🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - Rapport fra Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme si...

Lindum AS

Departement: Familiedepartementet
Dato: 05.09.2025 Svartype: Med merknad Lindum AS er morselskapet i Lindumkonsernet som bl.a. mottar og behandler store mengder forurensede gravemasser. Lindum er kommunalt eid. Ekspertgruppens anbefalinger er inndelt i ulike kapitler. I kapittel 15 foreslås det å innføre en avgift på deponering av avfall. Lindum vil på det sterkeste fraråde å innføre avgift på deponering : Det er i forbindelse med overgang til sirkulær økonomi en betydelig forventning til gjenvinning av ressurser i avfall. Dessverre er det slik at avfallet, bl.a. forurensede masser, inneholder miljøgifter og annet som for all del ikke må føres tilbake i form av nye råvarer/produkter. Det er mye som må tas ut av det sirkulære kretsløpet for å sikre at kvaliteten på resirkulerte råvarer er i tråd med de krav samfunnet stiller til forurensninger. Mye avfall må derfor fortsatt tas i mot, evt.behandles, før resten må deponeres/evighetslagres på et deponi med god kontroll og sikkerhet for at miljøgifter ikke lekker ut. Det er blitt svært vanskelig å få etablert nye deponier, noe som også gjør det veldig kostbart å etablere deponier med god sikring for utlekking. Det er allerede svært mange krav og begrensninger i regelverket knyttet til deponering av avfall. Det strammes stadig inn på dette, noe som gjør det stadig med kostbart. Eksempelvis har Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus strammet kraftig til i nye tillatelser til avfallsdeponier. Det er allerede etablert flere jordvaskeanlegg i Norge, og flere er underetablering. Disse konkurrerer i dag med deponier og er i ferd med å ta en større og større del av markedet. Konkurransen fungerer og det er ingen grunn til å innføre avgift verken på deponering eller jormfuelige materialer. Konkurransen er i dag velfungerende. Et annet poeng er at det er ferd med å bli en overetablering av jordvaskeanlegg i Norge. Konkurransen mellom disse anleggene er tøff og blir tøffere, noe som vil kunne føre til prispress med påfølgende reduksjon i lønnsomhet. Dette kan ikke løses ved en deponiavgift. Et annet poeng er at jordvaskeanlegg ikke kan behandle alle typer masser. Masser med mye sand og grus er godt egnet til jordvasking, mens masser med med mye leire fungerer dårlig i et jordvaskeanlegg og må til deponi for å bli sikret der. En deponiavgift vil derimot føre til økte priser også på jordvasking. Markedsprisen på avfallsbehandling og deponering vil gå opp og føre til økte kostnader for bygg- og anleggsprosjekter , som allerede er økonomisk presset av andre krav. Er det noe Norge ikke trenger nå, så er det økte priser på infrastrukturprosjeket, boligbygging, miljøsaneringsprosjekter m.m. Slike kostnadsøkninger kan derimot føre til at samfunnsnyttige oppryddingsprosjekter blir utsatt eller ikke gjennomført – for eksempel ved gamle flyplasser, skytebaner, havner og industriområder med forurenset grunn. Det vil også kunne føre til at nye boligprosjekter utsettes eller avbrytes da kostnadene blir for høye til at sluttproduktet blir konkurransedyktig i markedet. Det er allerede en rekke boligprosjekter der sluttprisen er så høy at utbygger stopper prosjekt fordi prisen på boligene ut i markedet blir for høy. Dette får store negative konsekvenser både for entreprenørbransjen og for de familiene som behov for bolig. Det er i forbindelse med sirkulær økonomi og gjenvinning av ressurser i avfall avgjørende at man får fjernet miljøgifter og andre uønskede stoffer før de rene resirkulerte råvarene kan slippes ut i markedet. De forurensede massene må samles opp og lagres forsvarlig , slik at de ikke risikerer å havne i nye produkter. En parallell til returtrevirke er at alle forurensningene i returtrevirke på fjernes og sikres slik at de ikke blir med ut i det materialet som skal inngå i produksjon av nye trefiberplater som skal benytte f.eks. boliger eller møbler. Slik er det med det meste avfall, det er faktisk mye som ikke kan/bør/skal tas tilbake inn i nye råvarer og produkter. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"