Høringssvar fra NHH: Rapport fra ekspertgruppe om kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter
Det vises til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet datert 3. februar 2023. Norges Handelshøyskole (NHH) takker for muligheten til å gi høringssvar om kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter og kommenterer her på utvalgte aspekter av forslagene fra ekspertgruppen.
Én universitetskategori (kap. 6)
NHH slutter seg til forslaget om å beholde «universitet» som én kategori, så fremt krav og kriterier for akkreditering utformes på en slik måte at de gir rom for fleksibilitet og mangfold, samt at kvaliteten opprettholdes og videreutvikles.
Videre støtter NHH forslaget om at dagens «vitenskapelige høyskoler» bør få muligheten til å benytte universitetsbegrepet. Dette reflekterer vår vurdering av at dagens vitenskapelige høyskoler gjennomgående tilfredsstiller høye, internasjonale kvalitetskrav for alle deler av kjerneoppgavene utdanning, forskning og formidling – og refereres til som «specialized universities». Etter NHHs vurdering impliserer dette at det ligger til rette for at vitenskapelige høyskoler som vil oppnå status som universitet, bør være gjenstand for en forenklet akkrediteringsprosess, jf. ekspertkomitéens påpeking (s. 41) om at «KD og NOKUT kan vurdere om det [i konteksten av vitenskapelige høyskoler] vil være tilstrekkelig med en forenklet prosess». NHH støtter også vurderingen av at kategoriene «høyskole» og vitenskapelig høyskole» bør bestå som institusjonskategorier for de institusjonene som ikke oppfyller universitetskriteriene eller som ikke ønsker universitetsstatus.
Videre støtter NHH forslaget om at dagens «vitenskapelige høyskoler» bør få muligheten til å benytte universitetsbegrepet. Dette reflekterer vår vurdering av at dagens vitenskapelige høyskoler gjennomgående tilfredsstiller høye, internasjonale kvalitetskrav for alle deler av kjerneoppgavene utdanning, forskning og formidling – og refereres til som «specialized universities». Etter NHHs vurdering impliserer dette at det ligger til rette for at vitenskapelige høyskoler som vil oppnå status som universitet, bør være gjenstand for en forenklet akkrediteringsprosess, jf. ekspertkomitéens påpeking (s. 41) om at «KD og NOKUT kan vurdere om det [i konteksten av vitenskapelige høyskoler] vil være tilstrekkelig med en forenklet prosess». NHH støtter også vurderingen av at kategoriene «høyskole» og vitenskapelig høyskole» bør bestå som institusjonskategorier for de institusjonene som ikke oppfyller universitetskriteriene eller som ikke ønsker universitetsstatus.
Beslutningsnivå – faglig eller politisk (kap. 7)
NHH støtter ekspertgruppens forslag om å endre beslutningsprosessen og beslutningsnivået for akkreditering som universitet, ved at det politiske nivået fastsetter krav og kriterier for å bli universitet gjennom lov og forskrift, mens den endelige beslutningen bør fattes av NOKUTs styre.
I tillegg til være i tråd med god rolledeling mellom politiske og faglige myndigheter, anser NHH at forslaget ivaretar behovet for demokratisk kontroll ved at Stortinget fastsetter akkrediteringskriteriene gjennom lover og forskrift, mens NOKUTs styre foretar den faglige (og endelige) vurderingen av om kriteriene er oppfylt. En slik ordning kan sikre at den endelige beslutningen om akkreditering skjer uavhengig av politiske interesser og i tråd med viktige demokratiske prinsipper om likebehandling og forutsigbarhet.
I tillegg til være i tråd med god rolledeling mellom politiske og faglige myndigheter, anser NHH at forslaget ivaretar behovet for demokratisk kontroll ved at Stortinget fastsetter akkrediteringskriteriene gjennom lover og forskrift, mens NOKUTs styre foretar den faglige (og endelige) vurderingen av om kriteriene er oppfylt. En slik ordning kan sikre at den endelige beslutningen om akkreditering skjer uavhengig av politiske interesser og i tråd med viktige demokratiske prinsipper om likebehandling og forutsigbarhet.
Doktorgradsutdanning og kompetanse (kap. 8)
NHH stiller seg bak ekspertgruppens forslag om å endre dagens krav til doktorgradsutdanningen, slik at denne skal være dekkende for vesentlige deler av virksomheten. NHH støtter vurderingen av at et tallfestet krav til fire doktorgrader ikke nødvendigvis stimulerer til strategiske utvikling, og at det nye kravet er bedre egnet til å sikre bredden i virksomheten.
NHH støtter videre forslaget om at deler av doktorgradsutdanningen kan skje i samarbeid med andre institusjoner gjennom fellesgrader, men understreker sterkt viktigheten av at det stilles tilsvarende høye kvalitetskrav til samarbeidsinstitusjonen. Ettersom en rekke norske institusjoner aktivt deltar i utviklingen av europeiske universitetsallianser, som vår egen ENGAGE.EU-allianse, mener NHH at det også er behov for en klargjøring av hvorvidt samarbeid og fellesgrader også kan inkludere utenlandske institusjoner samt hvilke kvalitetskriterier som eventuelt skal legges til grunn.
NHH stiller seg noe kritiske til forslaget om å fjerne kvantitative kompetansekrav til institusjonene og heller overlate til den sakkyndige komiteen/NOKUT å vurdere om det er tilstrekkelig professor- og førstestillingskompetanse på relevante fagområder – og i forhold til institusjonens faglige profil – for akkreditering som universitet. NHH anser at en fjerning av kvantitativt formulerte krav på dette området, vil kunne medføre økt usikkerhet og en opplevelse av vilkårlighet og forskjellsbehandling for søkerinstitusjonene.
