Bærekraftig massehåndtering
MEF har i en årrekke argumentert for at det viktigere tiltak for kutt i klimagassutslippene fra anleggsbransjen er etableringen av flere mindre massemottak som både reduserer transporten til og fra prosjektene, men også reduserer uttaket av jomfruelig stein og pukk. Dette tiltaket vil ikke bare være god sirkulærøkonomi, men også god klimapolitikk og samfunnsøkonomi.
Det tverrsektorielle prosjektet om bedre massehåndtering som ble ferdigstilt i september 2021 kartla en lang rekke tiltak som vil gjøre det enklere å etablere behandlingsanlegg for gravemasser nært der de oppstår. Prosjektet avdekket store muligheter i forenkling av regelverket for kommuner og private aktører, men ingenting har blitt realisert på 4 år. Fremdeles er det vanskelig å etablere mottak, og vanskelig å få på plass gode løsninger for miljøet og ressursforvaltningen av denne viktige ressursen.
Hvert år transporteres det over 10 millioner tonn masser inn og ut av Stor-Oslo, og mangelen på tilgjengelige behandlingsanlegg innebærer at massene i gjennomsnitt transporteres 60 kilometer hver vei. Summen av dette er en enorm belastning på vegnettet og stor sløsing med mineralressurser som burde ha blitt brukt bedre enn det gjøres i dag. Dette bildet er ikke begrenset til Oslo, men er et gjengs problem de fleste steder i landet.
MEF er svært glade for at ekspertgruppen ønsker å vekke til live tiltakene fra det Tverrsektorielle prosjektet, selv om det har vært stillstand siden forrige Stortingsvalg. Dette var et historisk samarbeid mellom bransjens aktører og flere departementer med et felles mål om å forenkle håndteringen av denne enorme delen av anleggsprosjekter. Tiltakene som ble foreslått ville forenkle kommunens saksbehandlingstid, og forbedre samarbeidet mellom aktørene som må til for å etablere et massebehandlingsanlegg. Uten dette fortsetter dagens løsning med endeløs transport av grus, stein og jord fra prosjekter til de få mottakene som finnes i Norge.
Det tverrsektorielle prosjektet om bedre massehåndtering som ble ferdigstilt i september 2021 kartla en lang rekke tiltak som vil gjøre det enklere å etablere behandlingsanlegg for gravemasser nært der de oppstår. Prosjektet avdekket store muligheter i forenkling av regelverket for kommuner og private aktører, men ingenting har blitt realisert på 4 år. Fremdeles er det vanskelig å etablere mottak, og vanskelig å få på plass gode løsninger for miljøet og ressursforvaltningen av denne viktige ressursen.
Hvert år transporteres det over 10 millioner tonn masser inn og ut av Stor-Oslo, og mangelen på tilgjengelige behandlingsanlegg innebærer at massene i gjennomsnitt transporteres 60 kilometer hver vei. Summen av dette er en enorm belastning på vegnettet og stor sløsing med mineralressurser som burde ha blitt brukt bedre enn det gjøres i dag. Dette bildet er ikke begrenset til Oslo, men er et gjengs problem de fleste steder i landet.
MEF er svært glade for at ekspertgruppen ønsker å vekke til live tiltakene fra det Tverrsektorielle prosjektet, selv om det har vært stillstand siden forrige Stortingsvalg. Dette var et historisk samarbeid mellom bransjens aktører og flere departementer med et felles mål om å forenkle håndteringen av denne enorme delen av anleggsprosjekter. Tiltakene som ble foreslått ville forenkle kommunens saksbehandlingstid, og forbedre samarbeidet mellom aktørene som må til for å etablere et massebehandlingsanlegg. Uten dette fortsetter dagens løsning med endeløs transport av grus, stein og jord fra prosjekter til de få mottakene som finnes i Norge.
Særavgift på stein, grus og sand
MEF er kritisk til en særavgift på uttak av stein, grus og sand, samtidig som det innføres en deponiavgift for masser. Disse tiltakene vil kun fordyre bygging og vedlikehold av vei, infrastruktur og bygg, uten å oppnå økt sirkularitet. Hvis målet er økt ombruk av masser må både kommunale regler for mellomlagring av masser forenkles, og ikke minst må offentlige byggherrer faktisk etterspørre ombrukte masser i egen prosjekter. Entreprenørene har i årevis vært gode på ombruk av masser, men opplever til stadighet at byggherrene forkaster denne ressursen til fordel for jomfruelig stein med dokumentert kvalitet.
Noe av årsaken ligger i rådene som gis fra prosjekteringen ikke vet hva som er gode nok masser til riktig bruk, og man vil være på den sikre siden og da favoriserer jomfruelig masse. Samtidig sliter massegjenvinnere med at deres EPD (Environmental Product Declaration) for rensede masser dikterer at transport inn til gjenvinningsanlegget skal regnes inn i varens miljøprestasjon. Dette gjør at gjenvunnet masse kommer likt ut med jomfruelig masse som ikke har den samme inn-transporten. Summert gir det et helt feil bilde av klimanytten for ombruk og gjenvinning av masser og denne praksisen må endres.
Til slutt ser vi at uten etterspørsel fra offentlige byggherrer vil ombruk av stein og masser fortsette som en marginal aktivitet i norsk bygg- og anleggsnæring.
Noe av årsaken ligger i rådene som gis fra prosjekteringen ikke vet hva som er gode nok masser til riktig bruk, og man vil være på den sikre siden og da favoriserer jomfruelig masse. Samtidig sliter massegjenvinnere med at deres EPD (Environmental Product Declaration) for rensede masser dikterer at transport inn til gjenvinningsanlegget skal regnes inn i varens miljøprestasjon. Dette gjør at gjenvunnet masse kommer likt ut med jomfruelig masse som ikke har den samme inn-transporten. Summert gir det et helt feil bilde av klimanytten for ombruk og gjenvinning av masser og denne praksisen må endres.
Til slutt ser vi at uten etterspørsel fra offentlige byggherrer vil ombruk av stein og masser fortsette som en marginal aktivitet i norsk bygg- og anleggsnæring.
Gode nok masser gir økt ombruk
Spesielt i VA grøfter sløses det i dag enormt med mineralressursene, da prosjekteringen oftest krever en spesifikk type masse brukt rundt rør. Disse massene finner man bare hos pukkverk og gjør ombruk umulig. Vi har mange eksempler på at manglede kompetanse på hvilke masser som faktisk er gode nok til sitt bruk resulterer i at fullt brukbare masser kjøres på deponi i stedet for å bli ombrukt i prosjektet.
Det er med andre ord en omstilling i holdninger og kunnskap hos prosjekterende rådgivere og en verdsetting av ombrukte masser hos byggherrer som vil ha den største effekten for sirkularitet, ikke en egen avgift for jomfruelig stein og sand.
Det er med andre ord en omstilling i holdninger og kunnskap hos prosjekterende rådgivere og en verdsetting av ombrukte masser hos byggherrer som vil ha den største effekten for sirkularitet, ikke en egen avgift for jomfruelig stein og sand.