Høringssvar: Energikommisjonen – mer av alt raskere
Byggenæringens Landsforening (BNL) viser til ovennevnte høring med svarfrist 02.05.2023.
Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Den utførende del av næringen er 260 000 ansatte, 57 000 bedrifter og omsatte i 2019 for over 626 mrd kroner (SSB). Byggenæringens Landsforening er en paraplyorganisasjon for 13 bransjer fra byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. Det er 3600 medlemsbedrifter og nærmere 75 000 årsverk.
BNL ønsker først og fremst trekke frem det gode arbeidet energikommisjonen har lagt ned i rapporten "Mer av alt – raskere". Rapporten gir et godt bilde på kompleksiteten i det norske energisystemet og de utfordringene Norge står foran dersom vi skal sikre nok fornybar kraft til den grønne omstillingen vi står foran. En styrking av kraftbalansen vil sørge for at norske strømkunder, både forbrukere og industrien, får tilgang på fornybar og rimelig elektrisk kraft.
Den dramatiske økningen i strømpriser som følge av knappheten på energi i Europa er alvorlig for bedriftene og rammer både arbeidsplasser og investeringer i en grønn omstilling. Forutsigbar og sikker tilgang på fornybar energi, til en rimelig pris har vært et konkurransefortrinn for norsk industri, og en forutsetning for investeringer i Norge. Dette fortrinnet må vi ha også framover. Det forutsetter tilstrekkelig krafttilgang. Det er positivt at også Energikommisjonen har lagt dette til grunn for sitt arbeid.
Energikommisjonens mål er ambisiøse i størrelse, men mest av alt i hvor raskt målene skal nås. Det betyr at det er lite tid å sløse bort og tiltak for å nå målene må iverksettes snarest. De aller fleste tiltak som kommisjonen trekker frem, som styrking av kraftnettet og ny kraftproduksjon som vindkraft, vil medføre konflikter mellom samfunnets behov og lokale interesser. Dette vil forsinke tiltakene og BNL mener at myndighetene derfor også må prioritere tiltak som er konfliktfrie, slik som lokal energiproduksjon og energieffektivisering.
Energieffektivisering, lokal energiproduksjon og energiomlegging
Energieffektivisering kan gjennomføres innen en kort tidshorisont og uten nedbygging av naturen. Ifølge kommisjonen er det realistisk med en energieffektivisering i bygningsmassen på 15-20 TWh innen 2030. NVE har også i tidligere rapporter vist til et energieffektiviseringspotensial på godt over 24 TWh som er lønnsomt til en energipris under 1 kr/kWh. Mange av disse tiltakene vil over tid bli gjennomført, men det er viktig å huske at det er tidskritisk å få gjennomført tiltakene før 2030. Med nedgangen i nyboligmarkedet er det nå god kapasitet i byggenæringen for en større satsning på energieffektivisering.
I tillegg til energieffektivisering peker kommisjonen også på et potensial på 5 – 10 TWh lokal energiproduksjon, hovedsakelig fra solceller. Det er mange ledige tak og fasader rundt om i landet som lett kan tas i bruk. En satsning i størrelsesordenen kommisjonen foreslår, vil kreve en utbyggingstakt på 1 TWh per år. Dette er tilsvarende vekst som Sverige hadde i 2022, som viser at kommisjonens mål er fullt oppnåelig. En kraftig satsning på lokal energiproduksjon krever at myndighetene forenkler regelverket og at nettselskapene pålegges å tilrettelegge for lokal energiproduksjon i kraftnettet.
En tredje gruppe tiltak er muligheten å tilføre norske bygg 6 – 11 TWh varme fra effektive varmepumper, spillvarme fra industri og datasentre, bioenergi og andre varmekilder. Skal man kunne ta denne varmen i bruk er man avhengig av byggene har intern infrastruktur til å ta imot varmen, noe de færreste bygg har i dag. En satsning på energiomlegging i eksisterende bygg kan tilrettelegge for bruk av termisk energi og frigjøre store mengder elektrisk kraft til andre formål.
Barrierer og virkemidler
Barrierene for en satsning på energieffektivisering er godt kjent. Energieffektiviseringstiltak krever som regel en større investering og nedbetales over lang tid, noe som gir mange forbrukere en usikkerhet i om tiltakene er lønnsomme. Mange av tiltakene kan også være vanskelige å få satt i gang grunnet lokale byggeregler og begrensninger i infrastruktur.
En annen barriere som BNL ønsker å trekke frem er mangelen på klare mål og føringer fra myndighetene. For å fjerne denne barrieren er det viktig at myndighetene får på plass klare mål og en plan om årlig oppfølging. BNL mener også at oppfølgingen av disse målene bør legges til NVE, som må ha ansvar for å koordinere andre myndigheter og virkemiddelapparatet.
