støtter, og oppfordrer, departementet til å gjøre grundige saksutredninger. Å høre berørte innbyggere er viktig i dette. Men når departementet skal utrede en grenseendring, så bør de fortrinnsvis forholde seg til det aktuelle kommunestyre eller fylkesting.
I enkelte tilfeller kan det være ukontroversielt at departementet gjennomfører innbyggerhøringer, men fra Hitra kommune sitt synspunkt så synes denne lovendringen å være tiltenkt de tilfellene der det er uenighet mellom departementet og kommunestyre eller fylkesting om en potensiell grenseendring. Dersom departementet gjennomfører innbyggerhøringer i slike tilfeller så vil dette oppleves som en overprøving av det lokale selvstyret, selv om departementet kan vise til den foreslåtte lovendringen.
Hitra kommune vil vise til det som departementet selv har tatt med i høringsnotatet fra forarbeidene til inndelingslova og kommuneloven. Det er opp til kommunestyret å vurdere hvilken høringsmetode som passer best i den enkelte sak. Og om kommunestyret eksempelvis velger å gjennomføre en folkeavstemning, så vil denne kun være rådgivende og ikke bindende. Kommunestyret kan ikke fraskrive seg ansvaret for sine beslutninger ved å vise til en folkeavstemning. Blir det da riktig om departementet gir større vekt til eksempelvis en folkeavstemning enn et kommunestyrevedtak?
Høringsnotatet tar og opp at det ble drøftet å ta inn en slik bestemmelse i forarbeidene til inndelingslova. Departementet konkluderte med at det ikke burde innføres. Hitra kommune ser ikke hvorfor synet på dette bør endres nå.
Hitra kommune mener denne lovendringen er sterkt knyttet til spørsmål om sammenslåing eller deling av kommuner. Hitra kommunes syn på dette er at det skal baseres på frivillighet, og at dårlig forankrede kommunesammenslåinger kan lett skape fordyrende og konfliktfylte prosesser om deling på senere tidspunkt. Departementet bør derfor forholde seg til kommunestyrene/fylkestingene, også når de er uenige med dem.
Hitra kommune ser ikke at departementet trenger denne lovendringen for å gjennomføre innbyggerhøringer. Hitra kommune støtter, og oppfordrer, departementet til å gjøre grundige saksutredninger. Å høre berørte innbyggere er viktig i dette. Men når departementet skal utrede en grenseendring, så bør de fortrinnsvis forholde seg til det aktuelle kommunestyre eller fylkesting.
I enkelte tilfeller kan det være ukontroversielt at departementet gjennomfører innbyggerhøringer, men fra Hitra kommune sitt synspunkt så synes denne lovendringen å være tiltenkt de tilfellene der det er uenighet mellom departementet og kommunestyre eller fylkesting om en potensiell grenseendring. Dersom departementet gjennomfører innbyggerhøringer i slike tilfeller så vil dette oppleves som en overprøving av det lokale selvstyret, selv om departementet kan vise til den foreslåtte lovendringen.
Hitra kommune vil vise til det som departementet selv har tatt med i høringsnotatet fra forarbeidene til inndelingslova og kommuneloven. Det er opp til kommunestyret å vurdere hvilken høringsmetode som passer best i den enkelte sak. Og om kommunestyret eksempelvis velger å gjennomføre en folkeavstemning, så vil denne kun være rådgivende og ikke bindende. Kommunestyret kan ikke fraskrive seg ansvaret for sine beslutninger ved å vise til en folkeavstemning. Blir det da riktig om departementet gir større vekt til eksempelvis en folkeavstemning enn et kommunestyrevedtak?
Høringsnotatet tar og opp at det ble drøftet å ta inn en slik bestemmelse i forarbeidene til inndelingslova. Departementet konkluderte med at det ikke burde innføres. Hitra kommune ser ikke hvorfor synet på dette bør endres nå.
Hitra kommune mener denne lovendringen er sterkt knyttet til spørsmål om sammenslåing eller deling av kommuner. Hitra kommunes syn på dette er at det skal baseres på frivillighet, og at dårlig forankrede kommunesammenslåinger kan lett skape fordyrende og konfliktfylte prosesser om deling på senere tidspunkt. Departementet bør derfor forholde seg til kommunestyrene/fylkestingene, også når de er uenige med dem.