Fagforbundet

Fagforbundet er landets største fagforening, og organiserer bredt innenfor kulturlivet. Våre medlemmer er ansatt i både kommunal, statlig og privat kultursektor. Blant yrkesgruppene i Fagforbundet er bibliotekansatte, kommunale kulturforvaltere, kulturskoleansatte, ansatte ved fritidsklubber og ungdomshus, kino, kulturhus og museer. Fagforbundet Teater og Scene er en landsdekkende fagforening for teknisk, kunstnerisk og administrativt ansatte ved scenekunstvirksomheter. Fagforbundet organiserer både faste og midlertidig ansatte, og frilansere i kulturbransjen.

Fagforbundet vil takke Musikkutvalget for en grundig utredning. Oppdraget har vært å gi en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Fagforbundets høringsinnspill gjelder Musikkutvalgets flertalls anbefaling til myndighetene om å etablere en tilskuddsordning for institusjoner, musikkensembler og festivaler (det de kaller «semiinstitusjoner») i Kulturdirektoratet. Dette innebærer en avvikling av dagens ordning der musikkinstitusjonene og operaselskapene (så vel som de øvrige scenekunstinstitusjonene) mottar direkte driftstilskudd som navngitte mottakere på statsbudsjettet.

Videre har vi noen kommentarer angående meldingens behandling av sosial inkludering av barn og unge.

Utvalget skriver at det er behov for å se mer helhetlig på tilskuddsordningene for det profesjonelle musikkfeltet. Momentene de peker på er en skjevfordeling mellom musikksjangre og at det de kaller «semiinstitusjoner», altså musikkensembler og festivaler, faller mellom to stoler i virkemiddelapparatet. Dette skaper utfordringer med langsiktighet og utviklingsmuligheter. Flertallets utvalg legger til grunn en definisjon av institusjoner som vi ikke deler. Slik Fagforbundet ser det er de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene en sentral del av infrastrukturen for frie ytringer, som offentlige myndigheter i henhold til Grunnlovens § 100 (6) (infrastrukturkavet) er forpliktet til å sikre. Institusjonene kjennetegnes ved å være varige virksomheter med skiftende kunstnerisk ledelse. Disse skiller seg fra frittstående kompanier og personlige kunstnerskap som eksisterer i kraft av kunstnerne som etablerte virksomheten. Vi opplever dermed ikke begrepet «semiinstitusjoner» som relevant.

Utvalgets flertall anbefaler en tilskuddsordning for institusjoner, musikkensembler og festivaler. Samtidig peker de på at mangel på forutsigbarhet er en utfordring for musikkensemblene og festivalene. Fagforbundet stiller seg undrende til at å måtte søke om tilskudd for institusjoner, musikkensembler og festivaler er et svar på denne utfordringen.

Som utvalget selv skriver mangler musikkensembler og festivaler den forutsigbarheten, stabiliteten og anerkjennelsen som institusjonene har gjennom sine øremerkede tilskudd over statsbudsjettet. Hvis musikkensembler og festivaler trenger dette, er det mer nærliggende å se til mindretallets forslag om å overføre flere kulturpolitisk viktige satsninger til statsbudsjettet og pågående prosesser i Kulturrådet. En svekkelse av institusjonene vil ikke hjelpe musikkensembler og festivaler, men svekke både institusjoners, musikkensemblers og festivalers stabilitet, anerkjennelse og langsiktighet. Hvorfor skal man gjøre mer av det som ikke fungerer for musikkensembler og festivaler, og i tillegg utsette institusjonene for det samme? Fagforbundet mener at rammevilkårene for profesjonelle kulturinstitusjoner bør forbedres, ikke svekkes dersom man ønsker en sterk og fri kultursektor.

Vi vil først gjøre oppmerksom på feil i beregningsgrunnlaget. I analysen av hvor mye penger som går til opera og klassisk musikk er hele tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) tatt med, til tross for at DNO&B har ansvar for to likestilte kunstarter. Anslagsvis 50% av tilskuddet går til å produsere og formidle ballett. Det samme gjelder Kilden teater og konserthus hvor også hele tilskuddet er tatt med i beregningen, på tross av at dette også omfatter Kilden teater. Utvalgets konklusjon om at det er en stor skjevfordeling mellom sjangere er dermed basert på uriktig faktagrunnlag. Vi merker oss også at tallgrunnlaget inkluderer opera, men utelater musikkteater uten nærmere forklaring.

Utvalget understreker at orkestre og operaer er blant de mest arbeidsintensive virksomhetene i musikklivet. Når produksjonen i liten grad kan effektiviseres, blir kostnadene høyere – noe som også forklarer den store andelen av offentlige tilskudd disse institusjonene samlet mottar. At andre deler av det profesjonelle musikklivet har begrenset tilgang til ressurser og anerkjennelse fra myndighetene mener vi må møtes ved å ta tak i den konkrete utfordringen, ikke ved å svekke symfoniorkestre og operaer. En svekkelse av institusjonene får ringvirkninger langt utover institusjonen selv. Det betyr færre oppdrag for frilansere, mindre tilgang på ressurser og kompetanse som institusjonene i dag deler med blant annet amatører, frivillige, og resten av det profesjonelle feltet. I tillegg kan det gå utover ansattes lønns- og arbeidsvilkår, svekke fagmiljøer og kompetanseutvikling.

