I forbindelse med saksbehandling både forut for denne høring, samt tidligere, anføres det at Kommunedirektør i Kristiansand, Camilla Dunsæd, må erklæres ugild.
Kristiansand Kommunes høringsuttalelse kan som følge av dette ikke tas med i den redegjørelse regjeringen sender videre til Stortinget knyttet til høring om endringer i inndelingsloven.
Regjeringen ved KDD er tidligere gjort oppmerksom på en rekke forhold som bekrefter kommunedirektørens inhabilitiet, blant annet ved at direktøren bevisst har unndratt viktig informasjon om saken for bystyret, og dessuten ulovlig tatt del i det politiske ordskiftet under saksbehandlingen. Hun har heller ikke etterkommet de rekkefølgekrav regjeringen har satt for behandllingen.
Krav om lovlighetskontroll av Camilla Dunsæds habilitet er fremmet for Statsforvalteren. Men dette krav ble også behandlet av Camilla Dunsæd selv og avvist. Kravet er derfor ikke behandlet av Statsforvalteren, til tross for at det er kungjort et godt historisk grunnlag for ugildhet.
Kravet om lovlighetkotroll lyder som følger:
Att: Ordfører Jan Oddvar Skisland Kristiansand den 16.02.23
Krav om lovlighetskontroll i behandling av sak 21/23 – Kristiansand Bystyre 15.02.23
Etter kommuneloven § 27-1 nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet. Departementets myndighet til å utøve lovlighetskontroll av kommunale avgjørelser er i hovedsak delegert til Statsforvalteren, jf. kgl.res 30.08.2019 punkt IX.
Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 27-1 innebærer en prøving av om vedtaket er lovlig.
Det innebærer etter § 27-3 første ledd en kontroll av følgende forhold:
a) Om vedtaket har et lovlig innhold, dvs. om den har tilstrekkelig lovhjemmel og ikke strider mot lovgivningen eller andre rettsregler, bygger på en riktig lovtolking eller om den kan være utslag av myndighetsmisbruk.
b) Om vedtaket er truffet av noen som har myndighet til å treffe slikt vedtak, dvs. om vedtaksorganet har myndighet til å treffe avgjørelsen.
c) Om vedtaket er blitt til på en lovlig måte, dvs. om saksbehandlingsreglene er fulgt og om avgjørelsen bygger på et korrekt og fullstendig faktum.
Hva som kan kontrolleres går fram av § 27-2 første ledd. Kontrollen kan omfatte: a) endelige vedtak som er truffet av et folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen b) vedtak om et møte skal holdes for åpne eller lukkede dører c) vedtak som gjelder spørsmål om inhabilitet
Av § 27-2 annet ledd går det uttrykkelig fram at prosessledende avgjørelser, utover de som er nevnt i bokstav b og c, ikke kan kontrolleres. Det samme gjelder vedtak om ansettelse, oppsigelse og avskjed. Om vedtak er i strid med lov om offentlige anskaffelser kan heller ikke kontrolleres.
I Kommunal- og regionaldepartementets veileder H-2299 av 21.10.2013 «Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59» er det gitt nærmere retningslinjer for lovlighetskontrollen etter 1992-loven. Reglene i den nye kommuneloven er i all hovedsak en videreføring av reglene i 1992-loven og vi legger til grunn at rundskrivet fortsatt skal legges til grunn for behandlingen av saker etter ny kommunelov.
Lovlighetskontroll skiller seg fra ordinær klagebehandling ved at Statsforvalteren ved lovlighetskontroll som hovedregel ikke har myndighet til å overprøve kommunens frie skjønn. Adgangen til overprøving ved lovlighetskontroll svarer i hovedsak til domstolenes kontroll med forvaltningsvedtak, jf. rundskriv H-2299 pkt. 6.2.4. Finner Statsforvalteren at kommunens avgjørelse er ugyldig, kan Statsforvalteren ikke selv fatte nytt og korrekt vedtak i saken, men er henvist til å oppheve kommunens avgjørelse, jf. kommuneloven § 27-3 fjerde ledd.
