Høringssvar – Endringer i inndelingsloven
Dette er en lovendring som ønskes iverksatt av Senterpartiet med kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik som pådriver, ene og alene med bakgrunn i en prestisje- og etter hvert prinsipptung kommuneoppdeling etter sammenslåingen av Kristiansand, Søgne og Songdalen. Lovendringen fra Gjelsvik er spesialtilpasset for å få gjennomført akkurat denne oppdelingssaken i Kristiansand. Pris og ressursbruk på dette synes ikke å ha betydning. koste hva det koste vil. Det kan ikke være slik at nasjonale lover endres over natten for å tilpasses prestisjetunge enkeltsaker som dette.
Forrige kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram hadde på langt nær den samme entusiasmen i denne saken, og en slik lovendring ville lite sannsynlig bli fremmet.
Bakgrunn for ønsket om lovendring er kommunesammenslåingen av Kristiansand, Søgne og Songdalen 1.januar 2021, etter forskrift « Forskrift om sammenslåing av Kristiansand kommune, Songdalen kommune og Søgne kommune til Kristiansand kommune». Sammenslåingen ble gjennomført med avstemninger i de berørte kommuner, og på bakgrunn av disse vedtatt på Stortinget. Jeg erfarer at det fra oppdelingstilhengere brukes ord som «tvang» og «ulovlig sammenslåing. Hvis det kunne dokumenteres at det var tvang, ulovligheter eller uregelmessigheter ved prosessen som førte frem til sammenslåingen 1.januar 2021, burde dette vært adressert og håndtert den gang. Det er etter min mening for seint å gjøre dette nå, samt å bruke mye ressurser på dette på bekostning av andre og mye viktigere kommunale satsningsområder. Kristiansand er en velfungerende kommune som det er godt å bo i, hvor den gode prosessen med sammenslåing har pågått siden 1.januar 2021. Kommunen har brukt mye ressurser i form av arbeidstimer og penger. Kommunestyret har ved to anledninger bestemt at de anser saken som avgjort.
Statsforvalterens Kunnskapsgrunnlag er svært klar på å ikke anbefale oppdeling. Det ville koste anslagsvis 250-400 millioner, og at en eventuell oppdeling ikke kan skje før tidligst 2028.
Det er en lokal aktivistgruppe som er svært aktiv og bidrar til å holde liv i ønsket om å løsrive Søgne fra Kristiansand. Gjelsvik har vært i Kristiansand og avlagt sine meningsfeller i denne gruppen besøk i sakens anledning, uten å ville besøke ordfører eller kommunestyret på samme tur. Lokaldemokratiske prinsipper, ordfører og lokalt valgt bystyre som ved to anledninger har votert over saken blir satt på sidelinjen, mens en aktivistgruppe på Facebook har en direktelinje inn til Gjelsvik og regjeringen. Det kan ikke være slik lokaldemokratiet i er ment å fungere, i særdeleshet i en sak hvor kommunen selv veldig tydelig mener noe annet.
En innbyggerhøring i denne saken skal ifølge Gjelsvik vil være «avgjørende», og det ønskes at kun Søgne og Songdalen skal «bli hørt» få avgi stemme. Det er fornuftig å forvente at oppslutningen i Søgne Songdalen vil være på rundt halvparten av innbyggerne som det har vært de siste gangene dette har vært stemt over, og i dag er det relativt jevnt med motstandere/tilhengere. Kristiansand har i dag om lag 115000 innbyggere, mens Søgne og Songdalen hadde rundt 11000 og 6000 innbyggere. Det vil si at rett i overkant av 4000 innbyggere kan avgjøre dette på vegne av 115000 innbyggere, og påføre alle kommunens innbyggere en relativt stor utgift i form av tap av tjenesteyting samt en regning på flere hundre millioner kroner. Uten at Innbyggerne skal få si sin mening. Dette er ikke en fornuftig bruk av kommunens ressurser, arbeidstid, penger eller et god forvaltning av lokaldemokrati. Jeg mener det er rimelig at hvis deler av regninga på oppdelinga tilfaller alle Kristiansands innbyggere. Så skal alle kommunens innbyggere få si sin mening. Det har så vidt jeg vet aldri blitt gjennomført en innbyggerhøring blant 15% av innbyggerne i en av Kristiansands bydeler tidligere, hvor regninga ble gitt til alle innbyggerne i kommunen.
Denne lovendringa vil gi mer sentralisert makt, og mindre lokaldemokratisk makt i den enkelte kommune. Det er rimelig å anta at det etter neste Stortingsvalg vil bli en borgerlig regjering med et fortsatt og fornuftig fokus på å slå sammen og redusere antall kommuner og fylker. I så fall vil det være rimelig å forvente at en eventuell påbegynt oppdeling av Kristiansand, Søgne og Songdalen bli stanset og reversert.
Jeg støtter ikke gjennomføringen av denne lovendringen med begrunnelsen ovenfor. Alternativt at den tres i kraft etter neste Stortingsvalg. Uten denne lovendringen vil bystyret i Kristiansand bli hørt, lokaldemokratiet være ivaretatt. Kristiansands bystyre og innbyggere kan da legge dette bak seg, løfte blikket å se fremover og bruke sine ressurser konstruktivt på å utvikle seg videre til å bli en enda bedre kommune å bo i for alle kommunens innbyggere. Også om man skulle bo i Søgne eller Songdalen.