Utvalgets flertall vektlegger at en tilskuddsordning vil stimulere til mer initiativ og utvikling i de ulike virksomhetene. De skriver at en fare med faste øremerkede tilskudd er at de ikke stimulerer til nytenkning. Det er kjent at selv om det følger krav med tildelingene over statsbudsjettet, er det svak tradisjon for å følge opp resultatrapporteringen slik at det gir konsekvenser for videre finansiering. Det er grunn til å tro at dette henger sammen med demokratiske grunnprinsipper om at den politiske styringen av kunstinstitusjoner bør være begrenset. Fagforbundet frykter at ved å overføre finansieringen av institusjonene til en tilskuddsordning vil skape en større avstand til de folkevalgte. I stedet for mer kunstnerisk initiativ og utvikling risikerer man at mer av ressursene bindes opp i administrativt arbeid med søknader, og at tilskudd brukes som et virkemiddel for å oppnå samfunnsmessige mål og at kunsten blir mindre fri.

Utvalgets flertall påstår at om det etableres en tilskuddsordning som forvaltes på faglig grunnlag av Kulturdirektoratet, vil det kunne formuleres klare og kjente kriterier. Fagforbundet er av den oppfatning at kunstfaglig definisjonsmakt med dette flyttes fra de selvstendige institusjonene til Kulturdirektoratet som i tilskuddsforvaltningen vil kunne overprøve de selvstendige institusjonenes egne kunstneriske og kulturfaglige vurderinger. I stedet kan det formuleres klare og kjente kriterier, og samtidig beholde institusjonene som faste mottakere over statsbudsjettet. Det er ingen motsetning slik vi ser det. Utvalgets mindretall understreker at transparens og tydelige begrunnelser for de kulturpolitiske vedtakene må være en viktig oppgave når Stortinget behandler kulturbudsjettene, på samme måte som dette også må komme til uttrykk for eksempel i Kulturrådets arbeid, der offentlige kulturmidler tildeles på bakgrunn av kvalitative, kunstfaglige kriterier.

Fagforbundet støtter utvalgets mindretall som tar til orde for å heller løfte flere kulturpolitisk viktige satsninger over på statsbudsjettet. Som utvalget selv skriver, er kulturpolitikkens status i hierarkiet av politikkområder relativt lav. Fagforbundet mener mindretallets forslag kan bidra til å løfte kulturpolitikkens status, mens flertallets forslag vil gjøre det mindre viktig ved å flytte det lenger vekk fra de folkevalgte. En begrunnelse for god folkevalgt styring på feltet er at kulturlivets aktører kan møte våre fremste tillitsvalgte og legge fram sin sak. Dette er et bærende prinsipp i vårt folkestyre og bidrar til å øke beslutningstakernes kunnskap om feltet. For eksempel er stortingshøringene på kulturområdet omfattet av betydelig interesse og bidrar til gjensidig kunnskap og forståelse. Dersom de folkevalgtes ansvar for kulturpolitikken svekkes, for eksempel ved at man ikke lenger har økonomiske virkemidler til rådighet, vil sannsynligvis verdien av slike møtepunkter mellom politikken og kulturfeltet reduseres betydelig.

Fagforbundet vil i tillegg vise til Kulturrådets pågående arbeid med forvaltning av tilskudd til virksomheter. I juli ble det publisert nye retningslinjer for «Virksomhetstilskudd» og hvilke betingelser som gjelder for denne tilskuddstypen. Rådets gjennomgang er gjort ut fra behovet for forutsigbarhet for de mellomstore aktørene. Virksomheter som vurderes som solide og sentrale kan få forutsigbarhet gjennom flerårige tilskudd og/eller sikkerhet for minimum 80 % av tilskuddet ett år ut over tilskuddsperioden. Neste år vil Kulturrådet publisere nye retningslinjer med virksomhetstilskudd for musikkfestivaler. Slik vi ser det svarer dette arbeidet på en del av utfordringene med forutsigbarhet for musikkensembler og festivaler som utvalget trekker fram.

Et samlet utvalg mener at det er viktig å bevare og utvikle eksisterende institusjoner og samtidig prioritere områder som i dag er underdekket. Det framstår allikevel som at utvalgets flertall vil omfordele midler fra institusjoner til «semiinstitusjoner» og «det frie feltet». De offentlig støttede orkestrene og operaene er nasjonale institusjoner hvor rammevilkårene best ivaretas med overføringer over statsbudsjettet. Samfunnsoppdraget til institusjonene er vesentlig for Norge og krever en helhetlig, overordnet politikk.

Fagforbundet mener at hele feltet er tjent med at det finnes en solid infrastruktur, og dette sikres best ved at institusjonene har en solid og forutsigbar økonomisk overføring. Ved å ha en nasjonal, kulturell infrastruktur sikres en profesjonell kompetanseutvikling og arenaer for frie ytringer.

