Vi viser til høringsnotat datert 28.februar 2023.
Spekter har uttrykt støtte til regjeringens satsing på en ny «ungdomsgaranti» gjennom statsbudsjettet for 2023. Her ble det bevilget 175 millioner kroner til tiltaket, og økningen skal brukes til å øke antallet veiledere som jobber med målgruppen unge mellom 16-30 år. Forutsetningen for vår støtte har vært at tiltaket blir tverr-departementalt, og at etatene på helse-, arbeid og utdanning samkjører innsatsen slik at arbeidet blir kraftfullt og gir resultater. Høringsnotatet gir imidlertid lite konkret informasjon om hvordan man skal få til denne samkjøringen, og hvordan ny forskrift bidrar til resultater knyttet til denne felles innsatsen.
Det vises til sysselsettingsutvalgets rapport av 11. februar 2021 (NOU 2021:2) der utvalget i kapittel 11 drøfter oppfølging, tiltak og ytelser for unge under 30 år. Ungdomsgarantien er ett av regjeringens oppfølgingstiltak i kjølvannet av rapporten. Men satsingen har vært forsøkt før. Både Stoltenberg II og Solberg-regjeringen innførte lignende tiltak for å bremse veksten av unge som faller utenfor utdanning og arbeid. Dette har vist seg vanskelig til tross for innsats over tid. Sysselsettingsutvalget var derfor svært opptatt av tidlig og forebyggende innsats blant unge, i og utenfor dette tiltakets målgruppe. Høringsnotatet viser blant annet til at over 70 prosent av AAP-mottagere under 30 år har psykiske lidelser. Medikaliseringsutfordringen har lenge vært medvirkende til passivisering og ensidig fokus på inntektsikring. NAVs satsing på «ungdomsgarantien» i egenregi må derfor sørge for at nye veiledere utvikler og koordinerer kunnskap og kompetanse med etatene innen helse og utdanning for å lykkes bedre. Kompetansen innen helse- og utdanningsløp må få samvirke med NAVs veiledere i den videre satsingen.
Spekter imøteser derfor at Ungdomsgarantiens formål, målgruppe og innhold utdypes og presiseres i etatens egne veiledende retningslinjer, slik det beskrives i høringsnotatets s. 7.
Spekter har uttrykt støtte til regjeringens satsing på en ny «ungdomsgaranti» gjennom statsbudsjettet for 2023. Her ble det bevilget 175 millioner kroner til tiltaket, og økningen skal brukes til å øke antallet veiledere som jobber med målgruppen unge mellom 16-30 år. Forutsetningen for vår støtte har vært at tiltaket blir tverr-departementalt, og at etatene på helse-, arbeid og utdanning samkjører innsatsen slik at arbeidet blir kraftfullt og gir resultater. Høringsnotatet gir imidlertid lite konkret informasjon om hvordan man skal få til denne samkjøringen, og hvordan ny forskrift bidrar til resultater knyttet til denne felles innsatsen.
Det vises til sysselsettingsutvalgets rapport av 11. februar 2021 (NOU 2021:2) der utvalget i kapittel 11 drøfter oppfølging, tiltak og ytelser for unge under 30 år. Ungdomsgarantien er ett av regjeringens oppfølgingstiltak i kjølvannet av rapporten. Men satsingen har vært forsøkt før. Både Stoltenberg II og Solberg-regjeringen innførte lignende tiltak for å bremse veksten av unge som faller utenfor utdanning og arbeid. Dette har vist seg vanskelig til tross for innsats over tid. Sysselsettingsutvalget var derfor svært opptatt av tidlig og forebyggende innsats blant unge, i og utenfor dette tiltakets målgruppe. Høringsnotatet viser blant annet til at over 70 prosent av AAP-mottagere under 30 år har psykiske lidelser. Medikaliseringsutfordringen har lenge vært medvirkende til passivisering og ensidig fokus på inntektsikring. NAVs satsing på «ungdomsgarantien» i egenregi må derfor sørge for at nye veiledere utvikler og koordinerer kunnskap og kompetanse med etatene innen helse og utdanning for å lykkes bedre. Kompetansen innen helse- og utdanningsløp må få samvirke med NAVs veiledere i den videre satsingen.
Spekter imøteser derfor at Ungdomsgarantiens formål, målgruppe og innhold utdypes og presiseres i etatens egne veiledende retningslinjer, slik det beskrives i høringsnotatets s. 7.