Pedagogisk utviklings- og læringssenter (PULS) er UiAs senter for utdanning, utvikling og forskning på det universitetspedagogiske området. PULS har også ansvar for norskopplæring for ansatte med utenlandsk språkbakgrunn. I denne uttalelsen vektlegges derfor universitetspedagogikken og norskopplæringas betydning for det norske fagspråket.
1. Hva er utfordringene for norsk fagspråk i akademia, og hva kan være årsakene til disse?
Norskopplæringa er ikke tilpasset sektorens behov
Akademia ansetter mange internasjonale forskere, og mange av dem lærer ikke norsk godt nok til å kunne bruke det som arbeidsspråk. Det ser ut til å mangle forskning på hvordan denne gruppa best lærer norsk. Norskopplæringa ved de fleste universitetene bruker de samme læreverkene og har samme læringsmål og metodikk som kommunal voksenopplæring og private språkskoler. Kursene er gjerne campusbaserte, følger et lite fleksibelt utdanningsløp og tidkrevende. Det gjør kursene vanskelige å følge, særlig for midlertidig ansatte. Det fører til at mange internasjonalt ansatte ikke lærer norsk godt nok til å kunne formidle faget sitt på norsk og til å bidra til utviklinga av norsk fagspråk.
Mange kan ikke undervise for et flerspråklig publikum
Ettersom akademia blir mer heterogent, er det viktig å kunne formidle kunnskap til et flerspråklig publikum. Mange undervisere sliter med å gjøre seg forstått av studenter med norsk som andrespråk. Mange bytter til engelsk, ofte uten å tilrettelegge for at studentene lærer fagterminologien også på norsk (jf. undersøkelsen om norsk fagspråk utført av Rambøll).
Forskning trumfer formidling
Akademias vektlegging av internasjonale publikasjoner går på bekostning av arbeid med fagspråk og formidling av kunnskap på det samfunnsbærende språket.
2. Hvilke tiltak kan være aktuelle for å styrke norsk fagspråk?
Det bør bevilges forskningsmidler til å undersøke hvordan akademikere best lærer norsk
Norskopplæringa bør være forskningsbasert og foregå i samarbeid med instituttene for å integrere relevant fagterminologi og andre arbeidsrelaterte domener i språket. Siden dette er en problemstilling som er relevant for mange, kan det settes ned et nasjonalt fagorgan for norskopplæring i akademia.
Pedagogisk utdannelse og pedagogiske ferdigheter bør meritteres og belønnes i større grad.
Arbeid med fagterminologi bør inngå i den universitetspedagogiske utdanninga. Universitetspedagogisk utdanning må også dekke hvordan man underviser i en flerspråklig kontekst, og vise hvordan man gjennom taletempo, flerspråklige ressurser, teknologi og bevisst bruk av fagterminologi kan gjøre seg forstått av en flerspråklig studentgruppe. Med dette kan vi unngå at en større del av undervisninga blir holdt på engelsk uten at det finnes noen faglig grunn til det.
Det bør også være egne universitetspedagogiske kurs for utenlandske ansatte som skal undervise i norsk som andrespråk.
Ingen andre innspill.
1. Hva er utfordringene for norsk fagspråk i akademia, og hva kan være årsakene til disse?
Norskopplæringa er ikke tilpasset sektorens behov
Akademia ansetter mange internasjonale forskere, og mange av dem lærer ikke norsk godt nok til å kunne bruke det som arbeidsspråk. Det ser ut til å mangle forskning på hvordan denne gruppa best lærer norsk. Norskopplæringa ved de fleste universitetene bruker de samme læreverkene og har samme læringsmål og metodikk som kommunal voksenopplæring og private språkskoler. Kursene er gjerne campusbaserte, følger et lite fleksibelt utdanningsløp og tidkrevende. Det gjør kursene vanskelige å følge, særlig for midlertidig ansatte. Det fører til at mange internasjonalt ansatte ikke lærer norsk godt nok til å kunne formidle faget sitt på norsk og til å bidra til utviklinga av norsk fagspråk.
Mange kan ikke undervise for et flerspråklig publikum
Ettersom akademia blir mer heterogent, er det viktig å kunne formidle kunnskap til et flerspråklig publikum. Mange undervisere sliter med å gjøre seg forstått av studenter med norsk som andrespråk. Mange bytter til engelsk, ofte uten å tilrettelegge for at studentene lærer fagterminologien også på norsk (jf. undersøkelsen om norsk fagspråk utført av Rambøll).
Forskning trumfer formidling
Akademias vektlegging av internasjonale publikasjoner går på bekostning av arbeid med fagspråk og formidling av kunnskap på det samfunnsbærende språket.
2. Hvilke tiltak kan være aktuelle for å styrke norsk fagspråk?
Det bør bevilges forskningsmidler til å undersøke hvordan akademikere best lærer norsk
Norskopplæringa bør være forskningsbasert og foregå i samarbeid med instituttene for å integrere relevant fagterminologi og andre arbeidsrelaterte domener i språket. Siden dette er en problemstilling som er relevant for mange, kan det settes ned et nasjonalt fagorgan for norskopplæring i akademia.
Pedagogisk utdannelse og pedagogiske ferdigheter bør meritteres og belønnes i større grad.
Arbeid med fagterminologi bør inngå i den universitetspedagogiske utdanninga. Universitetspedagogisk utdanning må også dekke hvordan man underviser i en flerspråklig kontekst, og vise hvordan man gjennom taletempo, flerspråklige ressurser, teknologi og bevisst bruk av fagterminologi kan gjøre seg forstått av en flerspråklig studentgruppe. Med dette kan vi unngå at en større del av undervisninga blir holdt på engelsk uten at det finnes noen faglig grunn til det.
Det bør også være egne universitetspedagogiske kurs for utenlandske ansatte som skal undervise i norsk som andrespråk.
Ingen andre innspill.