Det vises til brev av 16. desember 2022 med referanse 22/5614-4. Utdanningsforbundet gir med dette sitt høringssvar på NOU 2022: 16 En folkehøgskole for alle.
Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for ansatte i utdanningssektoren som organiserer 190.000 lærere fordelt på alle skoleslag. Medlemsmassen i Folkehøgskolene utgjør om lag 716 medlemmer. Dette inkluderer medlemmer som også er medlem av Folkehøgskoleforbundet (FHF) og Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF). Organisasjonene er blitt rådført, i vårt arbeid med høringssvaret.
Utdanningsforbundet mener generelt at alle former for utdanning, inkludert folkehøgskoler, bør ha god kvalitet og være tilgjengelig for alle som ønsker seg et år på en folkehøgskole. De ansatte skal ha trygge arbeidsforhold og gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er også viktig at lærere i folkehøgskoler har muligheten til å utvikle seg faglig, og at de har tilgang til etter- og videreutdanning.
For Utdanningsforbundet representerer Folkehøgskolen en viktig arena for å fremme kunnskap og dannelse som bidrar til å videreutvikle velferdsstaten og samfunnets felles verdier hvor elever kan utvikle seg som enkeltindivid og innenfor et sosialt fellesskap. Elevmedvirkning, helhetlig læring og et inkluderende felleskap er viktig for Utdanningsforbundet. Folkehøgskolen er en viktig aktør som skal legge til rette for et mangfold av meninger og utvikling av evnen til mellommenneskelige relasjoner. Toleranse og forståelse for andres meninger er viktig, særlig i en omskiftelig og usikker tid, der krig og politisk ustabilitet preger nyhetsbilde. Utvalgets beskrivelse av folkehøgskolens posisjon i utdanningssystemet og målsettingen om å fremme mangfold og kvalitet i folkehøgskolene, er noe Utdanningsforbundet støtter.
Utdanningsforbundet mener at de som ansettes som lærere må ha lærerutdanning. Utvalget foreslår at det stilles tydeligere krav til pedagogisk kompetanse for lærere som jobber på folkehøgskolene og at 80 prosent av skolens ansatte lærere må oppfylle kravene i opplæringsloven for pedagogisk kompetanse eller ha fullført utdanning i folkehøgskolepedagogikk. Utdanningsforbundet støtter forslaget, og mener samtidig at alle som jobber som lærer på en Folkehøgskole må oppfylle kravene i opplæringsloven for pedagogisk kompetanse. Utdanningsforbundet mener at alle elever i folkehøgskolen skal møte kvalifisert personale. Pedagogisk utdanning og kompetanse er viktig i et skoleslag der læring skjer i mange ulike sammenhenger og på mange ulike områder i løpet av et skoleår. I pedagogisk utdanning og praksis ligger også elevkunnskap, kunnskap om elevenes læring og utvikling og kunnskap om gruppedynamikk og klasseledelse. En bred undervisningskompetanse er viktig, men det kreves også spisskompetanse for lærere som underviser på spesialiserte linjer.
Utdanningsforbundet støtter forslaget om at folkehøgskoler skal få dekket kostnader til videreutdanning. Utdanningsforbundet mener at videreutdanning i hele utdanningsløpet er et viktig bidrag for å styrke profesjonen. Nasjonale myndigheter må legge til rette for videreutdanning som dekker bredden av fag- og kunnskapsområder, herunder folkehøgskolepedagogikk, og som når alle profesjonsutøvere.
Når det gjelder utvalgets forslag om at folkehøgskolen skal gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning slik som i dag, så lenge ordningen med tilleggspoeng eksiterer, har Utdanningsforbundet nylig avgitt høringssvar til NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Der støtter vi deres forslag om å fjerne tilleggspoeng for folkehøgskolene, i tillegg til førstegangstjeneste, siviltjeneste, høyere utdanning og fagskole. Isolert sett finnes det gode argumenter for å gi tilleggspoeng for alle disse aktivitetene. Likevel taler hensynet til et enkelt og oversiktlig system for å avskaffe denne ordningen. Det er også slik at ulike ordninger for tilleggspoeng ofte kan bli uoversiktlig. Når enkelte utdanninger eller aktiviteter gir tilleggspoeng, er det andre som ønsker det samme, og ordningen kan lett ese ut. Utdanningsforbundet støtter med andre ord ikke et forslag som innebærer at ett år på folkehøgskole skal gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning.