Dette er en lovendring som ønskes iverksatt av Senterpartiet med kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik som pådriver, ene og alene med bakgrunn i en prestisje- og etter hvert prinsipptung kommuneoppdeling etter sammenslåingen av Kristiansand, Søgne og Songdalen. Lovendringen fra Gjelsvik er spesialtilpasset for å få gjennomført akkurat denne oppdelingssaken i Kristiansand. Pris og ressursbruk på dette synes ikke å ha betydning. koste hva det koste vil. Det kan ikke være slik at nasjonale lover endres over natten for å tilpasses prestisjetunge enkeltsaker som dette.
Forrige kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram hadde på langt nær den samme entusiasmen i denne saken, og en slik lovendring ville lite sannsynlig bli fremmet.
Bakgrunn for ønsket om lovendring er kommunesammenslåingen av Kristiansand, Søgne og Songdalen 1.januar 2021, etter forskrift « Forskrift om sammenslåing av Kristiansand kommune, Songdalen kommune og Søgne kommune til Kristiansand kommune». Sammenslåingen ble gjennomført med avstemninger i de berørte kommuner, og på bakgrunn av disse vedtatt på Stortinget. Jeg erfarer at det fra oppdelingstilhengere brukes ord som «tvang» og «ulovlig sammenslåing. Hvis det kunne dokumenteres at det var tvang, ulovligheter eller uregelmessigheter ved prosessen som førte frem til sammenslåingen 1.januar 2021, burde dette vært adressert og håndtert den gang. Det er etter min mening for seint å gjøre dette nå, samt å bruke mye ressurser på dette på bekostning av andre og mye viktigere kommunale satsningsområder. Kristiansand er en velfungerende kommune som det er godt å bo i, hvor den gode prosessen med sammenslåing har pågått siden 1.januar 2021. Kommunen har brukt mye ressurser i form av arbeidstimer og penger. Kommunestyret har ved to anledninger bestemt at de anser saken som avgjort.
Statsforvalterens Kunnskapsgrunnlag er svært klar på å ikke anbefale oppdeling. Det ville koste anslagsvis 250-400 millioner, og at en eventuell oppdeling ikke kan skje før tidligst 2028.
Det er en lokal aktivistgruppe som er svært aktiv og bidrar til å holde liv i ønsket om å løsrive Søgne fra Kristiansand. Gjelsvik har vært i Kristiansand og avlagt sine meningsfeller i denne gruppen besøk i sakens anledning, uten å ville besøke ordfører eller kommunestyret på samme tur. Lokaldemokratiske prinsipper, ordfører og lokalt valgt bystyre som ved to anledninger har votert over saken blir satt på sidelinjen, mens en aktivistgruppe på Facebook har en direktelinje inn til Gjelsvik og regjeringen. Det kan ikke være slik lokaldemokratiet i er ment å fungere, i særdeleshet i en sak hvor kommunen selv veldig tydelig mener noe annet.
En innbyggerhøring i denne saken skal ifølge Gjelsvik vil være «avgjørende», og det ønskes at kun Søgne og Songdalen skal «bli hørt» få avgi stemme. Det er fornuftig å forvente at oppslutningen i Søgne Songdalen vil være på rundt halvparten av innbyggerne som det har vært de siste gangene dette har vært stemt over, og i dag er det relativt jevnt med motstandere/tilhengere. Kristiansand har i dag om lag 115000 innbyggere, mens Søgne og Songdalen hadde rundt 11000 og 6000 innbyggere. Det vil si at rett i overkant av 4000 innbyggere kan avgjøre dette på vegne av 115000 innbyggere, og påføre alle kommunens innbyggere en relativt stor utgift i form av tap av tjenesteyting samt en regning på flere hundre millioner kroner. Uten at Innbyggerne skal få si sin mening. Dette er ikke en fornuftig bruk av kommunens ressurser, arbeidstid, penger eller et god forvaltning av lokaldemokrati. Jeg mener det er rimelig at hvis deler av regninga på oppdelinga tilfaller alle Kristiansands innbyggere. Så skal alle kommunens innbyggere få si sin mening. Det har så vidt jeg vet aldri blitt gjennomført en innbyggerhøring blant 15% av innbyggerne i en av Kristiansands bydeler tidligere, hvor regninga ble gitt til alle innbyggerne i kommunen.
Denne lovendringa vil gi mer sentralisert makt, og mindre lokaldemokratisk makt i den enkelte kommune. Det er rimelig å anta at det etter neste Stortingsvalg vil bli en borgerlig regjering med et fortsatt og fornuftig fokus på å slå sammen og redusere antall kommuner og fylker. I så fall vil det være rimelig å forvente at en eventuell påbegynt oppdeling av Kristiansand, Søgne og Songdalen bli stanset og reversert.
Jeg støtter ikke gjennomføringen av denne lovendringen med begrunnelsen ovenfor. Alternativt at den tres i kraft etter neste Stortingsvalg. Uten denne lovendringen vil bystyret i Kristiansand bli hørt, lokaldemokratiet være ivaretatt. Kristiansands bystyre og innbyggere kan da legge dette bak seg, løfte blikket å se fremover og bruke sine ressurser konstruktivt på å utvikle seg videre til å bli en enda bedre kommune å bo i for alle kommunens innbyggere. Også om man skulle bo i Søgne eller Songdalen.