Høringsuttalelse fra Bergen kommune
Vedtak i Bergen Bystyre 31. mai 2023 sak 166/23 iht. foreløpig protokoll. (Se vedlagt kopi av foreløpig protokoll. Endelig protokoll ikke klar ved høringsfristens utløp)
Bergen bystyre behandlet saken i møtet 31.05.2023 sak 166/23 og fattet følgende vedtak:
1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (fellesskap, utelukkelse og tvangsmidler i fengsel)» slik den fremkommer av byrådets forslag.
2. Til setning 4, avsnitt 4: Vi er derfor uenig i at det er rett å kun plassere tilsynsansvaret for denne type tvangsbruk i førstelinjetjenesten.
3. Etter avsnitt 4, setning 1: Bergen kommune mener derfor at tilsyn med innsatte i sikkerhetscelle eller underlagt bruk av tvangsmidler skal følge praksis i spesialisthelsetjenesten. Tvangsmidlene som benyttes er sammenlignbare med det som benyttes i psykiatrien, og vi ser ikke noe grunnlag for at tilsynet skal svekkes i fengsel når forholdene ellers er sammenlignbare.
4. Bergen kommune vil også uttrykke sin bekymring for at mennesker med alvorlige mentale lidelser og behov for bruk av tvangsmidler i det hele tatt befinner seg i fengsel. Denne gruppen mennesker trenger først og fremst behandling, ikke straff.
Bystyret vil påpeke at det er behov for å styrke grunnbemanningen i kriminalomsorgen for å sikre en god og trygg oppfølgning av både innsatte og ansatte
Bergen kommune vurderer det som positivt at straffegjennomføringsloven endres slik at den gjenspeiler Norges menneskerettslige forpliktelser på området tydeligere enn i dag.
Soningsforholdene generelt spiller en viktig rolle for de innsattes helse, for forberedelsen til et liv etter soning og for å motvirke nye straffbare handlinger. Mange innsatte har omfattende helse- og omsorgsbehov, og flere har alvorlige psykiske lidelser. Det å bli utelukket, og det å bli underlagt tvang skjer ofte når den det gjelder er ekstra sårbar. Det kan ha store helsemessige konsekvenser. I tillegg til rettslig regulering er det derfor viktig at kriminalomsorgen gis rammer til å arbeide for å forebygge at situasjonene oppstår. De må ha kompetanse og metodikk til å løse situasjoner med mindre inngripende midler der det er mulig. Eldre fengselsbygninger er ofte ikke universelt utformet og er lite tilrettelagt for å fremme helse og mestring. Bygningsmessige forhold har også betydning for forebygging av tvang.
Bergen kommune er enig i at oppfølging fra helsepersonell er svært viktig for å overvåke at ivaretakelse er forsvarlig når en innsatt er utelukket, eller i de særlig inngripende tiltakene i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng mv.
Ansvaret for å følge opp innsatte som er i sikkerhetscelle eller i sikkerhetsseng mv. følger allerede av kravet om at helsetjenester skal være forsvarlige. Bergen kommune mener derfor at tilsyn med innsatte i sikkerhetscelle eller underlagt bruk av tvangsmidler skal følge praksis i spesialisthelsetjenesten. Tvangsmidlene som benyttes er sammenlignbare med det som benyttes i psykiatrien, og vi ser ikke noe grunnlag for at tilsynet skal svekkes i fengsel når forholdene ellers er sammenlignbare. Bergen kommune har ingen innvendinger til at ansvaret presiseres i helse- og omsorgstjenesteloven, men mener det må vurderes og presiseres hvilke kompetansekrav som skal stilles til helsepersonell som skal ivareta oppgaven. Vi vil påpeke at det i situasjoner med bruk av tvang kreves høy kompetanse og god kunnskap om tvangsbruk og psykiatri. Vi er derfor uenige i at det er rett å kun plassere tilsynsansvaret for denne type tvangsbruk i førstelinjetjenesten. En allmennlege kan vurdere om det er behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og henvise til det. Men da må det presiseres i loven at ansvaret i slike tilfeller er overført til spesialisthelsetjenesten. Det er avgjørende viktig at en allmennleges henvisning til psykisk helsevern blir fulgt opp med en vurdering der. En slik henvisning av en innsatt under tvang må ikke kunne avvises.
Dersom den reviderte veilederen, eller andre retningslinjer med mer, viser seg å legge kostnadsøkende føringer på hvordan kommunen organiserer tjenestene, eller når innsatte gjennomgående har økt behov for helse- og omsorgstjenester, må staten kompensere dette fullt ut gjennom det øremerkede tilskuddet, i samsvar med fullfinansieringsprinsippet. Likeså om veilederen benyttes til å gi kommunen oppgaver de ikke har i dag.