Statsforvalteren som hovedregel ikke myndighet til å overprøve kommunens frie skjønn. Et særlig spørsmål i denne saken, er dermed hva Statsforvalteren har anledning til å prøve.
I rundskriv H-2299 pkt. 6.2.5 er det gitt utgangspunkter for prøving av kommunalt skjønn. Ved lovlighetskontroll kan Statsforvalteren alltid overprøve rettsanvendelsen og rettsanvendelsesskjønnet, dvs. om kommunen har tolket rettsreglene riktig. Skjønnet som utøves i forbindelse med vurderingen av om faktum i saken kommer inn under bestemmelsens vilkår, subsumsjonsskjønnet, kan etter rundskrivet som et utgangspunkt også overprøves av Statsforvalteren i lovlighetskontrollen. Dette er også fulgt opp i rundskriv H-2299.
Etter innstilling fra kommunedirektøren fattet Kristiansand Bystyre i sak 21/23 den 15.02.23 følgende vedtak:
1. Bystyret mener at kunnskapsgrunnlaget gir en dekkende og tilstrekkelig beskrivelse av konsekvenser av mulig deling av Kristiansand til to eller tre nye kommuner.
Bystyret vil likevel påpeke følgende temaer som med fordel kunne vært bedre belyst:
a. Usikkerheter og uavklarte rammebetingelser når det gjelder arbeidsrettslige forhold, omfang og dekning av delingskostnader og kommunenes økonomiske forutsetninger etter deling.
b. Konsekvenser av manglende forutsigbarhet når det gjelder en rekke viktige forutsetninger som vil påvirke resultat av deling, som for eksempel politiske prioriteringer og samfunnsendringer.
c. Konsekvenser for tjenestekvaliteten til voksne og eldre med behov for spesialiserte helse- omsorgs- og oppfølgingstjenester er svakere utredet enn konsekvenser for tjenester til sårbare barn og unge.
2. Bystyret stadfester vedtaket av 1. desember 2021 om å ikke igangsette prosess for en mulig deling av Kristiansand kommune.
Saken handler etter dette om hvordan kommunedirektøren og ordføreren har utøvet rettsregler, saksbehandlingsregler, atferd og skjønn forut for vedtaket.
Til dette anføres følgende:
Etter instruks fra Regjeringen den 17.06.22 (se link) skal prosessen, tidsforløp og rekkefølge i saksforberedelsen være som følger:
1) Kunnskapsgrunnlaget fra Statsforvalter bør være offentlig kjent i god tid før innbyggerhøringen, slik at innbyggerne har et godt grunnlag når de skal si sin mening om saken.
Vår anførsel: Kriteriene synes fra denne side å være tilfredsstillende oppfylt.
2) Kommunestyret i Kristiansand kommune skal få uttale seg om statsforvalterens utredning og resultatet av innbyggerhøringen før statsforvalteren oversender saken til departementet, jf. inndelingsloven § 9 fjerde ledd.
Kriteriene for rekkefølge ikke oppfylt. Kristiansand bystyre hadde ikke et resultat av en innbyggerhøring å forholde seg til. Vi stemte først over om det i det hele tatt skulle avholdes innbyggerhøring. Kriteriene ikke oppfylt. Regjeringens instruks om tidsforløp og rekkefølge i prosessen ikke fulgt av Kristiansand bystyre. Prosessen er dermed avsluttet fra bystyrets side på feil grunnlag og riktig lovanvendelse er ikke fulgt under punkt 2. Bystyrets politiske vedtak er fattet på feil grunnlag, og kjennes dermed ugyldig. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utredning-av-deling-av-kristiansand-kommune/id2919606/
Forut for bystyrets behandling ble det fremmet forslag fra representanten Nils Nilsen med ordlyd som følger:
1. Saken utsettes i påvente av innbyggerhøring, jfr. Brev fra KDD
2. Bystyret ber om at kommunedirektøren fratrer videre behandling av saken og ansees ugild.
Vår anførsel til forslaget punkt 1:
Ordføreren valgte å starte saksbehandlingen FØR bystyret fikk ta stilling til utsettelsesforslag og kommunedirektørens ugildhet. Ordføreren ble gjort oppmerksom på dette før saksbehandling startet, men valgte å ikke ta hensyn til dette. Forslaget ble dermed fremmet etter at kommunedirektørens forslag ble fremmet og debattert. Vi mener dette er brudd på alminnelige sakbehandlingsregler, og kommuneloven.
