Norges Bilbransjeforbund

Norges Bilbransjeforbund (NBF) er bilbransjens landsdekkende bransje- og arbeidsgiverorganisasjon, og en del av NHO-fellesskapet. Vi takker for muligheten til å gi innspill til ekspertutvalgets rapport «Ikke rett fram» om virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.

NBF støtter tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner og bedre ressursutnyttelsen. Samtidig er det avgjørende at tiltak må være praktisk gjennomførbare og ivareta hensyn til forutsigbarhet for bransjen.

NBF støtter ekspertutvalgets anbefaling om rask implementering av relevante EU/EØS-regelverk, som batteriforordningen og godkjenningsforordningen 2018/858. Dette er nødvendig for å sikre like konkurransevilkår, fremme bærekraftige løsninger og bidra til en sirkulær økonomi. Norge bør ikke forsinke regelverk som allerede er etablert i EU og våre naboland.

Forslaget om å fase ut merverdiavgiftsfritaket for elbiler skaper uforutsigbarhet både for forbrukere og bransje. Den norske bilparken domineres fortsatt av biler med fossile drivlinjer, og tempoet i utskiftingen må opprettholdes for å nå klimamålene. En utfasing av mva.-fritaket for elbiler nå, vil kunne svekke forbrukernes vilje til å velge elbil. Nye biler har i tillegg moderne sikkerhetssystemer som redder liv. Et høyere kostnadsnivå på nye biler kan føre til at eldre og mindre sikre biler beholdes lenger.

Både for bilbransjen og for forbrukerne er forutsigbarhet på kjøpsavgifter av stor betydning. Bransjen mener det er rimelig at også elbiler skal ilegges mva., som alle andre varer, og at dagens bunnfradrag for kjøpsbeløp opp til 500 000 kroner ikke skal vare evig. Det er likevel av avgjørende betydning at videre innfasing av mva. skjer gradvis, forutsigbart og med tidlig varsling til bransje og forbrukere. Vi støtter derfor en modell med gradvis nedtrapping med en årlig senkning av bunnfradraget med maksimalt 100 000 kroner, som vil gi en årlig økning i mva. per kjøretøy på 25 000 kroner. Endringen må varsles i god tid før den trer i kraft, eksempelvis i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for innføring fra påfølgende årsskifte.

Forslaget om økt vektkomponent i engangsavgiften er problematisk, og vil gi utilsiktede konsekvenser for bl. a trafikksikkerhet. Selv om hensikten er å fremme lettere kjøretøy, vil tiltaket ramme urimelig hardt for husholdninger og næringsliv med behov for større biler. Moderne biler har videre avansert trafikksikkerhetsutstyr som øker vekten betraktelig. For elbiler er batterivekt en vesentlig del av totalvekten, og det kreves i tillegg større batteripakker for å sikre rekkevidde. Dermed blir vektkomponenten i praksis en avgift på både trafikksikkerhet og rekkevidde.

Eksisterende CO₂- og NOx-komponenter ivaretar allerede miljøhensyn. En sterkere vektkomponent vil slik kunne svekke utskiftingstakten fra fossile kjøretøy til nullutslippskjøretøy og dermed virke mot sin hensikt.

NBF støtter intensjonen om økt gjenbruk, men vi er skeptiske til en pliktregel. Markedet for brukte deler er fortsatt svært begrenset, og en plikt kan gi lengre reparasjonstider og svekke kvalitet og sikkerhet. Ikke alle brukte deler har tilstrekkelig dokumentert kvalitet og sporbarhet, noe som kan undergrave tilliten til reparasjonene.

Før en slik plikt vurderes, må det etableres et robust system for innsamling, kontroll og distribusjon av brukte deler. Vi mener positive insentiver for å øke bruken av brukte deler, vil være et bedre og mer treffsikkert virkemiddel for å fremme gjenbruk.

NBF mener videre at det er altfor snevert kun å ta for seg brukte deler for å fremme sirkulære reparasjoner. Å øke reparasjonsgraden på skadde deler er et vel så viktig virkemiddel for økt bærekraft, og en pliktregel kan i verste fall bli kontraproduktiv for å fremme dette målet. Det er et stort rom for forbedringer når det kommer til å reparere fremfor å bytte, og arbeidet for å fremme reparasjoner bør styrkes.

NBF støtter rask implementering av EU-regelverk og målsettingen om en mer sirkulær økonomi. Samtidig er vi kritiske til forslagene om å avvikle momsfritaket for elbiler, øke vektkomponenten i engangsavgiften og pålegge bruk av brukte deler.

Forutsigbare rammer, rimelige vilkår og sikkerhetshensyn må være styrende i virkemiddelutformingen. Norge står fortsatt foran en stor oppgave med å erstatte fossildrevne biler med nullutslippsbiler. Dette krever tydelige, langsiktige og balanserte tiltak.