Det vises til mottatt høringsbrev av 28. februar i år fra Finansdepartementet om garantiordninger ved konkurs i forsikringsforetak som tilbyr yrkesskadeforsikring. Høringsnotatet har vært sendt våre medlemsorganisasjoner for innspill. Akademikerne gir med dette sitt høringssvar.
Akademikerne støtter departementets initiativ for å regulere at skadelidte får dekning i tilfeller hvor arbeidsgiver har tegnet (pliktig) yrkesskadeforsikring i et utenlandsk forsikringsselskap som driver grensekryssende virksomhet inn i Norge, og selskapet går konkurs. Det er viktig at man for fremtiden sikrer at arbeidstakere ikke utsettes for flere Alpha Insurance-lignende saker.
Av de alternative løsningsforslagene som foreslås (alternativ a-d i høringsnotatets pkt. 1), mener vi de aktuelle alternativene primært er b, eventuelt a. Ut fra en helhetsvurdering, er vi enig med departementet i at alternativ b om utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring i finansforetaksloven, trolig er det beste alternativet og støtter dette. Alternativ a om utvidelse av yrkesskadeforsikringslovens dekning gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen i Norge, til å omfatte tilfeller av konkurs i forsikringsforetak, kan også være et aktuelt alternativ. Vi savner i høringsnotatet imidlertid en omtale av mulige utfordringer knyttet til søksmålssituasjonen når forsikringsforetakets hovedsete er i en annen EØS-stat holdt opp mot fordelene ved alternativ b kontra alternativ a.
Når det gjelder alternativet der arbeidsgiver er pliktsubjekt (alternativ c), kan vi ikke støtte dette. Alternativet innebærer at arbeidsgivere, uansett størrelse og ressurser, må føre kontroll med at forsikringsforetaket som virksomheten har tegnet yrkesskadeforsikring i, har medlemskap i en garantiordning også etter tegningstidspunktet. En slik ordning vil pålegge små virksomheter ytterligere ressurskrevende plikter med tilhørende risiko for feil. Dette øker risikoen for at skadelidte ikke får dekning. Vi fraråder sterkt alternativ c.
Når det gjelder alternativet om en fondsbasert ordning (alternativ d), er vi enig med departementet i at en slik løsning trolig vil kunne bli svært ressurs- og kostnadskrevende og med risiko for å måtte omgjøres dersom det skjer minimumsharmonisering i EU. Vi støtter derfor heller ikke dette alternativet.
Akademikerne støtter departementets initiativ for å regulere at skadelidte får dekning i tilfeller hvor arbeidsgiver har tegnet (pliktig) yrkesskadeforsikring i et utenlandsk forsikringsselskap som driver grensekryssende virksomhet inn i Norge, og selskapet går konkurs. Det er viktig at man for fremtiden sikrer at arbeidstakere ikke utsettes for flere Alpha Insurance-lignende saker.
Av de alternative løsningsforslagene som foreslås (alternativ a-d i høringsnotatets pkt. 1), mener vi de aktuelle alternativene primært er b, eventuelt a. Ut fra en helhetsvurdering, er vi enig med departementet i at alternativ b om utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring i finansforetaksloven, trolig er det beste alternativet og støtter dette. Alternativ a om utvidelse av yrkesskadeforsikringslovens dekning gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen i Norge, til å omfatte tilfeller av konkurs i forsikringsforetak, kan også være et aktuelt alternativ. Vi savner i høringsnotatet imidlertid en omtale av mulige utfordringer knyttet til søksmålssituasjonen når forsikringsforetakets hovedsete er i en annen EØS-stat holdt opp mot fordelene ved alternativ b kontra alternativ a.
Når det gjelder alternativet der arbeidsgiver er pliktsubjekt (alternativ c), kan vi ikke støtte dette. Alternativet innebærer at arbeidsgivere, uansett størrelse og ressurser, må føre kontroll med at forsikringsforetaket som virksomheten har tegnet yrkesskadeforsikring i, har medlemskap i en garantiordning også etter tegningstidspunktet. En slik ordning vil pålegge små virksomheter ytterligere ressurskrevende plikter med tilhørende risiko for feil. Dette øker risikoen for at skadelidte ikke får dekning. Vi fraråder sterkt alternativ c.
Når det gjelder alternativet om en fondsbasert ordning (alternativ d), er vi enig med departementet i at en slik løsning trolig vil kunne bli svært ressurs- og kostnadskrevende og med risiko for å måtte omgjøres dersom det skjer minimumsharmonisering i EU. Vi støtter derfor heller ikke dette alternativet.