Vår anførsel til forslaget pkt. 2:
Vi mener det er gode grunner til at bystyret skal vurdere kommunedirektørens habilitet.
Vi mener ut fra skjønn at kommunedirektøren gjennom både massive medieoppslag og dessuten ved forutgående behandling av saken i 2022, og ved Formannskapets behandling av saken den 08.02.23 har blandet seg inn i det politiske ordskiftet på utilbørlig måte, og i strid med forvaltningsloven. Det fremgår også ved tidligere behandling at hun har handlet på eget initiativ/uten politisk mandat ved at hun ved hele 3 anledninger i både 2022 og 2023 har utelatt å opplyse bystyrets medlemmer om brev fra kommunaldepartementet m.fl. som har betydning for saken. Videre har hun fremsendt uttalelser som nedsnakker kravet om innbyggerhøring fra kommunens hovedverneombud m.fl. uten at dette følger prosess kunngjort i brev fra KDD, og heller ikke er relevant for selve hovedspørsmålet i denne sak om Innbyggerhøring eller ei.
Konfrontert med ovennevnte fakta har kommunedirektøren argumentert fra bystyrets talerstol at de utelatte brev ikke har betydning for saken. Videre har kommunedirektøren at hun har fulgt normal prosedyre i saksbehandlingen, etter avtale med Statsforvalteren direkte.
Dersom kommunedirektørens utsagn er korrekte ber vi Statsforvalteren i Agder vurdere om saken bør behandles i annet statsforvalter-embete.
Vi ber i tillegg til dette om at Statsforvalteren vurderer kommunedirektørens eventuelle ugildhet i lys av hennes arbeidshistorikk. Det er en kjent sak at kommunedirektøren i sitt tidligere virke som styreleder ved Sørlandets Sykehus HF frem til den 30. august 2018 bidro til å tilrettelegge for betydelige politiske prosjekter for partiene Høyre og AP ved blant annet salg av sykehusets eiendommer til kommunal byutvikling. På samme tid var også kommunedirektøren prosjektleder for Fellesnemda for Kommunesammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen.
I 2019 tiltrådte deretter kommunedirektøren dagens rolle, etter en ansettelsesprosess hvor samtlige øvrige søkere trakk seg da hennes navn ble kjent på søkerlisten.
Ut fra dette bør Statsforvalteren vurdere om Kommunedirektøren kan ha materiell og/eller imatriell personlig vinning av å forhindre saksgang og prosess knyttet til herværende sak, hvor det er hennes kommuneforvaltning og «byggverk» som skal evalueres av folket.
Etter samlet vurderinger mener vi at det er trygg juridisk litteratur å hevde at dersom et vedtak er influert av et utenforliggende usaklig hensyn, så kan vedtaket være ugyldig.
I denne saken fremgår det tydelig at kommunen v/Ordfører og Kommunedirektør bevisst saboterer vedtak gjort av regjeringen v/KDD og legger til rette for å avslutte saken om innbyggerhøring før høringen er utført.
I innledningen til dette krav gjøres det rede for en rekke aspekter ved utøvelsen av lovlighetskontroll. Vi mener denne saken oppfyller flere, samtidig som vi her er vitne til brudd på saksbehandlingsregler, forvaltningsloven og kommuneloven. Fremfor alt mener vi vi at saken etter samlet vurdering må sees på som myndighetsmisbruk.
På denne bakgrunn ber vi om at Statsforvalteren opphever bystyrets vedtak og at saken inntil avgjørelse foreligger gis oppsettende virkning.
