1. Innledning
Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 03.02.2023 (ref.: 23/619) om rapport fra ekspertgruppe som har vurdert akkreditering av universiteter.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er en ledende, internasjonal vitenskapelig høgskole som gir utdanning innen arkitektur, design, landskapsarkitektur og urbanisme. AHOs kunnskapsfelt har formgiving som fokus og virksomheten omfatter alle skalaer; gjenstander, systemer, bygninger, by- og landskapsforming. Skolen er organisert i tre institutter, og har ca. 800 studenter og 150 ansatte.
Nedenfor følger AHO sin høringsuttalelse.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er en ledende, internasjonal vitenskapelig høgskole som gir utdanning innen arkitektur, design, landskapsarkitektur og urbanisme. AHOs kunnskapsfelt har formgiving som fokus og virksomheten omfatter alle skalaer; gjenstander, systemer, bygninger, by- og landskapsforming. Skolen er organisert i tre institutter, og har ca. 800 studenter og 150 ansatte.
Nedenfor følger AHO sin høringsuttalelse.
2. Generelt
AHO er per 2023 akkreditert som en vitenskapelig høyskole. AHO er av den oppfatning at sektoren er tjent med én universitetskategori og enklere akkrediteringsprosesser. Videre skaper klare og objektive krav og vurderinger i akkrediteringsprosesser forutsigbare styringsforhold for universiteter og høyskoler. Det er på dette grunnlaget våre merknader fattes.
3. AHOs generelle merknader
- AHO er kritisk til avviklinga av vitenskapelig høyskole som kategori, men støtter utvalgets forslag om å beholde én universitetskategori. AHO støtter også at institusjoner som i dag er akkreditert som vitenskapelige høyskoler skal ha mulighet for en forenklet akkrediteringsprosess.
- AHO støtter utvalgets forslag om at krav til akkreditering bør ligge på politisk nivå, og at det er NOKUT som bør gi endelig akkreditering.
- AHO støtter utvalgets forslag om at akkreditering som universitet bør gis dersom doktorgraden(e) dekker vesentlige deler av virksomheten til institusjonen, samt krav til 15 innrullerte doktorgradsstudenter og gjennomsnittlig 5 uteksaminerte kandidater over en treårsperiode.
- AHO stiller seg positive til utvalgets forslag om helhetlig vurdering, men understreker viktigheten av klare retningslinjer.
- AHO støtter utvalgets forslag om at krav til akkreditering bør ligge på politisk nivå, og at det er NOKUT som bør gi endelig akkreditering.
- AHO støtter utvalgets forslag om at akkreditering som universitet bør gis dersom doktorgraden(e) dekker vesentlige deler av virksomheten til institusjonen, samt krav til 15 innrullerte doktorgradsstudenter og gjennomsnittlig 5 uteksaminerte kandidater over en treårsperiode.
- AHO stiller seg positive til utvalgets forslag om helhetlig vurdering, men understreker viktigheten av klare retningslinjer.
4. Utdypende kommentarer
Én universitetskategori
AHO ønsker at spesialiserte institusjoner fremdeles er samlet i én kategori, slik vitenskapelige høyskoler er i dag. Kategorier som dette gir gode styringsmuligheter ettersom det åpner opp for å stille generelle krav. Dersom departementet skal forhandle individuelt med institusjonene som en konsekvens av dette, vil det føre til økt byråkratisering.
Dersom alle vitenskapelige høyskoler blir akkreditert på universitetsnivå støtter AHO forslaget om å beholde én universitetskategori. Dette kan bidra til en mer oversiktlig universitets- og høyskolesektor uten særnorske kategorier på universitetsnivå. Det er derimot viktig at man på forvaltningsnivå fortsetter å gjenkjenne og anerkjenne dagens vitenskapelige høyskoler selv om de innlemmes i universitetskategorien, ettersom de står overfor unike muligheter og utfordringer som større universiteter ikke står overfor. AHO ser det som formålstjenlig med forenklet prosess for vitenskapelige høyskoler.
Beslutningsnivå – faglig eller politisk
AHO støtter forslaget om politisk fastsettelse av krav og kriterier for akkreditering på universitetsnivå, og at det er NOKUT eller andre politisk uavhengige organer som skal endelig avgjøre akkreditering. Å akkreditere universiteter gjennom kongen i statsråd er i dagen system sett på primært som en formalitet. Å gi denne fullmakten uavkortet til NOKUT kan styrke prosessen legitimitet og danner grunnlaget for et mer helhetlig samarbeid mellom NOKUT og institusjonene.
Doktorgradsutdanning og kompetanse
AHO støtter forslaget om å stille krav til at doktorgraden(e) dekker vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet fremfor et minimumskrav for antall doktorgrader. Store deler av gruppens forslag hviler på dette premisset, og en fortsettelse av dagens krav vil kun i begrenset grad være forenelig med fremtidig akkreditering av vitenskapelige høyskoler som universiteter. Det samme gjelder kravet om opptak og uteksaminering av doktorgradsstudenter og -kandidater; dagens vitenskapelige høyskoler har generelt sett en profil som ikke muliggjør imøtekommelse av dagens krav, og AHO ser derfor positivt på en differensiering av disse kravene mellom større og mindre institusjoner. Det er videre formålstjenlig å selv kunne velge mellom en tre- og en femårsperiode for denne utregningen, ettersom mindre doktorgradsprogrammer i stor grad er sensitive for utenforliggende faktorer som kan påvirke opptak og gjennomføring.
