Innspill til arbeidet med en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia
Fra Riksmålsforbundet, Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Forfatterforbundet
Generelt er situasjonen den at norsk fagspråk i akademia er i en sterk konkurransesituasjon med engelsk. Det gjelder i høy grad forskning, men også undervisning. Når grunnleggende læremidler er på engelsk, innøves engelske fagtermer – ikke norske – og i neste omgang kan det bli vanskelig for studenter å skrive semester- og masteroppgaver på norsk. Det pågår arbeid med å danne norske termer med utgangspunkt i engelske, men det er utfordrende å holde tritt med forskningsutviklingen på dette området.
Publisering av forskning som foregår i Norge og som i stor grad er norskfinansiert, foregår i dag i all hovedsak på engelsk. Antallet f orskningsartikler og -publikasjoner på norsk gikk fra 15 prosent for ti år siden, til 9 prosent i 2019, og er raskt synkende. For å gå til tellekantsystemet (som kanskje nå er under avvikling), var det i forfjor 2121 tidsskrifter på nivå 2, og kun fem av dem aksepterte forskningsartikler på norsk (https://www.riksmalsforbundet.no/sprakstatus-i-akademia-norsk-under-press).
I behandlingen av de nevnte og andre utfordringer for norsk fagspråk i akademia vil det være nyttig å skjelne mellom fagområder. Noen fag eller deler av fag har norske forhold som objekt. Viktige eksempler er jus, norsk historie og norsk språk og litteratur. Andre fag og fagområder er internasjonale i sin karakter, og det er gode grunner til å publisere på engelsk. Da bør forskningsresultater som er relevante for allmennheten, formidles på norsk.
Formidling er viktig ved å spre ny (og gammel) kunnskap i befolkningen på norsk, og dermed ved å utvikle norsk fagspråk. Samtidig er formidling den fattige fetteren i akademia, den som knapt nevnes. På UiOs forside er forskning ett stikkord og studier et annet; formidling nevnes ikke der ( https://www.uio.no/ ). Dette gjenspeiler vektleggingen og prioriteringen. I dagens system kan ikke forskerrekrutter prioritere å utarbeide læremidler eller andre former for formidling; de vil måtte prioritere det som kan gi forskningsmidler eller fast stilling: forskning.
Internasjonaliseringen som har vært promovert i akademia i en årrekke, har ført velkvalifiserte fagpersoner til våre universiteter og høyskoler, men har også bidratt til å styrke bruken av engelsk i konkurranse med norsk. I hvert fall noen institusjoner krever at nyansatte skal kunne undervise på et skandinavisk språk i løpet av en to- eller treårsperiode ( https://www.uio.no/english/about/regulations/personnel/academic/rules-appointment-professor.html#toc12 Section 5, 12). Det er en god ordning, men den krever oppfølging.
Internasjonaliseringen fører også utenlandske studenter til Norge, gjennom bl.a. Erasmus. Det kan ofte medføre at undervisningen må foregå på engelsk. Det er også eksempler på at studenter fast bosatt i Norge har kunnet kreve å få undervisningen på engelsk, opp mot et stort flertall som har ønsket å ha undervisningen på norsk, altså at engelsk har trumfet norsk selv i tilfeller der alle har kunnet forstå begge språk.
Det er vist ovenfor at det er gode grunner til at forskningsresultater i dag vanligvis publiseres på engelsk. Vi har liten tro på at denne situasjonen kan snus. Derimot er det realistisk at formidling – både til allmennheten og til studenter – kan få en kraftig statusheving i akademia. Formidling er ikke nevnt i Universitets- og høyskoleloven, men vi anser at formidling i dagens situasjon er uomgjengelig nødvendig for å oppfylle lovens § 1 - 7:
"Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk."
Grunnen til at formidling taper, er manglende insentiver. Undervisning er en plikt (for de ansatte det gjelder) og forskning premieres på forskjellige måter, men formidling er i stor grad avhengig av den enkeltes indre drivkraft.
1. Universiteter og høyskoler oppfordres til å ta inn formidling som en tredje hovedoppgave, i tillegg til forskning og undervisning.