Kristiansand Kommunes høringsuttalelse kan som følge av dette ikke tas med i den redegjørelse regjeringen sender videre til Stortinget knyttet til høring om endringer i inndelingsloven.
Regjeringen ved KDD er tidligere gjort oppmerksom på en rekke forhold som bekrefter kommunedirektørens inhabilitiet, blant annet ved at direktøren bevisst har unndratt viktig informasjon om saken for bystyret, og dessuten ulovlig tatt del i det politiske ordskiftet under saksbehandlingen. Hun har heller ikke etterkommet de rekkefølgekrav regjeringen har satt for behandllingen.
Krav om lovlighetskontroll av Camilla Dunsæds habilitet er fremmet for Statsforvalteren. Men dette krav ble også behandlet av Camilla Dunsæd selv og avvist. Kravet er derfor ikke behandlet av Statsforvalteren, til tross for at det er kungjort et godt historisk grunnlag for ugildhet.
Kravet om lovlighetkotroll lyder som følger:
Att: Ordfører Jan Oddvar Skisland Kristiansand den 16.02.23
Krav om lovlighetskontroll i behandling av sak 21/23 – Kristiansand Bystyre 15.02.23
Etter kommuneloven § 27-1 nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet. Departementets myndighet til å utøve lovlighetskontroll av kommunale avgjørelser er i hovedsak delegert til Statsforvalteren, jf. kgl.res 30.08.2019 punkt IX.
Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 27-1 innebærer en prøving av om vedtaket er lovlig.
Det innebærer etter § 27-3 første ledd en kontroll av følgende forhold:
a) Om vedtaket har et lovlig innhold, dvs. om den har tilstrekkelig lovhjemmel og ikke strider mot lovgivningen eller andre rettsregler, bygger på en riktig lovtolking eller om den kan være utslag av myndighetsmisbruk.
b) Om vedtaket er truffet av noen som har myndighet til å treffe slikt vedtak, dvs. om vedtaksorganet har myndighet til å treffe avgjørelsen.
c) Om vedtaket er blitt til på en lovlig måte, dvs. om saksbehandlingsreglene er fulgt og om avgjørelsen bygger på et korrekt og fullstendig faktum.
Hva som kan kontrolleres går fram av § 27-2 første ledd. Kontrollen kan omfatte: a) endelige vedtak som er truffet av et folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen b) vedtak om et møte skal holdes for åpne eller lukkede dører c) vedtak som gjelder spørsmål om inhabilitet
Av § 27-2 annet ledd går det uttrykkelig fram at prosessledende avgjørelser, utover de som er nevnt i bokstav b og c, ikke kan kontrolleres. Det samme gjelder vedtak om ansettelse, oppsigelse og avskjed. Om vedtak er i strid med lov om offentlige anskaffelser kan heller ikke kontrolleres.
I Kommunal- og regionaldepartementets veileder H-2299 av 21.10.2013 «Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59» er det gitt nærmere retningslinjer for lovlighetskontrollen etter 1992-loven. Reglene i den nye kommuneloven er i all hovedsak en videreføring av reglene i 1992-loven og vi legger til grunn at rundskrivet fortsatt skal legges til grunn for behandlingen av saker etter ny kommunelov.
Lovlighetskontroll skiller seg fra ordinær klagebehandling ved at Statsforvalteren ved lovlighetskontroll som hovedregel ikke har myndighet til å overprøve kommunens frie skjønn. Adgangen til overprøving ved lovlighetskontroll svarer i hovedsak til domstolenes kontroll med forvaltningsvedtak, jf. rundskriv H-2299 pkt. 6.2.4. Finner Statsforvalteren at kommunens avgjørelse er ugyldig, kan Statsforvalteren ikke selv fatte nytt og korrekt vedtak i saken, men er henvist til å oppheve kommunens avgjørelse, jf. kommuneloven § 27-3 fjerde ledd.
