EC-Play AS

EC-Play er en norskutviklet digital plattform, praktisk-digitale læremidler og samspillverktøy for praktisk musikkundervisning i grunnskole, kulturskole og videregående opplæring. Plattformen vår brukes i hovedsak til å forenkle planlegging og organisering av praktisk musikkundervisning i store grupper på tvers av instrumenter (band, ukulele, gitar, piano, bass, fiolin m.m.), og gjør det mulig for elever og lærere å oppleve mestring, glede, utvikling og inkludering uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Vi har et stort fokus på differensiert opplæring i fellesskap ved hjelp av praktisk-digitale hjelpemidler og undervisningsverktøy.

Vi ønsker med dette høringssvaret å bidra til at musikkfaget og samspillet mellom kultur, utdanning og teknologi styrkes , i tråd med Musikkutvalgets mål om en flerstemt og bærekraftig musikkpolitikk .

Utvalget understreker i kapittel 4.7 behovet for å styrke musikkens plass i utdanningen gjennom kompetanseheving, samarbeid og bedre fysisk infrastruktur. Vi støtter disse anbefalingene fullt ut, men har noen tilleggspunkter. I tillegg til en økt satsing på å styrke instrumentparkene i skolene rundt forbi ønsker vi å fremheve viktigheten av at digitale verktøy for lærere bør forstås som en del av denne satsingen.

En stor utfordring i skolene i dag er at det er mangel på faglærte musikklærere på mange skoler, og ofte blir kontaktlærere, avdelingsledere, eller i noen tilfeller rektor, satt til å undervise i musikk. Og selv for gode, høyt kompetente musikklærere er det utfordrende å undervise fulle klasser på 25 elever på instrumenter uten digitale verktøy. Dette til tross for at vi i forskningen kan se at musikk og praktisk samspill på instrumenter har en positiv innvirkning på elevenes prestasjoner akademisk. University of British Columbia gjennomførte en studie på dette i 2020, der de fant at elever som var aktivt utøvende på instrumental musikk lå ca. 1 år foran sine medelever i matte, språk og naturfag. Og de elevene som var aktivt involvert i instrumental musikk lå også foran de som f.eks. kun drev med sang.

Hvis man ser på utvalgets figur 4.7 på side 80, så ser man at læringslyst, trivsel og motivasjon i skolen har falt med 8-14% fra 2018 til 2024. Vi mener at musikkfaget har et stort underrealisert potensial for å snu denne trenden og bli det viktigste faget på skolen. Dette fordi musikkaktiviteter ikke bare skaper trivsel og læringslyst på skolen, men utvikler også hjernen fysisk slik at den blir mer robust og gjøres i stand til å lære bedre akademisk og sosialt. Dermed kan musikkfaget brukes til å løse de utfordringene man har med hensyn til adferd, utenforskap, mobbing, og ufrivillig skolefravær. Hvis man ser på forskningen fra Child Trauma Center i Texas, med Dr. Bruce Perry i spissen, kan man se at denne forskningen sammenfaller med dette. Denne forskningen har også blitt gjengitt og tilpasset til forhold i den norske skolen gjennom den bestselgende boken “Fra uro til ro” (2020) ved psykolog Kaja Næss Johannessen.

Skal man lykkes med å snu denne trenden så må man derfor satse på instrumental opplæring og samspill i tillegg til sang og dans.

Digitale samspillverktøy og plattformer som EC-Play kan:

I tråd med utvalgets anbefaling om å ruste opp musikkrom anbefaler vi at departementet også vurderer nasjonale ordninger for praktisk-digitale læremidler i musikk – på lik linje med digitale læremidler i andre fag.

Utvalget peker på viktigheten av:

Vi er også helt enige i utvalgets analyse over hvilke utfordringer man står ovenfor og potensialet som ligger i skolen som lavterskel, lokal kulturarena.

Med digitale verktøy, som EC-Play, har det åpnet seg helt nye muligheter for skolen til å være en lavterskel kulturarena for sine elever og nærsamfunnet. Ikke bare med å stille med rom og instrumenter, men også med digitale verktøy for å organisere og gjennomføre aktivitetene. Dette fordi verktøyene er lett forståelige og kan brukes av alle til å organisere samspill med enkel instruksjon. 

I praksis betyr dette at lærere, elever, foresatte og frivillige kan organisere lavterskel arenaer for samspill i tilknytning til skolen, gjennom for eksempel:

I samarbeid med frivillige aktører kan alt dette la seg gjennomføre uten ekstra kostnad for skolen.

Vi mener utvalget også bør se på potensialet som ligger i valgfaget "Innsats for Andre" i ungdomsskolen hvor elever i dag gjennom EC-Play er ledere for aktiviteter på SFO ved nærliggende barneskoler og egne skoler. Dette blir både et godt innhold i valgfaget på ungdomsskolen og et positivt bidrag for barneskolen.

Vi mener at valgfaget “Innsats for andre” også bør utvides til å omfatte videregående opplæring. Dette fordi at det gir elevene et meningsfylt valgfag hvor de får trent seg i å ta ansvar og bli gode ledere. Et praktisk valgfag som dette kan potensielt være med å redusere frafall i videregående opplæring. I tillegg til å gjøre en innsats for barne- og ungdomsskolen er det også viktig at disse elevene gjør en innsats med å skape musikklubber og band på videregående. Slik kan man få gode klasse- og skolemiljø. Det er for øvrig startet et forskningsprosjekt ledet av UiB som heter “RESONATE” som nettopp skal forske på musikk og muligheten for å bruke musikk som verktøy for å redusere frafall i videregående.