Vedtak i Bergen Bystyre 31. mai 2023 sak 166/23 iht. foreløpig protokoll. (Se vedlagt kopi av foreløpig protokoll. Endelig protokoll ikke klar ved høringsfristens utløp)
Bergen bystyre behandlet saken i møtet 31.05.2023 sak 166/23 og fattet følgende vedtak:
1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (fellesskap, utelukkelse og tvangsmidler i fengsel)» slik den fremkommer av byrådets forslag.
2. Til setning 4, avsnitt 4: Vi er derfor uenig i at det er rett å kun plassere tilsynsansvaret for denne type tvangsbruk i førstelinjetjenesten.
3. Etter avsnitt 4, setning 1: Bergen kommune mener derfor at tilsyn med innsatte i sikkerhetscelle eller underlagt bruk av tvangsmidler skal følge praksis i spesialisthelsetjenesten. Tvangsmidlene som benyttes er sammenlignbare med det som benyttes i psykiatrien, og vi ser ikke noe grunnlag for at tilsynet skal svekkes i fengsel når forholdene ellers er sammenlignbare.
4. Bergen kommune vil også uttrykke sin bekymring for at mennesker med alvorlige mentale lidelser og behov for bruk av tvangsmidler i det hele tatt befinner seg i fengsel. Denne gruppen mennesker trenger først og fremst behandling, ikke straff.
Bystyret vil påpeke at det er behov for å styrke grunnbemanningen i kriminalomsorgen for å sikre en god og trygg oppfølgning av både innsatte og ansatte
Bergen kommune vurderer det som positivt at straffegjennomføringsloven endres slik at den gjenspeiler Norges menneskerettslige forpliktelser på området tydeligere enn i dag.
Soningsforholdene generelt spiller en viktig rolle for de innsattes helse, for forberedelsen til et liv etter soning og for å motvirke nye straffbare handlinger. Mange innsatte har omfattende helse- og omsorgsbehov, og flere har alvorlige psykiske lidelser. Det å bli utelukket, og det å bli underlagt tvang skjer ofte når den det gjelder er ekstra sårbar. Det kan ha store helsemessige konsekvenser. I tillegg til rettslig regulering er det derfor viktig at kriminalomsorgen gis rammer til å arbeide for å forebygge at situasjonene oppstår. De må ha kompetanse og metodikk til å løse situasjoner med mindre inngripende midler der det er mulig. Eldre fengselsbygninger er ofte ikke universelt utformet og er lite tilrettelagt for å fremme helse og mestring. Bygningsmessige forhold har også betydning for forebygging av tvang.
Bergen kommune er enig i at oppfølging fra helsepersonell er svært viktig for å overvåke at ivaretakelse er forsvarlig når en innsatt er utelukket, eller i de særlig inngripende tiltakene i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng mv.
Ansvaret for å følge opp innsatte som er i sikkerhetscelle eller i sikkerhetsseng mv. følger allerede av kravet om at helsetjenester skal være forsvarlige. Bergen kommune mener derfor at tilsyn med innsatte i sikkerhetscelle eller underlagt bruk av tvangsmidler skal følge praksis i spesialisthelsetjenesten. Tvangsmidlene som benyttes er sammenlignbare med det som benyttes i psykiatrien, og vi ser ikke noe grunnlag for at tilsynet skal svekkes i fengsel når forholdene ellers er sammenlignbare. Bergen kommune har ingen innvendinger til at ansvaret presiseres i helse- og omsorgstjenesteloven, men mener det må vurderes og presiseres hvilke kompetansekrav som skal stilles til helsepersonell som skal ivareta oppgaven. Vi vil påpeke at det i situasjoner med bruk av tvang kreves høy kompetanse og god kunnskap om tvangsbruk og psykiatri. Vi er derfor uenige i at det er rett å kun plassere tilsynsansvaret for denne type tvangsbruk i førstelinjetjenesten. En allmennlege kan vurdere om det er behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og henvise til det. Men da må det presiseres i loven at ansvaret i slike tilfeller er overført til spesialisthelsetjenesten. Det er avgjørende viktig at en allmennleges henvisning til psykisk helsevern blir fulgt opp med en vurdering der. En slik henvisning av en innsatt under tvang må ikke kunne avvises.
Dersom den reviderte veilederen, eller andre retningslinjer med mer, viser seg å legge kostnadsøkende føringer på hvordan kommunen organiserer tjenestene, eller når innsatte gjennomgående har økt behov for helse- og omsorgstjenester, må staten kompensere dette fullt ut gjennom det øremerkede tilskuddet, i samsvar med fullfinansieringsprinsippet. Likeså om veilederen benyttes til å gi kommunen oppgaver de ikke har i dag.