Dagens støtteordninger til energieffektivisering gjennom Enova er ikke tilstrekkelige. De eksisterende støtteordningene er innrettet mot ny teknologi, favoriserer store prosjekter og gir en skjev sosial profil. Dersom videre støtteordninger for energieffektivisering fortsatt skal ligge hos Enova, bør oppdraget til Enova endres til å inkludere støtteordninger for ambisiøs trinnvis oppgradering for alle bygningskategorier med modne tiltak som etterisolering og utskiftning av vinduer og dører. I tillegg bør man støtte andre aktuelle tiltak som energiomlegging, ivaretakelse av godt inneklima og lokal energiproduksjon.
Et skatte- og avgiftsregime som belønner miljøoppgradering av eksisterende bygg er viktig for næringsbygg. Eksempelvis er ikke avskrivningstiden for investering i solceller og varmepumper harmonisert med tiltakenes levetid. Dette fører til at en del eiendomsbesittere vegrer seg for å investere i tiltak med lang nedbetalingstid.
Manglende kunnskap om energieffektiviseringstiltak trekkes også ofte frem som en barriere. Det må være lett tilgjengelig rådgivning og klare anbefalinger, både til den enkelte forbruker, men også til håndverkerne som skal utføre jobben. Informasjon bør rettes mot ulike målgrupper som småhus, borettslag og næringsbygg. Dette vil gjøre det enklere å gjøre riktige valg og senke terskelen for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det er viktig å påpeke at man ikke kan vente store resultater av informasjon alene, slik NVE også påpeker i sitt innspill til Energikommisjonen. Det bør også vurderes å innføre tydeligere energiregelverk for eksisterende bygg, i form av eksempelvis minimumsnivåer på bygg- og komponentnivå som nå er til diskusjon i EU. Det er en forutsetning at det følger med tiltak slik at byggeiere settes i stand til å innfri kravene.
BNL mener at myndighetene må legge den første og største innsatsen på de tiltakene som kan gjennomføres på kortest mulig tid og som kan frigjøre store mengder elektrisk kraft. Våre råd til myndighetene er:
Sats på energieffektivisering, energiomlegging og lokal energiproduksjon, i tillegg til de nye store prosjektene innen kraftutbygging!
Sett klare mål for energieffektivisering, med årlig oppfølging
Bruk hele verktøykassen av virkemidler: økonomiske, regulatoriske og pedagogiske
Støtt ambisiøs trinnvis oppgradering av bygninger og modne energieffektiviseringstiltak
Dersom vi setter i gang nå, med de riktige virkemidlene og de riktige tiltakene så kan vi nå målene som kommisjonen foreslår. Vi kan få ned energibruken i norske bygg og frigjøre kraft til transport, til industri og til hele det grønne skiftet.
Byggenæringens Landsforening
Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk
Byggenæringens Landsforening (BNL) viser til ovennevnte høring med svarfrist 02.05.2023.
Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Den utførende del av næringen er 260 000 ansatte, 57 000 bedrifter og omsatte i 2019 for over 626 mrd kroner (SSB). Byggenæringens Landsforening er en paraplyorganisasjon for 13 bransjer fra byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. Det er 3600 medlemsbedrifter og nærmere 75 000 årsverk.
BNL ønsker først og fremst trekke frem det gode arbeidet energikommisjonen har lagt ned i rapporten "Mer av alt – raskere". Rapporten gir et godt bilde på kompleksiteten i det norske energisystemet og de utfordringene Norge står foran dersom vi skal sikre nok fornybar kraft til den grønne omstillingen vi står foran. En styrking av kraftbalansen vil sørge for at norske strømkunder, både forbrukere og industrien, får tilgang på fornybar og rimelig elektrisk kraft.
Den dramatiske økningen i strømpriser som følge av knappheten på energi i Europa er alvorlig for bedriftene og rammer både arbeidsplasser og investeringer i en grønn omstilling. Forutsigbar og sikker tilgang på fornybar energi, til en rimelig pris har vært et konkurransefortrinn for norsk industri, og en forutsetning for investeringer i Norge. Dette fortrinnet må vi ha også framover. Det forutsetter tilstrekkelig krafttilgang. Det er positivt at også Energikommisjonen har lagt dette til grunn for sitt arbeid.
Energikommisjonens mål er ambisiøse i størrelse, men mest av alt i hvor raskt målene skal nås. Det betyr at det er lite tid å sløse bort og tiltak for å nå målene må iverksettes snarest. De aller fleste tiltak som kommisjonen trekker frem, som styrking av kraftnettet og ny kraftproduksjon som vindkraft, vil medføre konflikter mellom samfunnets behov og lokale interesser. Dette vil forsinke tiltakene og BNL mener at myndighetene derfor også må prioritere tiltak som er konfliktfrie, slik som lokal energiproduksjon og energieffektivisering.
Energieffektivisering, lokal energiproduksjon og energiomlegging
Energieffektivisering kan gjennomføres innen en kort tidshorisont og uten nedbygging av naturen. Ifølge kommisjonen er det realistisk med en energieffektivisering i bygningsmassen på 15-20 TWh innen 2030. NVE har også i tidligere rapporter vist til et energieffektiviseringspotensial på godt over 24 TWh som er lønnsomt til en energipris under 1 kr/kWh. Mange av disse tiltakene vil over tid bli gjennomført, men det er viktig å huske at det er tidskritisk å få gjennomført tiltakene før 2030. Med nedgangen i nyboligmarkedet er det nå god kapasitet i byggenæringen for en større satsning på energieffektivisering.
