Dato: 28.04.2023 Norsk Studentorganisasjon (NSO) vil takke Kunnskapsdepartementet for invitasjonen til å gi innspill til arbeidet med handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia. NSO representerer over 260 000 studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Vårt innspill er strukturert rundt to av de tre spørsmålene presentert i notatet utsendt fra Kunnskapsdepartementet (KD). 1. Kva er utfordringane for norsk fagspråk i akademia, og kva kan vera årsakene til desse? Som KD er kjent med, viste en undersøkelse fra Språkrådet og Språksamlingene ved UiB at vitenskapelige ansatte i UH-sektoren ser det som mer karrierefremmende å skrive vitenskapelige artikler på engelsk enn på norsk. De ansatte erfarer at det finnes få relevante publiseringskanaler for en vitenskapelig artikkel skrevet på norsk, at det mangler norske fagord og faguttrykk, og at de mangler den nødvendige tiden eller kjennskapen til det norske språk for å kunne skrive på norsk. Alle disse faktorene bidrar til at det er lite å vinne på å skrive på norsk, sammenlignet med engelsk, selv om det her er forskjeller mellom fagfelt. Studentene blir introdusert til det akademiske fagspråket gjennom sine forelesere og pensumlitteraturen. Når de vitenskapelig ansatte hovedsakelig skriver på engelsk, oppleves det krevende og lite hensiktsmessig å oversette undervisningsmateriale til norsk. En handlingsplan for å utvikle norsk fagspråk i akademia bør derfor fokusere på hvordan vitenskapelige ansatte kan motiveres til å bruke deres tid på å skrive både vitenskapelige artikler og lærebøker på norsk. Samtidig vil NSO advare mot tiltak som forsøker å begrense innvirkningene av det engelske fagspråket på norsk akademia. Akademia er internasjonalt, og nye generasjoner av studenter behersker engelsk stadig bedre. Blant studenter som har norsk som morsmål, så erfarer vi at det i liten grad oppleves som et problem at det i enkelte fagfelt stort sett undervises på engelsk. Når det meste av faglitteraturen og –utviklingen skjer på internasjonale arenaer, så kan det være viktig at studentene får opplæring i det internasjonale fagspråket, med tanke på videre karrieremuligheter. Vi ser derimot at studenter som kommer rett fra videregående kan oppleve overgangen til engelsk undervisning og pensum som brå. For mange studenter innebærer introduksjonen til høyere utdanning den første introduksjonen til andre akademiske fagspråk enn norsk. I undervisningsprogram hvor det hovedsakelig undervises på norsk, kan det også være utfordrende at pensum stort sett er på engelsk. Internasjonale perspektiver beriker norsk akademia, og både regjeringen og utdanningsinstitusjonene bør aktivt arbeide for at norsk akademia er attraktivt for arbeidstakere og studenter fra utlandet. For å få til dette er det nødvendig at enkelte undervisningsprogram tilbys på engelsk, men også at studenter og ansatte tilbys opplæring i norsk som en del av deres undervisnings- eller arbeidsplan. En studie fra analysefirmaet Damvad fra tidligere i 2023 viser at språk- og kulturbarrierer er den fremste grunnen til at stipendiater som kommer fra utlandet ikke ønsker å bli værende og arbeide i Norge. Videre viser en undersøkelse gjennomført av Akademiet for Yngre Forskere at ansatte i akademia som kommer fra utlandet ønsker mer støtte til norskopplæring og inkludering i norsk akademia. Hele fire av ti respondenter får ikke tilbud om norskopplæring. Et viktig tiltak vil derfor være å sikre god språkopplæring til akademikere og studenter fra utlandet, slik at de også vil kunne skrive og undervise på norsk. 2. Kva tiltak kan vera aktuelle for å styrkja norsk fagspråk? Oppsummert foreslår NSO følgende tiltak: Utdanningsinstitusjonene skal praktisere parallellspråklighet. Den enkelte institusjon går i dialog med sitt studentdemokrati og tillitsvalgte for å komme frem til lokale tiltak som fungerer for den enkelte institusjon, helt ned på emnenivå. Studentene er den største gruppen som bruker fagspråk, og de må involveres i prosessen rundt å sette retning i tiltakene. Det bør tilrettelegges for ordninger som belønner vitenskapelige ansatte for å publisere på norsk, bedrive oversettelsesarbeid, samt utvikle termlister, slik at pensum og lærebøker i større grad kan tilbys på norsk. NSO mener at økt bruk av norsk som fagspråk kan bidra til å styrke kvaliteten av noen typer utdanning, da i hovedsak på bachelornivå. Samtidig vil vi understreke at handlingsplanen ikke bør ha som mål å begrense mulighetene for å kunne tilby engelsk undervisning. Som poengtert over er det flere fordeler med at program og fagfelt hvor engelsk er det dominerende språket også kan tilby undervisning og pensum på engelsk. Institusjonene må tilby studenter og vitenskapelig ansatte som kommer fra utlandet norskopplæring. Undervisningen må kunne legges inn i studentenes og de ansattes time/arbeidsplaner, slik at de har tid og mulighet til å lære seg språket. Hvis det er et mål å øke bruken av norsk fagspråk i akademia, så kan det også være nødvendig å sette inn tiltak for å jobbe med språkkultur blant studenter. Dette kan gjøres ved bevisstgjøring, opplysningsarbeid og å løfte språkpolitiske debatter. NSO er i dialog med Språkrådet om aktuelle tiltak. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