Statsforvalteren som hovedregel ikke myndighet til å overprøve kommunens frie skjønn. Et særlig spørsmål i denne saken, er dermed hva Statsforvalteren har anledning til å prøve.
I rundskriv H-2299 pkt. 6.2.5 er det gitt utgangspunkter for prøving av kommunalt skjønn. Ved lovlighetskontroll kan Statsforvalteren alltid overprøve rettsanvendelsen og rettsanvendelsesskjønnet, dvs. om kommunen har tolket rettsreglene riktig. Skjønnet som utøves i forbindelse med vurderingen av om faktum i saken kommer inn under bestemmelsens vilkår, subsumsjonsskjønnet, kan etter rundskrivet som et utgangspunkt også overprøves av Statsforvalteren i lovlighetskontrollen. Dette er også fulgt opp i rundskriv H-2299.
Etter innstilling fra kommunedirektøren fattet Kristiansand Bystyre i sak 21/23 den 15.02.23 følgende vedtak:
1. Bystyret mener at kunnskapsgrunnlaget gir en dekkende og tilstrekkelig beskrivelse av konsekvenser av mulig deling av Kristiansand til to eller tre nye kommuner.
Bystyret vil likevel påpeke følgende temaer som med fordel kunne vært bedre belyst:
a. Usikkerheter og uavklarte rammebetingelser når det gjelder arbeidsrettslige forhold, omfang og dekning av delingskostnader og kommunenes økonomiske forutsetninger etter deling.
b. Konsekvenser av manglende forutsigbarhet når det gjelder en rekke viktige forutsetninger som vil påvirke resultat av deling, som for eksempel politiske prioriteringer og samfunnsendringer.
c. Konsekvenser for tjenestekvaliteten til voksne og eldre med behov for spesialiserte helse- omsorgs- og oppfølgingstjenester er svakere utredet enn konsekvenser for tjenester til sårbare barn og unge.
2. Bystyret stadfester vedtaket av 1. desember 2021 om å ikke igangsette prosess for en mulig deling av Kristiansand kommune.
Saken handler etter dette om hvordan kommunedirektøren og ordføreren har utøvet rettsregler, saksbehandlingsregler, atferd og skjønn forut for vedtaket.
Til dette anføres følgende:
Etter instruks fra Regjeringen den 17.06.22 (se link) skal prosessen, tidsforløp og rekkefølge i saksforberedelsen være som følger:
1) Kunnskapsgrunnlaget fra Statsforvalter bør være offentlig kjent i god tid før innbyggerhøringen, slik at innbyggerne har et godt grunnlag når de skal si sin mening om saken.
Vår anførsel: Kriteriene synes fra denne side å være tilfredsstillende oppfylt.
2) Kommunestyret i Kristiansand kommune skal få uttale seg om statsforvalterens utredning og resultatet av innbyggerhøringen før statsforvalteren oversender saken til departementet, jf. inndelingsloven § 9 fjerde ledd.
Kriteriene for rekkefølge ikke oppfylt. Kristiansand bystyre hadde ikke et resultat av en innbyggerhøring å forholde seg til. Vi stemte først over om det i det hele tatt skulle avholdes innbyggerhøring. Kriteriene ikke oppfylt. Regjeringens instruks om tidsforløp og rekkefølge i prosessen ikke fulgt av Kristiansand bystyre. Prosessen er dermed avsluttet fra bystyrets side på feil grunnlag og riktig lovanvendelse er ikke fulgt under punkt 2. Bystyrets politiske vedtak er fattet på feil grunnlag, og kjennes dermed ugyldig. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utredning-av-deling-av-kristiansand-kommune/id2919606/
Forut for bystyrets behandling ble det fremmet forslag fra representanten Nils Nilsen med ordlyd som følger:
1. Saken utsettes i påvente av innbyggerhøring, jfr. Brev fra KDD
2. Bystyret ber om at kommunedirektøren fratrer videre behandling av saken og ansees ugild.
Vår anførsel til forslaget punkt 1:
Ordføreren valgte å starte saksbehandlingen FØR bystyret fikk ta stilling til utsettelsesforslag og kommunedirektørens ugildhet. Ordføreren ble gjort oppmerksom på dette før saksbehandling startet, men valgte å ikke ta hensyn til dette. Forslaget ble dermed fremmet etter at kommunedirektørens forslag ble fremmet og debattert. Vi mener dette er brudd på alminnelige sakbehandlingsregler, og kommuneloven.
