🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring – Forslag til endringer i forskrift om konkursregisteret og om kunngjørin...

Jarl-Gunnar Lier, Konkurskonsulent.

Departement: Familiedepartementet 8 seksjoner

Korrigert tekst til inngitt høringssvar.

Høringens saksnummer: 23/963

Høring: Høring – Forslag til endringer i forskrift om konkursregisteret og om kunngjøringer etter

konkursloven (melding om konkursåpning mv.)

Levert: 03/13/2023 10:36:02

Jeg svarte som: Privatperson

Avsender: Jarl-Gunnar Lier

Kontakt e-post: jarli@jarli.no

****NY KORRIGERT TEKST****

«Barns beste-vurderingen» i indispositive saker rettet mot foreldre.

Jeg tror departementet skal tenke seg godt og grundig om før dere inntar flere restriksjoner i konkurs mot privatpersoner.

Om jeg ikke tar feil, er det ca. 70% av alle fysiske personer slått konkurs siste 20 år, som også har vært foreldre med

fostringsplikt og forsørgeransvar for barn under 18 år.

Det følger videre av barneloven § 30 fjerde ledd, at foreldre, i alle økonomiske saker som berører barn, gjelder

Vergemålsloven, som overlapper med Barneloven, og utgjør til sammen, FNs barnekonvensjon, som jf.

Menneskerettsloven § 3, går foran all annen lovgivning ved motstrid. Grunnloven § 104 har inntatt samme regelsett .

Absolutte prosessforutsetninger.

De absolutte prosessforutsetningene i artikkel 3.1 og 12, om vurdering av barns beste og retten til å bli hørt, er

ufravikelige prosessregler der tingretten skal først vurdere barns beste, for deretter å høre med barnet, om hvordan det

vil føle å få en oppnevnt bostyrer som verge og forsørger, mens mor eller far er fratatt partsevnen som er overført til

konkursboet fra konkurs åpnes til kjennelsen som innstiller den blir.

Når en fysisk person er fratatt råderetten over alt i sitt eget bo, er den eneste retten gjenværende rettighet, «å kunne

stemme ved stortings og kommunevalg». Alt annet er overført konkursboet jf, Tvisteloven § 2-1(1).

Manglende forkynning.

Det er også et større problem med forslaget omkring utvidet kunngjøring og forkynningen av kjennelsen som åpnet

konkurs. Domstolens praksis ved forkynning samsvarer ikke med lovverket, og dessuten er lovverket i strid med seg selv.

På den ene siden fratas skyldner og dets stedfortredere dersom et AS, all råderett og beslutningsrett i skyldners «bo»,

som betyr at partsevnen ikke kan nyttes av det menneske, eller den bedrift som er åpnet konkurs mot.

Dette betyr at ingen andre enn oppnevnt bostyrer har signaturrett. Til tross for dette har tingrettene kun meddelt bostyrer,

og bedt om at skyldners signatur på en forkynning som skyldner ikke kan signere!

Ingen kjennelser de siste 20 + årene har blitt forkynt eller forsøkt forkynt. Det er en forutsetning at en kjennelse blir

forkynt riktig, slik at ankefristen kan igangsettes jf. Domstolloven § 147. Dersom rettsfristen på 30 dager blir oversittet,

blokkerer Domstolloven § 152 første ledd for å forkynne etterpå.

Domstolloven § 152 andre ledd sier at konsekvensene av første ledd, altså at tingretten ikke lenger kan forkynne

kjennelsen, slik at formalakten kan igangsette ankefristen, fører til at kjennelsen og hele konkursen bli ugyldig.

Grunnlovsstridig.

Retten til overprøving er nedfelt i rettsgarantien og Grunnloven § 95, og i § 88 står det at Høyesterett dømmer i siste

instans, ikke tingretten. Dessuten blir heller ingen instillingskjennelser forkynt, som betyr at skyldnere er fratatt enhver

form for kontradiktorisk rettighet, fra åpning til avslutning av konkurs.

Jeg ønsker også å legge til at disse prosessreglene er i bruk hver eneste dag. Det er det samme regelsettet domstolen

benytter dersom en part er for sent ute og har oversittet ankefristen. Domstolen vil da avvise anken som for sent

innkommet, fordi kjennelsen er blir rettskraftig.

Ankefristen igangsettes aldri.

Når tingrettene har tilsidesatt plikten ved utførelse av prosesshandlingen, som formalakten, en forkynning er, har aldri

ankefristen begynt. Dette er derfor noe så sjeldent som en nullitet uten rettsvirkning for partene, fordi ellers er det

For øvrig må jeg også påpeke at alle konkursåpninger er ugyldige, fordi reell kontradiksjon er aldri gitt. I det øyeblikk

konkurs åpnes, mister også privatpersoner råderett og bestemmelsesrett i eget bo, slik jeg påpekte tidligere.

En fysisk person kan ikke signere på mottak av en forkynning. Slik praksis har vært, har tingretten kun meddelt bostyrer

kjennelsen, som i sin tur ha bedt om underskrift fra Skyldner.

Denne signaturen kan ikke ha noen juridisk betydning, når den eneste som kan nytte skyldners partsevne under

bobehandlingens lengde, er bostyrer, som altså ikke er blitt forkynt kjennelsen, selv om bostyrer er den eneste med

Oppsummert.

Innen departementet ilegger fysiske personer flere restriksjoner mot fysiske personers bo, synes jeg nesten at

departementet bør vurdere å erstatte de tap og påførte skader som er et resultat av at samtlige konkurser på fysiske

personer er ubetinget nulliteter.

Det har i gjennomsnitt vært 1750 konkurser på fysiske personer hvert år siste 20 år, der mange har blitt ilagt

konkurskarantener og sågar fengselsstraffer, på toppen av å være utsatt for administrative sanksjoner uten

De absolutte prosessforutsetningene i Barnekonvensjonen 3.1 og 12, er inntatt i Grunnloven § 104.

Menneskerettsloven 3 gir barnekonvensjonen Lex Superior egenskap ved motstrid.

Norge har ikke gjennomført nødvendighetsvurderingene som er minstekrav for medlemskap i FNs barnekonvensjon fra

2004 frem til i dag. Grunnloven § 104 tok artiklene inn i 2014.

Helt avslutningsvis nevner jeg forsiktig;

Kjennelser og vedtak som automatisk har blitt ugyldige av Innholdsmangler som er påbudt, blir definert som nulliteter

nettopp fordi avgjørelsene ikke innehar noen juridisk betydning.

Slike ugyldige avgjørelser fører som hovedregel til at det offentlige, som regel kommunene, er ubetinget

erstatningsansvarlige. Dette ble grundig utredet av Borgarting Lagmannsrett 19 november 2020 i sak LB-2020-11829,

og etterpå av Høyesterett den 10 mars 2021 i sak HR-2021-546-U.

Dessuten er det ingen foreldelsesfrist på slike ugyldige avgjørelser. Dette betyr at til lenger tid som går, til dyrere blir

det for myndighetene. Det er verdt å merke seg at slike erstatningskrav også går i arv, fordi det er faktiske verdier som

Oltedal 15. mars, 2023