Lendo Part of Schibsted AS

Lendo Part of Schibsted AS (“Lendo”) tilbyr en markedsplass for lån, som skaper transparens og oversikt for forbrukere ved å la våre kunder sammenligne og bedre vilkårene på forbrukslån, kredittkortgjeld, boliglån og billån. Lendo driver låneformidling som finansagent og er en av de aktørene som kommer til å treffes av den nye loven om låneformidling samt tilhørende forskrifter.

Lendo vil i dette høringssvaret komme med noen bemerkninger til Finanstilsynets forskriftsforslag. Lendo vil først foreta en oppsummering av sine synspunkter, før disse forklares nærmere nedenfor.

Det er i lov om låneformidling § 5-1 stilt kvalifikasjonskrav for ansatte i låneformidlingsforetak. Innledningsvis vil Lendo presisere at de støtter innføringen av kvalifikasjonskrav for låneformidlere, da det vil være med på å øke kvaliteten i tjenestene og profesjonalisere bransjen. Lendo ser positivt på at det stilles krav til kunnskap og kompetanse også for aksessoriske låneformidlere, da man på denne måten sikrer økt kompetanse gjennom hele verdikjeden.

Finanstilsynet har benyttet forskriftshjemmelen og har i forslagets kapittel 4 kommet med nærmere regler om kvalifikasjonskravene. Lendo er av den oppfatning at det fortsatt mangler en tydeliggjøring av hva som faktisk skal til for å oppfylle kravene til nødvendig kunnskap og kompetanse. Ved å la det være opp til aktørene å tolke hva som er nødvendig kompetanse, er det grunn til å forvente at det vil være stor variasjon av hvordan kravene oppfattes og etterleves av de ulike virksomhetene. Kvalifikasjonskravene slik de er utformet i forskriftsforslaget er ikke egnet til å sikre en kompetanseheving i bransjen og således øke forbrukervernet. Lendo vil oppfordre Finanstilsynet til å innføre minstekrav til kunnskap og kompetanse for formidling av alle typer kreditt, slik det er gjort for formidling av boliglån i forslagets § 4-2.

Kravene om nødvendig kunnskap og kompetanse i lovens § 5-1 gjelder for ansatte som formidler lån eller yter rådgivning om lån til forbrukere. Selv om det er tatt inn definisjoner av låneformidlingsforetak og rådgivning i loven, er Lendo av den oppfatning at begrepene ikke er tydelig nok definert, slik at grensen for når man faktisk yter rådgivning fremstår uklar. Lendo savner en tydeligere definisjon av begrepene i lov eller forskrift, slik de er definert i boliglånsdirektivet artikkel 4 (5) og (21).

Lendo mener videre det burde skilles mellom kvalifikasjonskravene for ansatte i et låneformidlingsforetak og ansatte som yter rådgivning, da rådgivning nødvendigvis vil måtte stille skjerpede krav til kompetansen.

Videre savner Lendo en tydeliggjøring av hvordan kravene skal oppfylles, i relasjon til både forskriftsforslaget §§ 4-1 og 4-2. Boliglånsdirektivet bilag III nr. 3 peker på eksamensbevis, opplæring eller kompetanseprøver som eksempler på faglige kvalifikasjoner. For aksessoriske låneformidlere har Finanstilsynet i forskriftsforslaget § 3-2 annet ledd stilt krav om at ansatte som formidler lån til forbrukere skal ha gjennomført nødvendig opplæring godkjent av finansforetaket. Det er ikke stilt lignende krav til ordinære låneagentforetak. Ved å stille like krav til gjennomføring vil man sikre at alle aktørene på markedet oppfyller et minstekrav av kompetanse og sikrer like rammevilkår mellom låneformidlerne. Lendo anser Finanstilsynet nærmest til å fastsette hvilken metode som er mest effektiv for å oppfylle kompetansekravene, men vil oppfordre tilsynet til å benytte muligheten til å skape klarhet rundt forventningene.