Det vises til NOU 2023: 3 «Mer av alt – raskere» og høringsbrev av 01.02.2023. Under følger Enovas høringssvar.
Utredningen gir en god beskrivelse av nå situasjonen og peker på flere tiltak og rammebetingelser for et fungerende energi- og kraftsystem som kan bidra til å løse dagens og fremtidige energiutfordringer. Like fullt ser vi at det er enkelte problemstillinger og anbefalinger som med fordel kunne vært løftet og drøftet nærmere.
Den viktigste problemstillingen vi savner en nærmere drøftelse av er konsekvensene av å legge opp til en tilbudsdrevet vs. behovsdrevet vekst i etterspørselen etter kraft.
Ifølge mandatet skulle Energikommisjonen kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Mandatet legger med andre ord opp til at det skal være et mer eller mindre permanent kraftoverskudd. Det hadde derfor vært naturlig at det innledningsvis i utredningen ble drøftet hvilke konsekvenser et slikt premiss har. Det vil si hvilke konsekvenser det vil ha å legge opp til en tilbudsdrevet vekst i energietterspørselen, snarer enn at det er energibehovet og betalingsviljen for kraft som er drivende for etterspørselen og dermed behovet for økt produksjon. En forutsetning for at et velfungerende kraftmarked skal gi en effektiv energiforsyning og -bruk, til størst mulig nytte og lavest mulig kostnad for samfunnet, er at energibehovet og prisen definerer etterspørselen.
Klimaomstillingen vil med stor sannsynlighet kreve betydelige volum fornybar kraft og fremtidig verdiskaping kan også kreve økt krafttilgang. Hvor mye kraft som kreves er imidlertid usikkert, noe Kommisjonen også påpeker i sine henvisninger til ulike kraftmarkedsanalyser som viser en betydelig vekst i etterspørselen, men hvor utfallsrommet i de ulike analysene varierer mye.
Det som med fordel kunne kommet tydeligere frem i utredningen er at den veksten i etterspørselen det vises til ikke nødvendigvis reflekterer kraftbehovet, jf. mandatet om å gjøre en kartlegging av energibehovet. Generelt savner vi en nærmere redegjørelse og drøfting av at det er konkurranse ulike klimatiltak imellom og ulike næringers konkurranseevne og dermed betalingsevne, som er avgjørende for kraftbehovet. Det er blant annet ikke gitt at nytt kraftbehov som følge av klimatiltak og ny næring vil legge seg på toppen av dagens kraftforbruk, det også kan føre til fortrengning av eksisterende forbruk.
Et annet forhold som er drøftet, men som med fordel kunne kommet tydeligere frem, er at det er betydelig sprik mellom historiske kraftpriser og kostnadene for ny kraftproduksjon som er vesentlig høyere. Gitt kraftprisene som skal til for å utløse nye produksjon er det rimelig å forvente at vi også vil kunne få tilpasninger i forbruket, og da ikke bare av volumet, men også i fordelingen mellom ulike forbrukere. I en slik situasjon synes det like sannsynlig at klimatiltak og ny verdiskaping kan vinne frem som det motsatte.
Av konkrete forslag støtter Enova en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Mens en økning i produksjonen vil føre til økt kostnader på grunn av begrensede fornybare energiressurser, vil energieffektivisering kunne føre til det motsatte. Det vil si at energikostnadene vil bli stadig lavere både for den enkelte og samfunnet.
Enova leverte på oppdrag av Klima- og miljødepartementet Innspill til handlingsplan for energieffektivisering den 13.04.2023. Innspillet gir en overordnet gjennomgang av ulike former for markedssvikt og opplevde barrierer som er til hinder for energieffektivisering, og som dermed bør legges til grunn for mulige virkemidler og endringer i øvrige rammebetingelser.
Vi registrerer at Kommisjonen foreslår at Enova skal gi støtte til energieffektivisering, men uten at det gis noen nærmere begrunnelse for hvorfor og i hvilke tilfeller økonomisk støtte vil være et effektivt virkemiddel. Slik det er gjort rede for i vårt innspill til handlingsplan for energieffektivisering vil økonomisk støtte være et effektivt virkemiddel hvis det finnes risiko og ekstra kostnader av temporær art som er til hinder for utvikling og introduksjon av nye teknologier og løsninger i markedet. Samtidig gjøres det rede for at jo flere ulike tiltak det er mulig å gjennomføre og jo mer modne ulike teknologier og løsninger er, jo viktigere er det med generelle og teknologinøytrale virkemidler. Det vil si virkemidler som gjør at tiltak velges på bakgrunn av hva som er mest effektivt for den enkelte og virkemidler som fremmer konkurranse ulike tiltak imellom og dermed videre innovasjon og utvikling.
Oppsummert gir utredningen er god beskrivelse av nåsituasjonen og peker på flere mulige tiltak og virkemidler og endringer i rammebetingelsene som kan bidra til å sikre energiforsyningen, hvorav flere danner et godt utgangspunkt for videre utredninger og drøftelser.
