Bokhandlerforeningens innspill til handlingsplan for norsk fagspråk
Bokhandlerforeningen er glade for at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet skal legge frem en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia, og takker for at det gis mulighet for å komme med innspill til denne.
Bokhandlerforeningen arbeider for å sikre og styrke norsk språk gjennom at litteratur på norsk (både bokmål og nynorsk) gjøres tilgjengelig for alle – over hele landet.
At det skrives og leses bøker, er helt nødvendig for å bevare, berike og videreutvikle det norske språket. I et lite språksamfunn som Norge, er det særlig viktig å sørge for at vi har tilgang til en mangfoldig litteratur på morsmålet vårt. Dette gjelder ikke minst for norsk fagspråk, som i økende grad er under press fra engelsk. Viktige grunner til dette, er den økende internasjonaliseringen av studier ved norske læresteder, universitetenes og høgskolenes egne belønningssystemer og det enkle faktum at engelsk er verdens forskningsspråk.
Som innspillsnotatet fra Kunnskapsdepartementet peker på, har det i de senere år skjedd en dreining der vitenskapelig ansatte i større og større grad publiserer forskningsresultatene sine på engelsk, blant annet for å nå et internasjonalt publikum og fordi dette gir mer publiseringspoeng. I noen fagdisipliner publiseres det i liten grad forskning på norsk overhodet. Det er problematisk hvis dette fører til at undervisning og pensum ved norske universiteter også i økende grad går over til engelsk.
Undersøkelser Akademika har gjort av pensumlister fra 2020 – 2022 viste at nærmere 70 prosent av bøkene på pensum var lærebøker på norsk, og at norske pensumbøker oftere går igjen på flere pensumlister. Det er imidlertid store variasjoner fra lærested til lærested.
Pensum på norsk er viktig for å oppnå forståelse for faget og få best mulig læringsutbytte. I en undersøkelse om fastsetting av pensum fra Kopinor (2022), peker respondentene på at norskspråklig pensum er viktig fordi de fleste lærer best på sitt eget språk. Norske lærebøker er særlig viktig på bachelornivå. Det er av stor betydning at norske studenter lærer og internaliserer god fagterminologi på norsk, for å kunne bruke, bevare og videreutvikle norsk fagspråk, og senere kunne formidle dette videre. Vi støtter her Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFFOs) bekymring over at «Et manglende norsk fagspråk kan over tid føre til et demokratisk underskudd, der befolkningen ikke får tilgang til kunnskapen som skapes i akademia.»
Bokhandlerforeningen mener derfor at det er vesentlig for norsk fagspråk at det blir skrevet og utgitt gode og oppdaterte fag- og lærebøker på norsk, og at disse settes på pensumlister ved norske høyskoler og universiteter og blir formidlet ut til studenter og allmennheten gjennom bibliotek og bokhandel.
For å sikre at dette målet oppnås, mener vi det er helt nødvendig at fag- og lærebøker blir omfattet av den nye bokloven, slik det er lagt opp til i lovproposisjonen som ble lagt frem for Stortinget tidligere i vår. Fastpris på fag- og lærebøker vil bidra til å bevare norsk som fagspråk gjennom at det gir forutsigbare rammevilkår for fagbokforfattere og sikrer studentene og allmenheten tilgang til forskningsbasert faglitteratur på norsk. Det er også vesentlig for å opprettholde den gode tilgangen på campusbokhandler som kan veilede studenter og vitenskapelig ansatte i å finne frem til god og riktig faglitteratur. Inkludering av lære- og fagbøker i bokloven, vil være i tråd med den nye språklovens formål om å styrke norsk språk som et samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle områder, inkludert akademia.
Et annet litteraturpolitisk tiltak som har stor betydning for det norske språket, er momsfritak på bøker. Fjerner vi dette, vil norske bøker bli dyrere og mindre tilgjengelige for leserne, samtidig som reduserte marginer i bransjen vil kunne føre til at det skrives og gis ut færre bøker på norsk. Dette vil i høyeste grad også gå utover norsk fagspråk, særlig med tanke på at studenter allerede har en sårbar økonomi.
Videre mener vi Lærebokordningen for høyere utdanning er et godt virkemiddel for å styrke norsk fagspråk, og støtter forslaget fra NFFO om å utvide denne ordningen.