Utredningen viser i boks 4.6 «Sammen om elevene» til hvordan samarbeid mellom grunnskole, PPT og kulturskole kan gi elever med psykiske eller sosiale utfordringer nye mestringsarenaer gjennom musikk, som har et stort uutnyttet potensial i skolens arbeid med psykososialt miljø og tilpasset opplæring.

Vi mener utvalget bør løfte hvilke muligheter som finnes i å bruke musikk med nye metoder og teknologi for å løse de utfordringene man har i skolen med elever som har behov for tilpasset opplæring, PPT og miljøarbeid. Vår erfaring fra praktisk involvering i skolen er at disse områdene arbeider mer som siloer, og vi etterlyser en mer helhetlig innfallsvinkel på som inkluderer musikkfaget i hvordan man skal få regulert og utviklet de elevene som oppleves som utfordrende i skolen.

Selv om det finnes høyt kompetente musikkterapauter og kompetansemiljøer som bruker musikk i PPT og andre tiltak, så vet vi at kapasiteten hos disse er sprengt, samtidig som utfordringene og behovet fortsetter å øke i skolen. Vi mener derfor utvalget må se på hvordan nye metoder og teknologi muliggjør å drive “masse-terapi” inn i skolen som enhet, og få regulert og utviklet elevene i en eksisterende arena, musikkfaget. Dette er kjernen i det vi har jobbet med i EC-Play siden oppstarten i 2014: “Hvordan bruke musikk som verktøy for å skape mestring hos alle, uansett bakgrunn og forutsetninger?”

EC-Play har også siden 2018 blitt brukt inn i større og mindre prosjekter med hensikt å få regulert og utviklet elever som enten har utagerende eller innesluttet/dissosiativ adferd tilbake til ordinær undervisning gjennom “bandprosjekter”. Disse prosjektene har gått litt “under radaren” da de ikke har vært formelle forskningsprosjekter. Det betyr ikke nødvendigvis at funnene er mindre interessante. Vi har da i store og små grupper og 1-til-1 utviklet nye metoder som vi ser er effektive overfor de utfordringene skolene opplever i dag.

Disse metodene vi har utviklet sammenfaller med forskning (Dr. Bruce Perry, Child Trauma Center, “Fra uro til ro” ved Kaja Næss Johannesen) på utviklingstraumatiserte elever hvor et viktig suksesskriterium er at elevene selv styrer belastningen gjennom kontroll av dose og frekvens. Denne forskningen viser hvordan læring og utvikling først blir mulig når stressresponssystemet er regulert gjennom trygghet, rytme og relasjon. Musikk og samspill – særlig når det skjer på lav terskel og i fellesskap – er en av de mest effektive måtene å fremme slik regulering på.

Vi mener utvalget bør løfte hvilke muligheter som finnes i å bruke musikk med nye metoder og teknologi for å løse de utfordringene man har i skolen med elever som har behov for tilpasset opplæring, PPT og miljøarbeid. Vår erfaring fra praktisk involvering i skolen er at disse områdene arbeider mer som siloer, og vi etterlyser en mer helhetlig innfallsvinkel på som inkluderer musikkfaget i hvordan man skal få regulert og utviklet de elevene som oppleves som utfordrende i skolen.

Vi anbefaler at oppfølgingen av NOU 2025:7 inkluderer musikk- og samspillbaserte tiltak i PPT-arbeid og psykososial oppfølging, og at digitale verktøy som EC-Play vurderes som en del av det tverrsektorielle virkemiddelapparatet for inkludering og helse i skolen.

Et viktig aspekt i det å lykkes med musikkfaget, i tillegg til en opprusting av skolenes instrumentparker, er den fysiske infrastrukturen som skal til. Vi opplever at mange skoler ikke prioriterer å ha egne dedikerte musikkrom. Dette gjør oppgaven med å drive god musikkundervisning på instrumenter veldig krevende, da man må bruke undervisningstiden på å hente og bringe instrumentene til klasserommet. Som en konsekvens får man da mindre tid til musikkaktiviteter som kan være utviklende for elevene slik vi har vist til tidligere i høringsnotatet.

I tillegg til å ha et eget dedikert musikkrom erfarer vi at skolene bør ha ulike rom som gir ulik sosial belastning for elevene, i forhold til hva som er optimalt for deres utvikling. Stressresponssystemet til ulike barn trigges ulikt. For noen elever gir klasserommet for mange triggere og for mye usikkerhet for å kunne ha en god utvikling. De har altså et mer sensitivt stressresponssystem og må derfor ha tryggere omgivelser for å utvikle seg godt. Derfor må det tilrettelegges med ulike arenaer for riktig belastning. Hvis vi klarer å finne riktig belastning vil vi få en bedre utvikling av hjernen, som igjen gjør elevene i stand til å lære bedre i alle fag.

Vi opplever at den optimale strukturen i musikkfaget er følgende, med 3 rom: 

Vi bruker samme metodikk og teknologi på alle 3 arenaene, men de har ulike sosiale rammer som kan hjelpe elevene å få passe belastning/stress gjennom justering av dosering og frekvens. Det handler om å lage den rammen som trengs for at elevene skal utvikle seg best mulig, både personlig og relasjonelt, som setter dem i stand til tverrfaglig og musikalsk læring.

Ved å jobbe på denne måten blir musikkundervisningen i skolen en “tidlig medisin” for tidlig innsats i påvente av utredning og potensiell medisinering.

For å realisere målsettingene i Musikklandet foreslår vi følgende tiltak:

Vi støtter utvalgets visjon om en flerstemt musikkpolitikk som favner hele landet, og mener at digital samspillteknologi kan være en nøkkel til å virkeliggjøre denne visjonen i praksis.

Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog og deling av erfaringer fra utvikling og bruk av digitale verktøy i norsk musikkopplæring.