Tanja Winther, leder av Include og Prof. ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
Tor Håkon Jackson Inderberg, arbeidspakkeleder Include og Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt
Hege Westskog, koordinator for Include og Seniorforsker ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
Vi representerer enkeltstående forskere i Include – forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling. Senteret er finansiert av Norges forskningsråd og de deltakende partnere. Include er ett av to samfunnsvitenskapelige Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME Samfunn) i Norge.
Include har som mål å frembringe kunnskap og løsninger for sosialt inkluderende energiomstilling i Norge. Senteret jobber ut fra premissene at klima- og naturkrisene er nært koplet til hverandre og at kunnskap om sosiale strukturer og fordelingsspørsmål er avgjørende for å utvikle løsninger som er rettferdige og som har legitimitet i befolkningen.
Include-styret vil sende inn sine overordnede kommentarer til premissene for Energikommisjonens rapport i et eget høringssvar. Som enkeltstående forskere i Include støtter vi disse kommentarene. I det som følger gir vi noen mer spesifikke kommentarer til rapporten knyttet til situasjonen til husholdninger i dagens kraftmarked.
Vår forskning viser at husholdninger opplever strømmarkedet som svært komplekst. Så mange som 74% av norske husholdninger har spotprisavtale (fremfor fastprisavtale), som blant annet er et resultat av at strømleverandørenes avtaler er svært vanskelige å sammenlikne. Dette gjør dem svært eksponerte for prisvariasjoner i spotmarkedet. I tillegg må kundene forholde seg til den nye nettleien (innført i juli 2022), som inkluderer kapasitetsprising av forbruk knyttet til transport samt timebasert prising av nettleien (dyrere om dagen enn om natten).
Rapporten fremhever at fleksibilitet kan hentes ut i husholdningsmarkedet, primært ved bruk av ‘smart’ teknologi, som automatisk styring av varmtvannstanker. Vi ser at det er stor variasjon med hensyn til hvem som har tilgang til slik teknologi og hvem som har mulighet til å flytte på strømbruken sin. Dette tilsier at rapportens tiltro til teknologi kan være urealistisk i denne sammenheng. Vår forskning viser også, ikke overraskende, at grupper som opplever å ha lite fleksibilitet, er negative til innføring av kapasitetsprising og at slike reguleringer frustrerer mange. Den viktigste effekten ved innføring av kapasitetsprising synes å være at elbilladere har insentiver til å lade bilen sakte om natten.
Videre har vi studert energifattige husholdninger i Norge (og definert begrepet i Store Norske Leksikon). Det er grunn til å frykte at energifattige er en voksende gruppe i Norge. Vi noterer at rapporten anerkjenner at «kraftsektoren høster av våre felles ressurser» (side 14), og vår forskning viser at mange nordmenn oppfatter strøm som et fellesgode. Vi finner at implikasjonen for mange er at når det er knapphet på strøm, så bør det gå en grense for hva som er normalforbruk og hva som er luksusforbruk, som bør prises høyere per kilowattime. En form for grense er allerede innført med den midlertidige strømstøtten, men den er satt for høyt (5000 kWh per måned) til å ha reell effekt på de fleste husholdninger, som gjennomsnittlig forbruker ca 1500 kWh per måned. Andre land har innført lignende sosiale tariffer, og Storbritannia diskuterer for tiden tilsvarende modeller for å få ned energifattigdom.
Oppsummering av våre anbefalinger mht prising av strøm til husholdninger:
a. Rettferdig fordeling mellom ulike typer husholdninger tilsier at alle husholdninger gis adgang til å bruke en viss mengde strøm til en rimelig pris, mens kunder med et høyere volum betaler mer per enhet. Et alternativ kan være at hver husholdning kompenseres med en fast sum uavhengig av volum.
b. Fastprisavtaler til husholdninger bør standardiseres, slik at de blir mer transparente, attraktive, og bidrar til økt forutsigbarhet sammenlignet med spotprisavtaler, jfr Forbrukerrådets gjentatte krav om dette.
c. For kapasitetsprising i nettleien bør reguleringsmyndighetene og de lokale nettselskapene øke kunnskapen om ulike husholdningers behov, tilgang til infrastruktur og evne til å flytte forbruk. Her er kunnskapsgrunnlaget svært svakt (det finnes ingen reelle utredninger om svake gruppers respons på slike nettariffer), og myndighetene bør være oppmerksomme på at en mer radikal form for kapasitetsprising vil kunne gi uheldige utslag blant grupper som ikke har mulighet til å jevne ut strømbruken sin. Dette kan videre, og i kombinasjon med høye og skiftende priser i spotmarkedet, øke utbredelsen av energifattigdom.
d. Insentiver til energieffektivisering og strømsparing bør opprettholdes og styrkes, også av miljøhensyn, så en kompensasjon (strømstøtte) bør være volumbegrenset. Myndighetene bør sikre at alle grupper gis tilgang til støtteordninger for enøk på en enkelt og effektiv måte. Dette bør også sees i sammenheng med kommuners energiplaner og arbeid med energisparing.