NHH er enig i at kravet til stabil forskerutdanning bør videreføres samt at det bør knyttes til institusjonsnivået heller enn til det enkelte doktorgradsprogrammet. Likeledes støtter NHH at det bør gjøres en differensiering i opptaks- og uteksamineringskravet for institusjoner med en smalere profil, det vil si opptak av minst 15 doktorgradskandidater over en femårsperiode og uteksaminering av minst fem kandidater over en treårs periode.
NHH støtter videre forslaget om at deler av doktorgradsutdanningen kan skje i samarbeid med andre institusjoner gjennom fellesgrader, men understreker sterkt viktigheten av at det stilles tilsvarende høye kvalitetskrav til samarbeidsinstitusjonen. Ettersom en rekke norske institusjoner aktivt deltar i utviklingen av europeiske universitetsallianser, som vår egen ENGAGE.EU-allianse, mener NHH at det også er behov for en klargjøring av hvorvidt samarbeid og fellesgrader også kan inkludere utenlandske institusjoner samt hvilke kvalitetskriterier som eventuelt skal legges til grunn.
NHH stiller seg noe kritiske til forslaget om å fjerne kvantitative kompetansekrav til institusjonene og heller overlate til den sakkyndige komiteen/NOKUT å vurdere om det er tilstrekkelig professor- og førstestillingskompetanse på relevante fagområder – og i forhold til institusjonens faglige profil – for akkreditering som universitet. NHH anser at en fjerning av kvantitativt formulerte krav på dette området, vil kunne medføre økt usikkerhet og en opplevelse av vilkårlighet og forskjellsbehandling for søkerinstitusjonene.
NHH er enig i at kravet til stabil forskerutdanning bør videreføres samt at det bør knyttes til institusjonsnivået heller enn til det enkelte doktorgradsprogrammet. Likeledes støtter NHH at det bør gjøres en differensiering i opptaks- og uteksamineringskravet for institusjoner med en smalere profil, det vil si opptak av minst 15 doktorgradskandidater over en femårsperiode og uteksaminering av minst fem kandidater over en treårs periode.
Krav til kvalitet (kap. 9)
NHH slutter seg til ekspertgruppens forslag om presisering av kvalitetskravet, slik at det blir både mer operasjonelt og mer i tråd med internasjonal praksis for fagfellevurdering.
NHH er videre enig i at det i kravene til akkreditering bør fremgå at det faglige nivået på FoU og doktorgradsprogrammene skal vurderes å være på et meget godt nivå internasjonalt på det aktuelle fagområdet, at det må være god integrasjon mellom institusjonens forskningsarbeid og utdanningsvirksomhet, samt at forskningen skal prege og styrke den vitenskapelige kulturen på bachelor- og masterutdanningene ved institusjonen.
NHH ser positivt på at det stilles krav til aktiv deltakelse i internasjonale nettverk for utdanning, forskning og faglig utviklingsarbeid. NHH er også positiv til forslaget om å videreføre og prioritere arbeidet nasjonalt med å utvikle et omforent internasjonalt rammeverk for sammenligning av utdanningskvalitet på bachelor- og masternivå.
NHH er videre enig i at det i kravene til akkreditering bør fremgå at det faglige nivået på FoU og doktorgradsprogrammene skal vurderes å være på et meget godt nivå internasjonalt på det aktuelle fagområdet, at det må være god integrasjon mellom institusjonens forskningsarbeid og utdanningsvirksomhet, samt at forskningen skal prege og styrke den vitenskapelige kulturen på bachelor- og masterutdanningene ved institusjonen.
NHH ser positivt på at det stilles krav til aktiv deltakelse i internasjonale nettverk for utdanning, forskning og faglig utviklingsarbeid. NHH er også positiv til forslaget om å videreføre og prioritere arbeidet nasjonalt med å utvikle et omforent internasjonalt rammeverk for sammenligning av utdanningskvalitet på bachelor- og masternivå.
Helhetlig vurdering (kap. 11)
NHH støtter ekspertgruppens anbefaling om at det som et selvstendig kriterium skal gjøres en helhetlig vurdering av den samlede virksomheten, utover om søkerinstitusjonen imøtekommer øvrige krav til universitetsstatus. NHH anser at et slikt kriterium er hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig høy helhetlig kvalitet for den samlede virksomheten ved institusjonen. Samtidig mener NHH at dette stiller krav til operasjonalisering og konkretisering av kravene i retningslinjene for den sakkyndige komiteen, blant annet for å sikre likebehandling, legitimitet og rettsikkerhet.
NHH støtter forslaget om at overordnede rammer for universitetsakkrediteringer bør fastsettes i lov, inkludert hva som kjennetegner et universitet, herunder doktorgradsprogrammer som dekker vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet. NHH mener også at det fremstår som hensiktsmessig at detaljering av kriterier fastsettes i forskrift samt at disse samles i én forskrift.
NHH støtter forslaget om at overordnede rammer for universitetsakkrediteringer bør fastsettes i lov, inkludert hva som kjennetegner et universitet, herunder doktorgradsprogrammer som dekker vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet. NHH mener også at det fremstår som hensiktsmessig at detaljering av kriterier fastsettes i forskrift samt at disse samles i én forskrift.
Forenkling og effektivisering av akkrediteringsprosessen (kap. 13)
NHH er positive til forslagene om forenkling og effektivisering gjennom klarere kriterier og forskriftsforenkling. Som nevnt over, støtter NHH også anbefalingen om færre beslutningsnivåer (dvs. å fjerne kravet om kongelig resolusjon, og dermed gi NOKUTs styre endelig vedtaksrett).