Morten Solheim (Seksjonsleder) Mathias Myhrvold-Hanssen (Seniorrådgiver)
Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for ansatte i utdanningssektoren som organiserer 190.000 lærere fordelt på alle skoleslag. Medlemsmassen i Folkehøgskolene utgjør om lag 716 medlemmer. Dette inkluderer medlemmer som også er medlem av Folkehøgskoleforbundet (FHF) og Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF). Organisasjonene er blitt rådført, i vårt arbeid med høringssvaret.
Utdanningsforbundet mener generelt at alle former for utdanning, inkludert folkehøgskoler, bør ha god kvalitet og være tilgjengelig for alle som ønsker seg et år på en folkehøgskole. De ansatte skal ha trygge arbeidsforhold og gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er også viktig at lærere i folkehøgskoler har muligheten til å utvikle seg faglig, og at de har tilgang til etter- og videreutdanning.
For Utdanningsforbundet representerer Folkehøgskolen en viktig arena for å fremme kunnskap og dannelse som bidrar til å videreutvikle velferdsstaten og samfunnets felles verdier hvor elever kan utvikle seg som enkeltindivid og innenfor et sosialt fellesskap. Elevmedvirkning, helhetlig læring og et inkluderende felleskap er viktig for Utdanningsforbundet. Folkehøgskolen er en viktig aktør som skal legge til rette for et mangfold av meninger og utvikling av evnen til mellommenneskelige relasjoner. Toleranse og forståelse for andres meninger er viktig, særlig i en omskiftelig og usikker tid, der krig og politisk ustabilitet preger nyhetsbilde. Utvalgets beskrivelse av folkehøgskolens posisjon i utdanningssystemet og målsettingen om å fremme mangfold og kvalitet i folkehøgskolene, er noe Utdanningsforbundet støtter.
Utdanningsforbundet mener at de som ansettes som lærere må ha lærerutdanning. Utvalget foreslår at det stilles tydeligere krav til pedagogisk kompetanse for lærere som jobber på folkehøgskolene og at 80 prosent av skolens ansatte lærere må oppfylle kravene i opplæringsloven for pedagogisk kompetanse eller ha fullført utdanning i folkehøgskolepedagogikk. Utdanningsforbundet støtter forslaget, og mener samtidig at alle som jobber som lærer på en Folkehøgskole må oppfylle kravene i opplæringsloven for pedagogisk kompetanse. Utdanningsforbundet mener at alle elever i folkehøgskolen skal møte kvalifisert personale. Pedagogisk utdanning og kompetanse er viktig i et skoleslag der læring skjer i mange ulike sammenhenger og på mange ulike områder i løpet av et skoleår. I pedagogisk utdanning og praksis ligger også elevkunnskap, kunnskap om elevenes læring og utvikling og kunnskap om gruppedynamikk og klasseledelse. En bred undervisningskompetanse er viktig, men det kreves også spisskompetanse for lærere som underviser på spesialiserte linjer.
Utdanningsforbundet støtter forslaget om at folkehøgskoler skal få dekket kostnader til videreutdanning. Utdanningsforbundet mener at videreutdanning i hele utdanningsløpet er et viktig bidrag for å styrke profesjonen. Nasjonale myndigheter må legge til rette for videreutdanning som dekker bredden av fag- og kunnskapsområder, herunder folkehøgskolepedagogikk, og som når alle profesjonsutøvere.
Når det gjelder utvalgets forslag om at folkehøgskolen skal gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning slik som i dag, så lenge ordningen med tilleggspoeng eksiterer, har Utdanningsforbundet nylig avgitt høringssvar til NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Der støtter vi deres forslag om å fjerne tilleggspoeng for folkehøgskolene, i tillegg til førstegangstjeneste, siviltjeneste, høyere utdanning og fagskole. Isolert sett finnes det gode argumenter for å gi tilleggspoeng for alle disse aktivitetene. Likevel taler hensynet til et enkelt og oversiktlig system for å avskaffe denne ordningen. Det er også slik at ulike ordninger for tilleggspoeng ofte kan bli uoversiktlig. Når enkelte utdanninger eller aktiviteter gir tilleggspoeng, er det andre som ønsker det samme, og ordningen kan lett ese ut. Utdanningsforbundet støtter med andre ord ikke et forslag som innebærer at ett år på folkehøgskole skal gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning.
Morten Solheim (Seksjonsleder) Mathias Myhrvold-Hanssen (Seniorrådgiver)