Vår anførsel til forslaget pkt. 2:
Vi mener det er gode grunner til at bystyret skal vurdere kommunedirektørens habilitet.
Vi mener ut fra skjønn at kommunedirektøren gjennom både massive medieoppslag og dessuten ved forutgående behandling av saken i 2022, og ved Formannskapets behandling av saken den 08.02.23 har blandet seg inn i det politiske ordskiftet på utilbørlig måte, og i strid med forvaltningsloven. Det fremgår også ved tidligere behandling at hun har handlet på eget initiativ/uten politisk mandat ved at hun ved hele 3 anledninger i både 2022 og 2023 har utelatt å opplyse bystyrets medlemmer om brev fra kommunaldepartementet m.fl. som har betydning for saken. Videre har hun fremsendt uttalelser som nedsnakker kravet om innbyggerhøring fra kommunens hovedverneombud m.fl. uten at dette følger prosess kunngjort i brev fra KDD, og heller ikke er relevant for selve hovedspørsmålet i denne sak om Innbyggerhøring eller ei.
Konfrontert med ovennevnte fakta har kommunedirektøren argumentert fra bystyrets talerstol at de utelatte brev ikke har betydning for saken. Videre har kommunedirektøren at hun har fulgt normal prosedyre i saksbehandlingen, etter avtale med Statsforvalteren direkte.
Dersom kommunedirektørens utsagn er korrekte ber vi Statsforvalteren i Agder vurdere om saken bør behandles i annet statsforvalter-embete.
Vi ber i tillegg til dette om at Statsforvalteren vurderer kommunedirektørens eventuelle ugildhet i lys av hennes arbeidshistorikk. Det er en kjent sak at kommunedirektøren i sitt tidligere virke som styreleder ved Sørlandets Sykehus HF frem til den 30. august 2018 bidro til å tilrettelegge for betydelige politiske prosjekter for partiene Høyre og AP ved blant annet salg av sykehusets eiendommer til kommunal byutvikling. På samme tid var også kommunedirektøren prosjektleder for Fellesnemda for Kommunesammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen.
I 2019 tiltrådte deretter kommunedirektøren dagens rolle, etter en ansettelsesprosess hvor samtlige øvrige søkere trakk seg da hennes navn ble kjent på søkerlisten.
Ut fra dette bør Statsforvalteren vurdere om Kommunedirektøren kan ha materiell og/eller imatriell personlig vinning av å forhindre saksgang og prosess knyttet til herværende sak, hvor det er hennes kommuneforvaltning og «byggverk» som skal evalueres av folket.
Etter samlet vurderinger mener vi at det er trygg juridisk litteratur å hevde at dersom et vedtak er influert av et utenforliggende usaklig hensyn, så kan vedtaket være ugyldig.
I denne saken fremgår det tydelig at kommunen v/Ordfører og Kommunedirektør bevisst saboterer vedtak gjort av regjeringen v/KDD og legger til rette for å avslutte saken om innbyggerhøring før høringen er utført.
I innledningen til dette krav gjøres det rede for en rekke aspekter ved utøvelsen av lovlighetskontroll. Vi mener denne saken oppfyller flere, samtidig som vi her er vitne til brudd på saksbehandlingsregler, forvaltningsloven og kommuneloven. Fremfor alt mener vi vi at saken etter samlet vurdering må sees på som myndighetsmisbruk.
På denne bakgrunn ber vi om at Statsforvalteren opphever bystyrets vedtak og at saken inntil avgjørelse foreligger gis oppsettende virkning.
Med vennlig hilsen
Nils Nilsen
Nils Nilsen