Tanja Winther, Tor Håkon Jackson Inderberg og Hege Westskog
Tor Håkon Jackson Inderberg, arbeidspakkeleder Include og Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt
Hege Westskog, koordinator for Include og Seniorforsker ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
Vi representerer enkeltstående forskere i Include – forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling. Senteret er finansiert av Norges forskningsråd og de deltakende partnere. Include er ett av to samfunnsvitenskapelige Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME Samfunn) i Norge.
Include har som mål å frembringe kunnskap og løsninger for sosialt inkluderende energiomstilling i Norge. Senteret jobber ut fra premissene at klima- og naturkrisene er nært koplet til hverandre og at kunnskap om sosiale strukturer og fordelingsspørsmål er avgjørende for å utvikle løsninger som er rettferdige og som har legitimitet i befolkningen.
Include-styret vil sende inn sine overordnede kommentarer til premissene for Energikommisjonens rapport i et eget høringssvar. Som enkeltstående forskere i Include støtter vi disse kommentarene. I det som følger gir vi noen mer spesifikke kommentarer til rapporten knyttet til situasjonen til husholdninger i dagens kraftmarked.
Vår forskning viser at husholdninger opplever strømmarkedet som svært komplekst. Så mange som 74% av norske husholdninger har spotprisavtale (fremfor fastprisavtale), som blant annet er et resultat av at strømleverandørenes avtaler er svært vanskelige å sammenlikne. Dette gjør dem svært eksponerte for prisvariasjoner i spotmarkedet. I tillegg må kundene forholde seg til den nye nettleien (innført i juli 2022), som inkluderer kapasitetsprising av forbruk knyttet til transport samt timebasert prising av nettleien (dyrere om dagen enn om natten).
Rapporten fremhever at fleksibilitet kan hentes ut i husholdningsmarkedet, primært ved bruk av ‘smart’ teknologi, som automatisk styring av varmtvannstanker. Vi ser at det er stor variasjon med hensyn til hvem som har tilgang til slik teknologi og hvem som har mulighet til å flytte på strømbruken sin. Dette tilsier at rapportens tiltro til teknologi kan være urealistisk i denne sammenheng. Vår forskning viser også, ikke overraskende, at grupper som opplever å ha lite fleksibilitet, er negative til innføring av kapasitetsprising og at slike reguleringer frustrerer mange. Den viktigste effekten ved innføring av kapasitetsprising synes å være at elbilladere har insentiver til å lade bilen sakte om natten.
Videre har vi studert energifattige husholdninger i Norge (og definert begrepet i Store Norske Leksikon). Det er grunn til å frykte at energifattige er en voksende gruppe i Norge. Vi noterer at rapporten anerkjenner at «kraftsektoren høster av våre felles ressurser» (side 14), og vår forskning viser at mange nordmenn oppfatter strøm som et fellesgode. Vi finner at implikasjonen for mange er at når det er knapphet på strøm, så bør det gå en grense for hva som er normalforbruk og hva som er luksusforbruk, som bør prises høyere per kilowattime. En form for grense er allerede innført med den midlertidige strømstøtten, men den er satt for høyt (5000 kWh per måned) til å ha reell effekt på de fleste husholdninger, som gjennomsnittlig forbruker ca 1500 kWh per måned. Andre land har innført lignende sosiale tariffer, og Storbritannia diskuterer for tiden tilsvarende modeller for å få ned energifattigdom.
Oppsummering av våre anbefalinger mht prising av strøm til husholdninger:
a. Rettferdig fordeling mellom ulike typer husholdninger tilsier at alle husholdninger gis adgang til å bruke en viss mengde strøm til en rimelig pris, mens kunder med et høyere volum betaler mer per enhet. Et alternativ kan være at hver husholdning kompenseres med en fast sum uavhengig av volum.
b. Fastprisavtaler til husholdninger bør standardiseres, slik at de blir mer transparente, attraktive, og bidrar til økt forutsigbarhet sammenlignet med spotprisavtaler, jfr Forbrukerrådets gjentatte krav om dette.
c. For kapasitetsprising i nettleien bør reguleringsmyndighetene og de lokale nettselskapene øke kunnskapen om ulike husholdningers behov, tilgang til infrastruktur og evne til å flytte forbruk. Her er kunnskapsgrunnlaget svært svakt (det finnes ingen reelle utredninger om svake gruppers respons på slike nettariffer), og myndighetene bør være oppmerksomme på at en mer radikal form for kapasitetsprising vil kunne gi uheldige utslag blant grupper som ikke har mulighet til å jevne ut strømbruken sin. Dette kan videre, og i kombinasjon med høye og skiftende priser i spotmarkedet, øke utbredelsen av energifattigdom.
d. Insentiver til energieffektivisering og strømsparing bør opprettholdes og styrkes, også av miljøhensyn, så en kompensasjon (strømstøtte) bør være volumbegrenset. Myndighetene bør sikre at alle grupper gis tilgang til støtteordninger for enøk på en enkelt og effektiv måte. Dette bør også sees i sammenheng med kommuners energiplaner og arbeid med energisparing.
Tanja Winther, Tor Håkon Jackson Inderberg og Hege Westskog