Innspill til høring NOU 2022:16 En Folkehøgskole for alle
Sømna Senterparti ønsker å påpeke at vi anser folkehøgskolene for å være et svært viktig tilbud til ungdommene våre. Den utviklingen en elev oppnår gjennom et år på folkehøgskole har i mange tilfeller en avgjørende betydning for livet etter folkehøgskolen. Folkehøgskolene er en viktig samfunnsaktør i så tilfelle. Vårt innspill vil i det følgende handle mest om de to skolene som er definert som «Folkehøgskolelignende tiltak» og som driver etter en unntaksbestemmelse i §8 i Folkehøgskoleloven. Det gjelder Nordnorsk Pensjonistskole i Nordland og Nestor Seniorskole i Vestfold.
I vårt innspill svarer vi først på noen av de punktene i kapittel 14 som etterspurt, deretter vil vi ta en generell betraktning til slutt.
Pkt 14.4: Økt mangfold i folkehøgskolen
Mer forutsigbart opptak til folkehøgskolen
Sømna Senterparti støtter utvalgets ønske om en utredning som har som mål at folkehøgskolene kan inngå som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Vi tenker at skolene er svært gode arenaer som er egnet til dette. Det gjelder både for de ordinære folkehøgskolene, men også for de to skolene som i dag er definert som «Folkehøgskolelignende tiltak». Hos disse skolene favnes alle aldersgrupper og de kan dermed være svært gode støttespillere innenfor området. I utvalgets forslag legges det vekt på at det er de unge flyktningene som skal nås med et tilbud om et opphold på folkehøgskolen som en del av introduksjonsprogrammet. Sømna Senterparti mener at utredningen også må favne voksne flyktninger, som kan delta i introduksjonsprogrammet sammen med andre voksne, i regi av de to folkehøgskolene som retter seg mot denne aldersgruppen.
Pkt 14.5 Dimensjonering av folkehøgskolesektoren
Folkehøgskolenes kurstilbud
Sømna Senterparti støtter utvalgets forslag om å utvide folkehøgskolenes mulighet for å kunne tilby kurs av kortere varighet. For den målgruppen som Nordnorsk Pensjonistskole (NNPS) og Nestor Seniorskole retter seg mot, er det nettopp varigheten på kursene som gjør at målgruppen kan delta på kursene. De er i en fase av livet der de ikke har mulighet for å være i et folkehøgskolelignende tiltak i et helt år. Men er likevel en gruppe som har stort behov for, og utbytte av, å delta på de kursene som skolene tilbyr. Det oppleves derfor som en stor styrke at kursene tilrettelegges slik at den aldrende gruppen av mennesker også har et godt kurstilbud for utvikling og livsmestring. Det advares imidlertid mot at kortere kurs skal få en lavere sats i tilskudd. Det understrekes derfor at NNPS og Nestor må legges inn i de gruppene som får høyere tilskudd for korte kurs . Et lavere tilskudd vil føre til økte kurspriser og dermed er det bare de med gode økonomiske muskler som vil ha tilgang til tilbudet, og en vil miste den bredden som tilbudet har i dag. En annen aktuell konsekvens er at skolene da vil miste det nødvendige grunnlaget for det gode tilbudet som gis, og at skolene i verste fall må legges ned.
For at det viktige tilbudet som Nordnorsk Pensjonistskole og Stiftelsen Nestor Seniorutvikling kan fortsette, er det særdeles viktig at dagens unntaksbestemmelse i folkehøgskolelovens §8 andre ledd opprettholdes . Bare på denne måten kan man sikre at NNPS og Nestor Seniorutvikling har gode og nødvendige rammevilkår for fortsatt drift, og for å kunne fortsette med det gode arbeidet som gjøres per i dag.
Nordnorsk Pensjonistskole tilbyr kurs for aldersgruppen mellom 16-100 år fra hele landet. De fyller målene i formålsparagrafen som legger vekt på at skolene skal fremme folkeopplysning og allmenndannelse. De er en skole for hele mennesket, hvor man lærer av, for og om livet.
Innenfor skoleveggene dannes sosiale nettverk og gode relasjoner til andre mennesker, som betyr mye for livskvalitet og mental helse. Skolene tilbyr internatlignende opphold som bidrar til at kursdeltagerne føres tettere sammen med de gode resultatene det fører til. Verdiene menneskeverd, aktivt medborgerskap, livsmestring og mangfold som er sentrale i folkehøgskolesamfunnet, er godt ivaretatt innenfor dette tilbudet. Det vektlegges derfor at skolene må være åpne for alle. Vi tenker at alle – det er alle aldersgrupper. Alle aldersgrupper har behov for et tilbud som nettopp ivaretar verdiene som er viktige i ethvert menneskes liv.
Høringsgruppen legger vekt på at fremtidens folkehøgskole skal være åpen for alle fordi en som individ skal lære å fungere i et fellesskap med andre, der alle er like mye verdt. Det skal være en motvekt mot prestasjonsjaget og presset i samfunnet og skal forvalte kulturarven og gi historisk og kulturell forankring i det norske samfunnet. Folkehøgskolene er godt egnet som inkluderingsarenaer. Det har også den voksne befolkningen behov for. Vi ser et stadig større behov for å forhindre at den aldrende befolkning havner i et utenforskap. Spesielt ser vi dette innenfor den digitale utvikling, som skyter så stor fart at noen av de eldre blir ekskludert fremfor inkludert.
Nordnorsk Pensjonistskole og Nestor Seniorskole er, og vil fortsatt være, en svært god arena for å tilby opplæring til en gruppe mennesker som nå opplever å bli henvist til et utenforskap i samfunnet. Danningsmandatet til folkehøgskolene skal utvikle mennesker til et liv med selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet. Et liv hvor vi finner mening, mot og entusiasme til å leve i frihet og i fellesskap med andre. Og ikke som en eldre dame uttalte til en av våre medlemmer: «Jeg har blitt fratatt min verdighet som menneske. Tenk at jeg ikke er i stand til å kjøpe min egen bussbillett lenger». Dette etter at billettene kun ble tilgjengelige via app. Det Tom Tiller kaller for livskompetanse er noe ethvert menneske bør ha tilbud om å bygge på, utover i livsløpet. Her er de to skolene som vi nevner en svært viktig aktør for å tilby målrettede kurs som favner alle grupper, som bidrar til kompetanseøkning, egenverd og sosial læring.
Folkehelse og livsmestring skal gi oss gode kompetanser som fremmer psykisk og fysisk helse. Man skal gis styrke til å ta gode livsvalg. I Hurdalsplattformen legges det blant annet vekt på at psykiske helse er like viktig for god livskvalitet som fysisk helse.
Folkehelsemeldinga viser blant annet til at det å delta i kulturelle aktiviteter har større innvirkning på kropp og sinn enn det en tidligere har trodd. Sansestimulering via kunst og kultur er en viktig del av danningsmandatet, som virker direkte inn på fysiologiske prosesser i kroppen, som igjen bidrar til styrking av immunforsvaret og reduserer stress. Det viser også Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - Hunt 3, som fastslår at de som deltar i kulturaktiviteter opplever en bedre helse, de er mer tilfredse med livet sitt og de har mindre forekomster av angst og depresjon. Når man så tar innover seg den demografiske utviklingen der antall eldre øker og antall yngre går ned, er det ingen tvil om at skolene som driver «folkehøgskolelignende tiltak» er en helt nødvendig del av folkehøgskoletilbudet, og noe vår regjering og våre sentrale departement må strekke seg langt for å videreføre.
Sømna Senterparti vil oppfordre departementet til å se hvilke muligheter som faktisk finnes i folkehøgskolene i dag, og vurdere på hvilken måte de kan bidra inn i møte med en stadig aldrende befolkning med ulike behov, som vil leve bedre liv når de får øke sin kompetanse i et fellesskap med andre. Det gir livsmestring. Det gir glede. Det gir et godt og nødvendig nettverk. Det gir gode møter mellom generasjonene. Det gir større styrke for å mestre samfunnet lengre, og det er et viktig supplement til omsorgstrappen etter Leon-prinsippet. Det imøtekommes enklest ved å styrke de «Folkehøgskolelignende tiltakene», gjennom å opprettholde dagens unntaksbestemmelse i §8 og å opprettholde dagens kursstøtte.
Sømna Senterparti ønsker å påpeke at vi anser folkehøgskolene for å være et svært viktig tilbud til ungdommene våre. Den utviklingen en elev oppnår gjennom et år på folkehøgskole har i mange tilfeller en avgjørende betydning for livet etter folkehøgskolen. Folkehøgskolene er en viktig samfunnsaktør i så tilfelle. Vårt innspill vil i det følgende handle mest om de to skolene som er definert som «Folkehøgskolelignende tiltak» og som driver etter en unntaksbestemmelse i §8 i Folkehøgskoleloven. Det gjelder Nordnorsk Pensjonistskole i Nordland og Nestor Seniorskole i Vestfold.
I vårt innspill svarer vi først på noen av de punktene i kapittel 14 som etterspurt, deretter vil vi ta en generell betraktning til slutt.
Pkt 14.4: Økt mangfold i folkehøgskolen
Mer forutsigbart opptak til folkehøgskolen
Sømna Senterparti støtter utvalgets ønske om en utredning som har som mål at folkehøgskolene kan inngå som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Vi tenker at skolene er svært gode arenaer som er egnet til dette. Det gjelder både for de ordinære folkehøgskolene, men også for de to skolene som i dag er definert som «Folkehøgskolelignende tiltak». Hos disse skolene favnes alle aldersgrupper og de kan dermed være svært gode støttespillere innenfor området. I utvalgets forslag legges det vekt på at det er de unge flyktningene som skal nås med et tilbud om et opphold på folkehøgskolen som en del av introduksjonsprogrammet. Sømna Senterparti mener at utredningen også må favne voksne flyktninger, som kan delta i introduksjonsprogrammet sammen med andre voksne, i regi av de to folkehøgskolene som retter seg mot denne aldersgruppen.
Pkt 14.5 Dimensjonering av folkehøgskolesektoren
Folkehøgskolenes kurstilbud
Sømna Senterparti støtter utvalgets forslag om å utvide folkehøgskolenes mulighet for å kunne tilby kurs av kortere varighet. For den målgruppen som Nordnorsk Pensjonistskole (NNPS) og Nestor Seniorskole retter seg mot, er det nettopp varigheten på kursene som gjør at målgruppen kan delta på kursene. De er i en fase av livet der de ikke har mulighet for å være i et folkehøgskolelignende tiltak i et helt år. Men er likevel en gruppe som har stort behov for, og utbytte av, å delta på de kursene som skolene tilbyr. Det oppleves derfor som en stor styrke at kursene tilrettelegges slik at den aldrende gruppen av mennesker også har et godt kurstilbud for utvikling og livsmestring. Det advares imidlertid mot at kortere kurs skal få en lavere sats i tilskudd. Det understrekes derfor at NNPS og Nestor må legges inn i de gruppene som får høyere tilskudd for korte kurs . Et lavere tilskudd vil føre til økte kurspriser og dermed er det bare de med gode økonomiske muskler som vil ha tilgang til tilbudet, og en vil miste den bredden som tilbudet har i dag. En annen aktuell konsekvens er at skolene da vil miste det nødvendige grunnlaget for det gode tilbudet som gis, og at skolene i verste fall må legges ned.
For at det viktige tilbudet som Nordnorsk Pensjonistskole og Stiftelsen Nestor Seniorutvikling kan fortsette, er det særdeles viktig at dagens unntaksbestemmelse i folkehøgskolelovens §8 andre ledd opprettholdes . Bare på denne måten kan man sikre at NNPS og Nestor Seniorutvikling har gode og nødvendige rammevilkår for fortsatt drift, og for å kunne fortsette med det gode arbeidet som gjøres per i dag.
Nordnorsk Pensjonistskole tilbyr kurs for aldersgruppen mellom 16-100 år fra hele landet. De fyller målene i formålsparagrafen som legger vekt på at skolene skal fremme folkeopplysning og allmenndannelse. De er en skole for hele mennesket, hvor man lærer av, for og om livet.