Ved en fremtidig revisjon av Universitets- og høyskoleloven bør formidling tas inn.
2. Statlige forskningsmidler bør utdeles med et krav om påfølgende formidling på norsk
Formidlingen bør planlegges under prosjektets gang, og formidlingens form vurderes av den aktuelle forskergruppe eller enkeltforsker.
3. Regler knyttet til språk i UH-sektoren må følges godt opp
Bevilgende myndigheter bør sette klare krav i tildelingsbrev og følge opp at disse blir fulgt. Det gjelder for eksempel krav om at nyansatte med undervisningsplikt skal lære seg norsk innen en viss frist.
4. Termlister etableres og vedlikeholdes
Universiteter og høyskoler må etablere og vedlikeholde termlister for sentrale fagbetegnelser og -begrep på norsk for alle fagområder. Språkrådet bør ha en viktig, koordinerende rolle i dette arbeidet. Termlistene vil føre til felles praksis og øke språkbevissthet, både blant fagfolk og hos allmennheten.
5. Bruk av eksisterende ressurser på norsk
Det bør tilrettelegges for at ressurser som Store norske leksikon, NAOB og Norsk Ordbok brukes aktivt som hjelpemidler i forskning, undervisning og formidling. Leksikon- og ordbokressursene bør søkes samordnet med termlistene og fremmes i forskning, undervisning og formidling, slik at disse viktige, allerede etablerte resurssene på norsk utnyttes best mulig.
6. Den norske språkstriden revurderes
Det beste kan være det godes fiende: Nå er det på tide at begge sider av den norske språkstriden vurderer situasjonen på ny og tar ett skritt tilbake. Regler om f.eks. parallellutgaver av lærebøker og eksamensoppgaver på både nynorsk og bokmål bør gjennomgås. Vi er kjent med tilfeller der universitetslærere er blitt oppfordret til å skrive eksamensoppgaver på engelsk, fordi eksamensoppgaver på norsk må foreligge på begge målføre, med det arbeidet det innebærer.
7. Opplæringen i norsk grammatikk i skolen må få en ny giv og terminologien gjennomgås.
Vi er bekymret for situasjonen i skolen hva angår opplæring i grammatikk, og da særlig norsk grammatikk. Studenter kommer til universiteter og høyskoler uten å vite forskjellen mellom for eksempel ordklasser og setningsledd. Dette gjør selvsagt forståelsen av et fenomen som kasus nærmest umulig, men det angår også i høy grad beherskelsen av norsk. Grammatikk har kanskje et dårlig rykte som kjedelig – ufortjent, etter vår mening. Grunnlaget i norsk grammatikk er blant de fagelementer som må læres og repeteres gjennom skolegangen. Det er også innført en del uheldige termer som stenger for forståelsen, f.eks. setningsrest for hovedsetning ( https://snl.no/hovedsetning ).
8. Støtte til leselyststrategi og språklov
Regjeringen ved Kultur- og likestillingsdepartementet forbereder en leselyststrategi . Vi hilser et slikt initiativ velkommen, og tror at en styrking av norsk starter allerede her. Innføring av språkloven og det vi oppfatter som en økt bevissthet om språk ser vi som svært positivt, og vi ser gjerne at språk- og litteraturorganisasjonene gis en fremtredende rolle i realiseringen av målene.
9. Den kommende Bokloven og konsekvenser for norsk i akademia
Det er delte meninger når det gjelder den kommende Bokloven og dens konsekvenser for norsk fagspråk. Regjeringen foreslår å lovfeste fastprisen også når det gjelder lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet. Skribentorganisasjonene og Forleggerforeningen er uenige om virkningen av fastpris for denne bokgruppen. Vi mener at det er viktig med gode og langsiktige rammebetingelser for utviklere av norsk faglitteratur og at det må sees nærmere på virkningen av fastpris.
Norske forlag må utvikle de digitale tilbudene til UH-institusjonene som studentene etterspør. Dette er avgjørende for å etablere et levende, norsk fagspråk for kommende studentgenerasjoner.