I tillegg til energieffektivisering peker kommisjonen også på et potensial på 5 – 10 TWh lokal energiproduksjon, hovedsakelig fra solceller. Det er mange ledige tak og fasader rundt om i landet som lett kan tas i bruk. En satsning i størrelsesordenen kommisjonen foreslår, vil kreve en utbyggingstakt på 1 TWh per år. Dette er tilsvarende vekst som Sverige hadde i 2022, som viser at kommisjonens mål er fullt oppnåelig. En kraftig satsning på lokal energiproduksjon krever at myndighetene forenkler regelverket og at nettselskapene pålegges å tilrettelegge for lokal energiproduksjon i kraftnettet.
En tredje gruppe tiltak er muligheten å tilføre norske bygg 6 – 11 TWh varme fra effektive varmepumper, spillvarme fra industri og datasentre, bioenergi og andre varmekilder. Skal man kunne ta denne varmen i bruk er man avhengig av byggene har intern infrastruktur til å ta imot varmen, noe de færreste bygg har i dag. En satsning på energiomlegging i eksisterende bygg kan tilrettelegge for bruk av termisk energi og frigjøre store mengder elektrisk kraft til andre formål.
Barrierer og virkemidler
Barrierene for en satsning på energieffektivisering er godt kjent. Energieffektiviseringstiltak krever som regel en større investering og nedbetales over lang tid, noe som gir mange forbrukere en usikkerhet i om tiltakene er lønnsomme. Mange av tiltakene kan også være vanskelige å få satt i gang grunnet lokale byggeregler og begrensninger i infrastruktur.
En annen barriere som BNL ønsker å trekke frem er mangelen på klare mål og føringer fra myndighetene. For å fjerne denne barrieren er det viktig at myndighetene får på plass klare mål og en plan om årlig oppfølging. BNL mener også at oppfølgingen av disse målene bør legges til NVE, som må ha ansvar for å koordinere andre myndigheter og virkemiddelapparatet.
Dagens støtteordninger til energieffektivisering gjennom Enova er ikke tilstrekkelige. De eksisterende støtteordningene er innrettet mot ny teknologi, favoriserer store prosjekter og gir en skjev sosial profil. Dersom videre støtteordninger for energieffektivisering fortsatt skal ligge hos Enova, bør oppdraget til Enova endres til å inkludere støtteordninger for ambisiøs trinnvis oppgradering for alle bygningskategorier med modne tiltak som etterisolering og utskiftning av vinduer og dører. I tillegg bør man støtte andre aktuelle tiltak som energiomlegging, ivaretakelse av godt inneklima og lokal energiproduksjon.
Et skatte- og avgiftsregime som belønner miljøoppgradering av eksisterende bygg er viktig for næringsbygg. Eksempelvis er ikke avskrivningstiden for investering i solceller og varmepumper harmonisert med tiltakenes levetid. Dette fører til at en del eiendomsbesittere vegrer seg for å investere i tiltak med lang nedbetalingstid.
Manglende kunnskap om energieffektiviseringstiltak trekkes også ofte frem som en barriere. Det må være lett tilgjengelig rådgivning og klare anbefalinger, både til den enkelte forbruker, men også til håndverkerne som skal utføre jobben. Informasjon bør rettes mot ulike målgrupper som småhus, borettslag og næringsbygg. Dette vil gjøre det enklere å gjøre riktige valg og senke terskelen for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det er viktig å påpeke at man ikke kan vente store resultater av informasjon alene, slik NVE også påpeker i sitt innspill til Energikommisjonen. Det bør også vurderes å innføre tydeligere energiregelverk for eksisterende bygg, i form av eksempelvis minimumsnivåer på bygg- og komponentnivå som nå er til diskusjon i EU. Det er en forutsetning at det følger med tiltak slik at byggeiere settes i stand til å innfri kravene.
BNL mener at myndighetene må legge den første og største innsatsen på de tiltakene som kan gjennomføres på kortest mulig tid og som kan frigjøre store mengder elektrisk kraft. Våre råd til myndighetene er:
Sats på energieffektivisering, energiomlegging og lokal energiproduksjon, i tillegg til de nye store prosjektene innen kraftutbygging!
Sett klare mål for energieffektivisering, med årlig oppfølging
Bruk hele verktøykassen av virkemidler: økonomiske, regulatoriske og pedagogiske
Støtt ambisiøs trinnvis oppgradering av bygninger og modne energieffektiviseringstiltak
Dersom vi setter i gang nå, med de riktige virkemidlene og de riktige tiltakene så kan vi nå målene som kommisjonen foreslår. Vi kan få ned energibruken i norske bygg og frigjøre kraft til transport, til industri og til hele det grønne skiftet.
Byggenæringens Landsforening
Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk