Helgeland Folkehøyskole

Helgeland Folkehøyskole har behandlet NOU 2022:16 i skolens styre med mulighet for medvirkning fra skolens ansatte. Helgeland Folkehøyskole setter pris på utredningens fokus på folkehøgskolenes viktige rolle i utdanningssystemet. Folkehøgskolene er i en unik posisjon i forhold til å kunne møte enkeltelever på en tilpasset læringsarena med trygge rammer for personlig vekst og utvikling.

Utredningen synes å argumentere for økt kontroll og styring med folkehøgskolene. Folkehøgskolene har forvaltet sin posisjon som et fritt og fleksibelt skoleslag, og brukt dette handlingsrommet til å raskt møte samfunnsutfordringer, tilpasse seg ulike elevgrupper og trender og behov i ungdomsgenerasjonen. Økt grad av reguleringen vil kunne legge begrensninger på disse mulighetene. Det bør etterstrebes økt grad av transparans og rapportering uten at dette reduserer handlingsrommet som er en av styrkene skoleslaget har.

Skolen stiller seg bak Folkehøgskolerådets høringsuttalelse, men ønsker å understreke noen punkter fra utredningen som vi er særlig opptatt av.

En makspris for folkehøgskoler vil gi en konkurransefordel til skoler som ligger sentralt plassert med umiddelbar tilgang til fasiliteter og kollektiv transport. Dette bør hensyntas dersom elevbetalingene skal reguleres, enten i form av økt tilskudd til skoler med høyere driftskostnader eller med geografisk inndelte makspriser som igjen utjevnes ovenfor elevene gjennom Lånekassens støtteordninger.

Videre mener vi også at framfor å nedjustere skoleavgiften bør studiestøtten økes. Folkehøgskoleelevene har ofte ikke mulighet til inntekt samtidig med skoleåret sitt, og vi mener lån og stipend må gis for 11 måneder slik at ikke elevene "straffes" for det komprimerte skoleåret folkehøgskolene har.

Dette er at krav som bør stilles til nye skoler og nybygg. En oppradering av gammel bygningsmasse vil ikke være realistisk for mange skoler med de økonomiske forutsetningene som folkehøgskolene har. En gradvis innføring av krav om universelt utformede lokaler i eksisterende bygg bør i så tilfelle følges av en finansieringsordning.

Utredning påpeker at tilsyn skal utføres av pedagogisk personale. I folkehøgskolene er internatet en integrert del av læringsarenaen. Det er derfor naturlig at også ikke-pedagogisk ansatte har ustrakt elevkontakt. Ved vår skole har dette stor verdi, og vi har et bevisst forholdt til at også denne delen av staben deltar i sosialpedagogisk arbeid inklusive tilsyn. Det er også med på å styrke samarbeid og redusere forskjellene mellom de ulike personalgruppene. Vi er enig i at tilsyn skal utføres av ansatte ved skolen og ikke av eksterne tilbydere.

Vi er enige med Folkehøgskolerådet om at det ikke bør opprettes flere folkehøgskoler.

Vi støtter forslaget om at basistilskuddet bør økes. Vi mener også at husleietilskuddet bør justeres for å kompensere før økt rentenivå.

Vi støtter forslaget om at maksimalt elevtall skal være likt for skolene og mener at maksimalt antall elever bør være 130 for å sikre god folkehøgskolepedagogikk.

Vi støtter intensjonen om økt pedagogisk kompetanse blant folkehøgskoleansatte, men er spørrende til om det skal innføres som krav til 100% av den pedagogiske staben. Det kan gi færre søkere til stillinger som krever spisskompetanse, og det vil være lønnsdrivende.

Vi er kjent med at det er ressurskrevende å arbeide med denne elevgruppen. Vi mener likevel man bør søke en annen tilnærming hvor man øker støtten først når denne aldersgruppen utgjør en vesentlig del av det totale elevtallet ved skolen.

Vi mener dagens ordning fungerer godt og forvaltes av mennesker med kunnskap om og nærhet til folkehøgskolene. Dette tror vi medvirker til gode, lite kompliserte og praktisk tilpassede ordninger med lite byråkrati.

Det bør spesifiseres kriterier for at at reise skal vurderes som pedagogisk hensiktsmessig.

Vi støtter forslaget om at karakterer og fravær fra VGS ikke skal være en del av opptakskriteriene for folkehøgskolene.