Fra Riksmålsforbundet, Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Forfatterforbundet
Generelt er situasjonen den at norsk fagspråk i akademia er i en sterk konkurransesituasjon med engelsk. Det gjelder i høy grad forskning, men også undervisning. Når grunnleggende læremidler er på engelsk, innøves engelske fagtermer – ikke norske – og i neste omgang kan det bli vanskelig for studenter å skrive semester- og masteroppgaver på norsk. Det pågår arbeid med å danne norske termer med utgangspunkt i engelske, men det er utfordrende å holde tritt med forskningsutviklingen på dette området.
Publisering av forskning som foregår i Norge og som i stor grad er norskfinansiert, foregår i dag i all hovedsak på engelsk. Antallet f orskningsartikler og -publikasjoner på norsk gikk fra 15 prosent for ti år siden, til 9 prosent i 2019, og er raskt synkende. For å gå til tellekantsystemet (som kanskje nå er under avvikling), var det i forfjor 2121 tidsskrifter på nivå 2, og kun fem av dem aksepterte forskningsartikler på norsk (https://www.riksmalsforbundet.no/sprakstatus-i-akademia-norsk-under-press).
I behandlingen av de nevnte og andre utfordringer for norsk fagspråk i akademia vil det være nyttig å skjelne mellom fagområder. Noen fag eller deler av fag har norske forhold som objekt. Viktige eksempler er jus, norsk historie og norsk språk og litteratur. Andre fag og fagområder er internasjonale i sin karakter, og det er gode grunner til å publisere på engelsk. Da bør forskningsresultater som er relevante for allmennheten, formidles på norsk.
Formidling er viktig ved å spre ny (og gammel) kunnskap i befolkningen på norsk, og dermed ved å utvikle norsk fagspråk. Samtidig er formidling den fattige fetteren i akademia, den som knapt nevnes. På UiOs forside er forskning ett stikkord og studier et annet; formidling nevnes ikke der ( https://www.uio.no/ ). Dette gjenspeiler vektleggingen og prioriteringen. I dagens system kan ikke forskerrekrutter prioritere å utarbeide læremidler eller andre former for formidling; de vil måtte prioritere det som kan gi forskningsmidler eller fast stilling: forskning.
Internasjonaliseringen som har vært promovert i akademia i en årrekke, har ført velkvalifiserte fagpersoner til våre universiteter og høyskoler, men har også bidratt til å styrke bruken av engelsk i konkurranse med norsk. I hvert fall noen institusjoner krever at nyansatte skal kunne undervise på et skandinavisk språk i løpet av en to- eller treårsperiode ( https://www.uio.no/english/about/regulations/personnel/academic/rules-appointment-professor.html#toc12 Section 5, 12). Det er en god ordning, men den krever oppfølging.
Internasjonaliseringen fører også utenlandske studenter til Norge, gjennom bl.a. Erasmus. Det kan ofte medføre at undervisningen må foregå på engelsk. Det er også eksempler på at studenter fast bosatt i Norge har kunnet kreve å få undervisningen på engelsk, opp mot et stort flertall som har ønsket å ha undervisningen på norsk, altså at engelsk har trumfet norsk selv i tilfeller der alle har kunnet forstå begge språk.
Det er vist ovenfor at det er gode grunner til at forskningsresultater i dag vanligvis publiseres på engelsk. Vi har liten tro på at denne situasjonen kan snus. Derimot er det realistisk at formidling – både til allmennheten og til studenter – kan få en kraftig statusheving i akademia. Formidling er ikke nevnt i Universitets- og høyskoleloven, men vi anser at formidling i dagens situasjon er uomgjengelig nødvendig for å oppfylle lovens § 1 - 7:
"Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk."
Grunnen til at formidling taper, er manglende insentiver. Undervisning er en plikt (for de ansatte det gjelder) og forskning premieres på forskjellige måter, men formidling er i stor grad avhengig av den enkeltes indre drivkraft.
1. Universiteter og høyskoler oppfordres til å ta inn formidling som en tredje hovedoppgave, i tillegg til forskning og undervisning.