AHO er imot forslaget om at minst halvparten av doktorgradsstudentene som medregnes må ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. Det har over lengre tid og flere regjeringsperioder blitt lagt stor vekt på viktigheten av at uteksaminerte doktorgradskandidater får jobb innenfor næring og privat sektor, og AHO anser NFR sin ordning med offentlig sektor- og nærings-ph.d. som et kritisk verktøy for å oppnå dette målet. Ordningen gir også institusjonene større mulighetsrom til å ta opp flere stipendiater. Ettersom det det stilles de samme faglige kravene til disse kandidatene er det ingen grunn til at dette bør inngå som et krav.
AHO er positive til forslaget om bruk av skjønn i akkrediteringsprosessen. Det er viktig å se på en samlet helhet i prosessen, og det er ikke nødvendigvis formålstjenlig å akkreditere alle institusjoner som så vidt oppnår kravene som universitet. Å søke om akkreditering som universitet er derimot svært ressurskrevende for institusjonene. Å åpne for muligheten til å bruke skjønn for å avslå en institusjon som oppfyller alle krav til akkreditering kan skape uforutsigbarhet for institusjonene og potensielt mye merarbeid. Det er derfor viktig med svært klare retningslinjer og god dialog med akkrediterende myndighet før og under søknadsprosessen.
AHO ønsker at spesialiserte institusjoner fremdeles er samlet i én kategori, slik vitenskapelige høyskoler er i dag. Kategorier som dette gir gode styringsmuligheter ettersom det åpner opp for å stille generelle krav. Dersom departementet skal forhandle individuelt med institusjonene som en konsekvens av dette, vil det føre til økt byråkratisering.
Dersom alle vitenskapelige høyskoler blir akkreditert på universitetsnivå støtter AHO forslaget om å beholde én universitetskategori. Dette kan bidra til en mer oversiktlig universitets- og høyskolesektor uten særnorske kategorier på universitetsnivå. Det er derimot viktig at man på forvaltningsnivå fortsetter å gjenkjenne og anerkjenne dagens vitenskapelige høyskoler selv om de innlemmes i universitetskategorien, ettersom de står overfor unike muligheter og utfordringer som større universiteter ikke står overfor. AHO ser det som formålstjenlig med forenklet prosess for vitenskapelige høyskoler.
Beslutningsnivå – faglig eller politisk
AHO støtter forslaget om politisk fastsettelse av krav og kriterier for akkreditering på universitetsnivå, og at det er NOKUT eller andre politisk uavhengige organer som skal endelig avgjøre akkreditering. Å akkreditere universiteter gjennom kongen i statsråd er i dagen system sett på primært som en formalitet. Å gi denne fullmakten uavkortet til NOKUT kan styrke prosessen legitimitet og danner grunnlaget for et mer helhetlig samarbeid mellom NOKUT og institusjonene.
Doktorgradsutdanning og kompetanse
AHO støtter forslaget om å stille krav til at doktorgraden(e) dekker vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet fremfor et minimumskrav for antall doktorgrader. Store deler av gruppens forslag hviler på dette premisset, og en fortsettelse av dagens krav vil kun i begrenset grad være forenelig med fremtidig akkreditering av vitenskapelige høyskoler som universiteter. Det samme gjelder kravet om opptak og uteksaminering av doktorgradsstudenter og -kandidater; dagens vitenskapelige høyskoler har generelt sett en profil som ikke muliggjør imøtekommelse av dagens krav, og AHO ser derfor positivt på en differensiering av disse kravene mellom større og mindre institusjoner. Det er videre formålstjenlig å selv kunne velge mellom en tre- og en femårsperiode for denne utregningen, ettersom mindre doktorgradsprogrammer i stor grad er sensitive for utenforliggende faktorer som kan påvirke opptak og gjennomføring.
AHO er imot forslaget om at minst halvparten av doktorgradsstudentene som medregnes må ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. Det har over lengre tid og flere regjeringsperioder blitt lagt stor vekt på viktigheten av at uteksaminerte doktorgradskandidater får jobb innenfor næring og privat sektor, og AHO anser NFR sin ordning med offentlig sektor- og nærings-ph.d. som et kritisk verktøy for å oppnå dette målet. Ordningen gir også institusjonene større mulighetsrom til å ta opp flere stipendiater. Ettersom det det stilles de samme faglige kravene til disse kandidatene er det ingen grunn til at dette bør inngå som et krav.
AHO er positive til forslaget om bruk av skjønn i akkrediteringsprosessen. Det er viktig å se på en samlet helhet i prosessen, og det er ikke nødvendigvis formålstjenlig å akkreditere alle institusjoner som så vidt oppnår kravene som universitet. Å søke om akkreditering som universitet er derimot svært ressurskrevende for institusjonene. Å åpne for muligheten til å bruke skjønn for å avslå en institusjon som oppfyller alle krav til akkreditering kan skape uforutsigbarhet for institusjonene og potensielt mye merarbeid. Det er derfor viktig med svært klare retningslinjer og god dialog med akkrediterende myndighet før og under søknadsprosessen.