Utredningen gir en god beskrivelse av nå situasjonen og peker på flere tiltak og rammebetingelser for et fungerende energi- og kraftsystem som kan bidra til å løse dagens og fremtidige energiutfordringer. Like fullt ser vi at det er enkelte problemstillinger og anbefalinger som med fordel kunne vært løftet og drøftet nærmere.
Den viktigste problemstillingen vi savner en nærmere drøftelse av er konsekvensene av å legge opp til en tilbudsdrevet vs. behovsdrevet vekst i etterspørselen etter kraft.
Ifølge mandatet skulle Energikommisjonen kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Mandatet legger med andre ord opp til at det skal være et mer eller mindre permanent kraftoverskudd. Det hadde derfor vært naturlig at det innledningsvis i utredningen ble drøftet hvilke konsekvenser et slikt premiss har. Det vil si hvilke konsekvenser det vil ha å legge opp til en tilbudsdrevet vekst i energietterspørselen, snarer enn at det er energibehovet og betalingsviljen for kraft som er drivende for etterspørselen og dermed behovet for økt produksjon. En forutsetning for at et velfungerende kraftmarked skal gi en effektiv energiforsyning og -bruk, til størst mulig nytte og lavest mulig kostnad for samfunnet, er at energibehovet og prisen definerer etterspørselen.
Klimaomstillingen vil med stor sannsynlighet kreve betydelige volum fornybar kraft og fremtidig verdiskaping kan også kreve økt krafttilgang. Hvor mye kraft som kreves er imidlertid usikkert, noe Kommisjonen også påpeker i sine henvisninger til ulike kraftmarkedsanalyser som viser en betydelig vekst i etterspørselen, men hvor utfallsrommet i de ulike analysene varierer mye.
Det som med fordel kunne kommet tydeligere frem i utredningen er at den veksten i etterspørselen det vises til ikke nødvendigvis reflekterer kraftbehovet, jf. mandatet om å gjøre en kartlegging av energibehovet. Generelt savner vi en nærmere redegjørelse og drøfting av at det er konkurranse ulike klimatiltak imellom og ulike næringers konkurranseevne og dermed betalingsevne, som er avgjørende for kraftbehovet. Det er blant annet ikke gitt at nytt kraftbehov som følge av klimatiltak og ny næring vil legge seg på toppen av dagens kraftforbruk, det også kan føre til fortrengning av eksisterende forbruk.
Et annet forhold som er drøftet, men som med fordel kunne kommet tydeligere frem, er at det er betydelig sprik mellom historiske kraftpriser og kostnadene for ny kraftproduksjon som er vesentlig høyere. Gitt kraftprisene som skal til for å utløse nye produksjon er det rimelig å forvente at vi også vil kunne få tilpasninger i forbruket, og da ikke bare av volumet, men også i fordelingen mellom ulike forbrukere. I en slik situasjon synes det like sannsynlig at klimatiltak og ny verdiskaping kan vinne frem som det motsatte.
Av konkrete forslag støtter Enova en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Mens en økning i produksjonen vil føre til økt kostnader på grunn av begrensede fornybare energiressurser, vil energieffektivisering kunne føre til det motsatte. Det vil si at energikostnadene vil bli stadig lavere både for den enkelte og samfunnet.
Enova leverte på oppdrag av Klima- og miljødepartementet Innspill til handlingsplan for energieffektivisering den 13.04.2023. Innspillet gir en overordnet gjennomgang av ulike former for markedssvikt og opplevde barrierer som er til hinder for energieffektivisering, og som dermed bør legges til grunn for mulige virkemidler og endringer i øvrige rammebetingelser.
Vi registrerer at Kommisjonen foreslår at Enova skal gi støtte til energieffektivisering, men uten at det gis noen nærmere begrunnelse for hvorfor og i hvilke tilfeller økonomisk støtte vil være et effektivt virkemiddel. Slik det er gjort rede for i vårt innspill til handlingsplan for energieffektivisering vil økonomisk støtte være et effektivt virkemiddel hvis det finnes risiko og ekstra kostnader av temporær art som er til hinder for utvikling og introduksjon av nye teknologier og løsninger i markedet. Samtidig gjøres det rede for at jo flere ulike tiltak det er mulig å gjennomføre og jo mer modne ulike teknologier og løsninger er, jo viktigere er det med generelle og teknologinøytrale virkemidler. Det vil si virkemidler som gjør at tiltak velges på bakgrunn av hva som er mest effektivt for den enkelte og virkemidler som fremmer konkurranse ulike tiltak imellom og dermed videre innovasjon og utvikling.
Oppsummert gir utredningen er god beskrivelse av nåsituasjonen og peker på flere mulige tiltak og virkemidler og endringer i rammebetingelsene som kan bidra til å sikre energiforsyningen, hvorav flere danner et godt utgangspunkt for videre utredninger og drøftelser.