Ved en fremtidig revisjon av Universitets- og høyskoleloven bør formidling tas inn.
2. Statlige forskningsmidler bør utdeles med et krav om påfølgende formidling på norsk
Formidlingen bør planlegges under prosjektets gang, og formidlingens form vurderes av den aktuelle forskergruppe eller enkeltforsker.
3. Regler knyttet til språk i UH-sektoren må følges godt opp
Bevilgende myndigheter bør sette klare krav i tildelingsbrev og følge opp at disse blir fulgt. Det gjelder for eksempel krav om at nyansatte med undervisningsplikt skal lære seg norsk innen en viss frist.
4. Termlister etableres og vedlikeholdes
Universiteter og høyskoler må etablere og vedlikeholde termlister for sentrale fagbetegnelser og -begrep på norsk for alle fagområder. Språkrådet bør ha en viktig, koordinerende rolle i dette arbeidet. Termlistene vil føre til felles praksis og øke språkbevissthet, både blant fagfolk og hos allmennheten.
5. Bruk av eksisterende ressurser på norsk
Det bør tilrettelegges for at ressurser som Store norske leksikon, NAOB og Norsk Ordbok brukes aktivt som hjelpemidler i forskning, undervisning og formidling. Leksikon- og ordbokressursene bør søkes samordnet med termlistene og fremmes i forskning, undervisning og formidling, slik at disse viktige, allerede etablerte resurssene på norsk utnyttes best mulig.
6. Den norske språkstriden revurderes
Det beste kan være det godes fiende: Nå er det på tide at begge sider av den norske språkstriden vurderer situasjonen på ny og tar ett skritt tilbake. Regler om f.eks. parallellutgaver av lærebøker og eksamensoppgaver på både nynorsk og bokmål bør gjennomgås. Vi er kjent med tilfeller der universitetslærere er blitt oppfordret til å skrive eksamensoppgaver på engelsk, fordi eksamensoppgaver på norsk må foreligge på begge målføre, med det arbeidet det innebærer.
7. Opplæringen i norsk grammatikk i skolen må få en ny giv og terminologien gjennomgås.
Vi er bekymret for situasjonen i skolen hva angår opplæring i grammatikk, og da særlig norsk grammatikk. Studenter kommer til universiteter og høyskoler uten å vite forskjellen mellom for eksempel ordklasser og setningsledd. Dette gjør selvsagt forståelsen av et fenomen som kasus nærmest umulig, men det angår også i høy grad beherskelsen av norsk. Grammatikk har kanskje et dårlig rykte som kjedelig – ufortjent, etter vår mening. Grunnlaget i norsk grammatikk er blant de fagelementer som må læres og repeteres gjennom skolegangen. Det er også innført en del uheldige termer som stenger for forståelsen, f.eks. setningsrest for hovedsetning ( https://snl.no/hovedsetning ).
8. Støtte til leselyststrategi og språklov
Regjeringen ved Kultur- og likestillingsdepartementet forbereder en leselyststrategi . Vi hilser et slikt initiativ velkommen, og tror at en styrking av norsk starter allerede her. Innføring av språkloven og det vi oppfatter som en økt bevissthet om språk ser vi som svært positivt, og vi ser gjerne at språk- og litteraturorganisasjonene gis en fremtredende rolle i realiseringen av målene.
9. Den kommende Bokloven og konsekvenser for norsk i akademia
Det er delte meninger når det gjelder den kommende Bokloven og dens konsekvenser for norsk fagspråk. Regjeringen foreslår å lovfeste fastprisen også når det gjelder lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet. Skribentorganisasjonene og Forleggerforeningen er uenige om virkningen av fastpris for denne bokgruppen. Vi mener at det er viktig med gode og langsiktige rammebetingelser for utviklere av norsk faglitteratur og at det må sees nærmere på virkningen av fastpris.
Norske forlag må utvikle de digitale tilbudene til UH-institusjonene som studentene etterspør. Dette er avgjørende for å etablere et levende, norsk fagspråk for kommende studentgenerasjoner.