Bokhandlerforeningen er glade for at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet skal legge frem en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia, og takker for at det gis mulighet for å komme med innspill til denne.
Bokhandlerforeningen arbeider for å sikre og styrke norsk språk gjennom at litteratur på norsk (både bokmål og nynorsk) gjøres tilgjengelig for alle – over hele landet.
At det skrives og leses bøker, er helt nødvendig for å bevare, berike og videreutvikle det norske språket. I et lite språksamfunn som Norge, er det særlig viktig å sørge for at vi har tilgang til en mangfoldig litteratur på morsmålet vårt. Dette gjelder ikke minst for norsk fagspråk, som i økende grad er under press fra engelsk. Viktige grunner til dette, er den økende internasjonaliseringen av studier ved norske læresteder, universitetenes og høgskolenes egne belønningssystemer og det enkle faktum at engelsk er verdens forskningsspråk.
Som innspillsnotatet fra Kunnskapsdepartementet peker på, har det i de senere år skjedd en dreining der vitenskapelig ansatte i større og større grad publiserer forskningsresultatene sine på engelsk, blant annet for å nå et internasjonalt publikum og fordi dette gir mer publiseringspoeng. I noen fagdisipliner publiseres det i liten grad forskning på norsk overhodet. Det er problematisk hvis dette fører til at undervisning og pensum ved norske universiteter også i økende grad går over til engelsk.
Undersøkelser Akademika har gjort av pensumlister fra 2020 – 2022 viste at nærmere 70 prosent av bøkene på pensum var lærebøker på norsk, og at norske pensumbøker oftere går igjen på flere pensumlister. Det er imidlertid store variasjoner fra lærested til lærested.
Pensum på norsk er viktig for å oppnå forståelse for faget og få best mulig læringsutbytte. I en undersøkelse om fastsetting av pensum fra Kopinor (2022), peker respondentene på at norskspråklig pensum er viktig fordi de fleste lærer best på sitt eget språk. Norske lærebøker er særlig viktig på bachelornivå. Det er av stor betydning at norske studenter lærer og internaliserer god fagterminologi på norsk, for å kunne bruke, bevare og videreutvikle norsk fagspråk, og senere kunne formidle dette videre. Vi støtter her Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFFOs) bekymring over at «Et manglende norsk fagspråk kan over tid føre til et demokratisk underskudd, der befolkningen ikke får tilgang til kunnskapen som skapes i akademia.»
Bokhandlerforeningen mener derfor at det er vesentlig for norsk fagspråk at det blir skrevet og utgitt gode og oppdaterte fag- og lærebøker på norsk, og at disse settes på pensumlister ved norske høyskoler og universiteter og blir formidlet ut til studenter og allmennheten gjennom bibliotek og bokhandel.
For å sikre at dette målet oppnås, mener vi det er helt nødvendig at fag- og lærebøker blir omfattet av den nye bokloven, slik det er lagt opp til i lovproposisjonen som ble lagt frem for Stortinget tidligere i vår. Fastpris på fag- og lærebøker vil bidra til å bevare norsk som fagspråk gjennom at det gir forutsigbare rammevilkår for fagbokforfattere og sikrer studentene og allmenheten tilgang til forskningsbasert faglitteratur på norsk. Det er også vesentlig for å opprettholde den gode tilgangen på campusbokhandler som kan veilede studenter og vitenskapelig ansatte i å finne frem til god og riktig faglitteratur. Inkludering av lære- og fagbøker i bokloven, vil være i tråd med den nye språklovens formål om å styrke norsk språk som et samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle områder, inkludert akademia.
Et annet litteraturpolitisk tiltak som har stor betydning for det norske språket, er momsfritak på bøker. Fjerner vi dette, vil norske bøker bli dyrere og mindre tilgjengelige for leserne, samtidig som reduserte marginer i bransjen vil kunne føre til at det skrives og gis ut færre bøker på norsk. Dette vil i høyeste grad også gå utover norsk fagspråk, særlig med tanke på at studenter allerede har en sårbar økonomi.
Videre mener vi Lærebokordningen for høyere utdanning er et godt virkemiddel for å styrke norsk fagspråk, og støtter forslaget fra NFFO om å utvide denne ordningen.