Høringsinnspill fra Rådet for et aldersvennlig Norge
Apoteklovutvalget har vurdert regelverket knyttet til apotekvirksomhet, og har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag knyttet til blant annet apotekenes oppgaver, apotekformer og rammevilkår, samt teknologisk utvikling i apotek og det er sett på brukerne.
Det er av avgjørende at apotekene opprettholdes i fysisk forstand. De eldre aldersgruppene har stort behov for medisiner, og dermed apotekvarer og tjenester. 600 000 nordmenn er ikke digitale, eller svakt digitale, og 80 prosent av disse er over 65 år. Med flere eldre i årene som kommer er risikoen stor for at antallet med svake digitale ferdigheter vil øke. Fysisk tilgjengelig apotek er derfor viktig i årene som kommer.
Apotekene er et av de stedene eldre benytter seg mest av på handlesentre og i bydelssentrum. Det viser en kartlegging gjort i Nordre Aker bydel under utviklingsfasen av Oslo aldersvennlig by.
Det ble etablert et samarbeid mellom bydelen og apotekene for å se på hvilke behov eldre hadde for fysisk bruk av apotek, utfordringer og muligheter. Et antall apotek ble med på prosjektet og gjorde blant annet kø-billettsystemet mer synlig plassert. Det ble plassert ut stoler og sittemuligheter, satt opp beholdere for krykker nærme skranken, plassert ut forstørrelsesglass ved skranken og generelt satt søkelys på økt bevissthet rundt tilgjengelighet.
Videre ble det iverksatt tilbud om en times kurs for ansatte i apotekene om alders- og demensvennlige tilpasninger, slik at de kunne tilegne seg mer kunnskap og bevissthet og imøtekomme et større mangfold i kundegruppen. Det ble åpnet for telefonnumre som eldre kunder kunne ringe til om det var behov for mer oppfølging. Dette gjaldt ikke akutt hjelp, men for eksempel ved desorientering.
Bevisstgjøring, kunnskap og tilrettelegging kunne slik utgjøre store forskjeller for eldre ved handel i apotek. Med en sterk økning i netthandel, er det formålstjenlig å fortsatt være bevisst på behovene hos en stadig større kundegruppe. Netthandel vil være en god løsning for mange, også eldre. Men det er viktig at en så betydelig tjeneste som apotek med medisiner og andre viktige varer også har fysiske tilbud og da gjerne med en viss tilrettelegging som vi inngi trygghet, mestring og økt tilfredshet både hos kunder og ansatte.
Rådet for et aldersvennlig Norge ber derfor om at nettopp bedre tilgjengelighet, universelt utformet apotek også med hørselsteknisk utstyr som teleslynger, sitteplasser, og kanskje også et toalett der det lar seg gjøre, blir en del av servicetilbudet i apotek. Samt at de som arbeider i apotekene har en god innsikt i eldres behov, og at det blir mulig å nå apotekene via telefon.
Apoteklovutvalget har vurdert regelverket knyttet til apotekvirksomhet, og har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag knyttet til blant annet apotekenes oppgaver, apotekformer og rammevilkår, samt teknologisk utvikling i apotek og det er sett på brukerne.
Det er av avgjørende at apotekene opprettholdes i fysisk forstand. De eldre aldersgruppene har stort behov for medisiner, og dermed apotekvarer og tjenester. 600 000 nordmenn er ikke digitale, eller svakt digitale, og 80 prosent av disse er over 65 år. Med flere eldre i årene som kommer er risikoen stor for at antallet med svake digitale ferdigheter vil øke. Fysisk tilgjengelig apotek er derfor viktig i årene som kommer.
Apotekene er et av de stedene eldre benytter seg mest av på handlesentre og i bydelssentrum. Det viser en kartlegging gjort i Nordre Aker bydel under utviklingsfasen av Oslo aldersvennlig by.
Det ble etablert et samarbeid mellom bydelen og apotekene for å se på hvilke behov eldre hadde for fysisk bruk av apotek, utfordringer og muligheter. Et antall apotek ble med på prosjektet og gjorde blant annet kø-billettsystemet mer synlig plassert. Det ble plassert ut stoler og sittemuligheter, satt opp beholdere for krykker nærme skranken, plassert ut forstørrelsesglass ved skranken og generelt satt søkelys på økt bevissthet rundt tilgjengelighet.
Videre ble det iverksatt tilbud om en times kurs for ansatte i apotekene om alders- og demensvennlige tilpasninger, slik at de kunne tilegne seg mer kunnskap og bevissthet og imøtekomme et større mangfold i kundegruppen. Det ble åpnet for telefonnumre som eldre kunder kunne ringe til om det var behov for mer oppfølging. Dette gjaldt ikke akutt hjelp, men for eksempel ved desorientering.
Bevisstgjøring, kunnskap og tilrettelegging kunne slik utgjøre store forskjeller for eldre ved handel i apotek. Med en sterk økning i netthandel, er det formålstjenlig å fortsatt være bevisst på behovene hos en stadig større kundegruppe. Netthandel vil være en god løsning for mange, også eldre. Men det er viktig at en så betydelig tjeneste som apotek med medisiner og andre viktige varer også har fysiske tilbud og da gjerne med en viss tilrettelegging som vi inngi trygghet, mestring og økt tilfredshet både hos kunder og ansatte.
Rådet for et aldersvennlig Norge ber derfor om at nettopp bedre tilgjengelighet, universelt utformet apotek også med hørselsteknisk utstyr som teleslynger, sitteplasser, og kanskje også et toalett der det lar seg gjøre, blir en del av servicetilbudet i apotek. Samt at de som arbeider i apotekene har en god innsikt i eldres behov, og at det blir mulig å nå apotekene via telefon.
Med vennlig hilsen
Berit Brørby
Berit Brørby