I dag fungerer landets institusjoner som et nasjonalt arbeidsmarked med overføring av kompetanse og arbeidskraft mellom virksomhetene. Mye takket være at dette er arbeidsplasser med tariffavtaler og en forutsigbarhet i overføringer fra det offentlige. Dette sikrer at institusjonene kan benytte sine ressurser til oppdraget: produksjon og formidling av musikk. Dersom institusjoner får mindre forutsigbarhet vil det ramme de ansatte som vil få en mer usikker arbeidshverdag, og svekkede lønns- og arbeidsvilkår. Det er oppsiktsvekkende at ikke utvalget gjør vurderinger av hvordan forslaget om å etablere en tilskuddsordning for institusjoner, musikkensembler og festivaler i Kulturdirektoratet vil påvirke de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Den Norske Opera & Ballett er en opplæringsvirksomhet som kontinuerlig tar inn lærlinger i maskør- og parykkmaker, kostymesyer og modistfagene. Det er ingen andre enn enkelte teatre som sporadisk tar inn lærlinger i disse fagene, som er små og verneverdige fag i tradisjonelt håndverk. Fagene står i fare for å dø ut dersom det offentlige ikke sørger for å holde kompetansen i hevd, og videreføre den til nye generasjoner. Dette krever forutsigbar økonomi og felles politisk plattform.

Overslagseffekt til teatrene

Slik Fagforbundet forstår det vil både Den Norske Opera & Ballett og Kilden teater og konserthus rammes direkte av dette radikale forslaget. Da det ikke vil være mulig å avgrense forslaget til kun musikkinstitusjonene og operaselskapene, vil det også få en uheldig overslagseffekt til teatrene. Dette er Fagforbundet svært kritiske til, og vi kan ikke se at det er utredet hvordan scenekunstfeltet vil påvirkes. Forslaget rammer hele infrastrukturen for musikk og scenekunst.

Fagforbundet stiller seg bak utvalgets forslag om å gjennomgå strukturen og politikken for regionoperaer og distriktsoperaer for å sikre at aktivitet og vilkår er bedre balansert.

Sosial inkludering av barn og unge

Estetiske fag i skolen er særlig viktig for barn som ikke går på kulturskole eller får delta i musikklivet på andre måter. Vi støtter obligatorisk opplæring i estetiske fag for pedagoger i skolen. Både barnehage og grunnskole bør gi barn kompetanse i estetiske fag.

Meldingen tar fritidsklubbene på alvor i sin omtale av musikkaktiviteten på denne arenaen. Noen av landets største artister startet sin musikkarriere på en fritidsklubb, og i motsetning til andre fritidsarenaer er det ungdom selv som tar initiativ og styrer aktiviteten. Fritidsklubb brukes av ungdom fra hele befolkningen, også ungdom fra lavinntektsfamilier. Meldingen beskriver fritidsklubbenes rammevilkår, med økonomiske kutt og nedleggelser og dårlige lokaler. Anbefalingen om å styrke fritidsklubbenes forutsetninger for musikkaktivitet støttes, men dersom fritidsklubbene ikke eksisterer vil ikke anbefalingene være mye verdt. Fritidsklubber bør sikres i ungdoms nærmiljø enten ved juridiske eller økonomiske virkemidler.

Fritidsklubbene er en av de mest tilgjengelige kultur- og musikkarenaene for barn og unge, og medvirkningen gir særlig relevante og inkluderende tilbud. Samtidig står mange klubber i en sårbar situasjon, med fare for kutt eller nedleggelse på grunn av økte kostnader og langvarig underfinansiering, slik som meldingen poengterer. Uten økonomiske virkemidler vil tilbudene forbli sårbare i kommunenes stramme budsjettprosesser.

For å sikre gode fritidsklubbtilbud over hele landet er det avgjørende med dyktige ungdomsarbeidere som kan legge til rette for medvirkende og brukerstyrte aktiviteter. Trygge og forutsigbare arbeidsplasser er en forutsetning for å beholde og utvikle denne kompetansen.

Det er også nødvendig å satse på kompetanseheving blant ansatte, særlig for å inkludere barn og unge som i dag er underrepresentert, som ungdom med funksjonshindringer. For å sikre reell deltakelse må ungdomsarbeidere ha kunnskap til å tilrettelegge for egenorganisert musikk- og kulturaktivitet på like vilkår. I tillegg er musikkfaglig kompetanse hos ansatte viktig for å gjøre fritidsklubbene til kreative rom hvor barn og unge får mulighet til å utvikle og uttrykke seg.

Overordnet peker utvalget på hvordan relativt små investeringer i musikklivet spiller over i betydelig reduserte samfunnskostnader på andre områder fordi det kan forebygge for eksempel dårlig helse og livskvalitet, kriminalitet, frafall i videregående skole, utenforskap og redusert demokratisk deltakelse. Fagforbundet mener det er en viktig påminnelse om at kultur som salderingspost sjeldent lønner seg på sikt. For øvrig tilslutter vi oss høringssvar fra Norsk Teater og Orkesterforening.