Innenfor skoleveggene dannes sosiale nettverk og gode relasjoner til andre mennesker, som betyr mye for livskvalitet og mental helse. Skolene tilbyr internatlignende opphold som bidrar til at kursdeltagerne føres tettere sammen med de gode resultatene det fører til. Verdiene menneskeverd, aktivt medborgerskap, livsmestring og mangfold som er sentrale i folkehøgskolesamfunnet, er godt ivaretatt innenfor dette tilbudet. Det vektlegges derfor at skolene må være åpne for alle. Vi tenker at alle – det er alle aldersgrupper. Alle aldersgrupper har behov for et tilbud som nettopp ivaretar verdiene som er viktige i ethvert menneskes liv.
Høringsgruppen legger vekt på at fremtidens folkehøgskole skal være åpen for alle fordi en som individ skal lære å fungere i et fellesskap med andre, der alle er like mye verdt. Det skal være en motvekt mot prestasjonsjaget og presset i samfunnet og skal forvalte kulturarven og gi historisk og kulturell forankring i det norske samfunnet. Folkehøgskolene er godt egnet som inkluderingsarenaer. Det har også den voksne befolkningen behov for. Vi ser et stadig større behov for å forhindre at den aldrende befolkning havner i et utenforskap. Spesielt ser vi dette innenfor den digitale utvikling, som skyter så stor fart at noen av de eldre blir ekskludert fremfor inkludert.
Nordnorsk Pensjonistskole og Nestor Seniorskole er, og vil fortsatt være, en svært god arena for å tilby opplæring til en gruppe mennesker som nå opplever å bli henvist til et utenforskap i samfunnet. Danningsmandatet til folkehøgskolene skal utvikle mennesker til et liv med selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet. Et liv hvor vi finner mening, mot og entusiasme til å leve i frihet og i fellesskap med andre. Og ikke som en eldre dame uttalte til en av våre medlemmer: «Jeg har blitt fratatt min verdighet som menneske. Tenk at jeg ikke er i stand til å kjøpe min egen bussbillett lenger». Dette etter at billettene kun ble tilgjengelige via app. Det Tom Tiller kaller for livskompetanse er noe ethvert menneske bør ha tilbud om å bygge på, utover i livsløpet. Her er de to skolene som vi nevner en svært viktig aktør for å tilby målrettede kurs som favner alle grupper, som bidrar til kompetanseøkning, egenverd og sosial læring.
Folkehelse og livsmestring skal gi oss gode kompetanser som fremmer psykisk og fysisk helse. Man skal gis styrke til å ta gode livsvalg. I Hurdalsplattformen legges det blant annet vekt på at psykiske helse er like viktig for god livskvalitet som fysisk helse.
Folkehelsemeldinga viser blant annet til at det å delta i kulturelle aktiviteter har større innvirkning på kropp og sinn enn det en tidligere har trodd. Sansestimulering via kunst og kultur er en viktig del av danningsmandatet, som virker direkte inn på fysiologiske prosesser i kroppen, som igjen bidrar til styrking av immunforsvaret og reduserer stress. Det viser også Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - Hunt 3, som fastslår at de som deltar i kulturaktiviteter opplever en bedre helse, de er mer tilfredse med livet sitt og de har mindre forekomster av angst og depresjon. Når man så tar innover seg den demografiske utviklingen der antall eldre øker og antall yngre går ned, er det ingen tvil om at skolene som driver «folkehøgskolelignende tiltak» er en helt nødvendig del av folkehøgskoletilbudet, og noe vår regjering og våre sentrale departement må strekke seg langt for å videreføre.
Sømna Senterparti vil oppfordre departementet til å se hvilke muligheter som faktisk finnes i folkehøgskolene i dag, og vurdere på hvilken måte de kan bidra inn i møte med en stadig aldrende befolkning med ulike behov, som vil leve bedre liv når de får øke sin kompetanse i et fellesskap med andre. Det gir livsmestring. Det gir glede. Det gir et godt og nødvendig nettverk. Det gir gode møter mellom generasjonene. Det gir større styrke for å mestre samfunnet lengre, og det er et viktig supplement til omsorgstrappen etter Leon-prinsippet. Det imøtekommes enklest ved å styrke de «Folkehøgskolelignende tiltakene», gjennom å opprettholde dagens unntaksbestemmelse i §8 og å opprettholde dagens kursstøtte.