Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (UiO) takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet med en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Språkpolitikk kan ikke være uavhengig forskningspolitikken eller arbeidsmiljøpolitikken. Derfor har denne saken mange dimensjoner og dilemmaer. Vi ønsker særlig å løfte fram:

Hva er utfordringene for norsk fagspråk i akademia, og hva kan være årsakene til disse?

Jfr. Strategi 2030 - Universitetet i Oslo skal universitetet forvalte viktige deler av vår nasjonale hukommelse og ha et særlig ansvar for fornying og formidling av kunnskap om det norske samfunnet og om norsk språk, historie og natur. Samtidig er UiO et internasjonalt rettet universitet og har et parallellspråklig arbeids- og studiemiljø.

UiO opererer på en global orientert forskningsarena, og en forutsetning for vårt arbeid er at vi kan tiltrekke oss og beholde de beste forskerne fra hele verden. Studentene skal møte forskerne i undervisningen. I dag har vi forventninger om at internasjonalt faste vitenskapelige ansatte skal lære norsk innen 2–3 år. Vi stiller ikke tilsvarende krav for midlertidig vitenskapelige ansatte, men flere av disse ønsker å lære norsk mens de er i Norge. UiO tilrettelegger for at også disse ansatte skal kunne lære seg norsk.

UiO har stilt språkkrav til faste vitenskapelige ansatte i mer enn ti år. Våre erfaringer forteller oss at vellykket internasjonalisering og inkludering på norsk krever intensivert innsats på inkludering, i tillegg til at ansatte gjennomfører språkkurs. Samtidig må vi gjøre mer for å inkludere de mange som er her for kort tid til at de prioriterer å lære norsk. Dette krever tydelige forventinger til språkkunnskaper til våre ansatte, både norske og internasjonale, og støtte til de internasjonale ansatte, som individuell tilpasning, språkkurs (både norsk og engelsk), språkkafeer, coaching og mentorprogrammer. Det er også nødvendig med sentraliserte språktjenester.

Løsningene på de store utfordringene i vår tid må møtes med kunnskap vi henter fra deltakelse i internasjonale forskningsmiljøer. Derfor må vi ta del i den globale forskningen, og tiltrekke og beholde gode forskere fra hele verden. Vitenskapelig publisering skal skje på det språket som er mest relevant for det aktuelle fagmiljøet og tilpasset målgruppe. Regjeringen har tydelige forventninger til denne internasjonale orienteringen innen forskning, og forventer at vi legger til rette for og motiverer studentene til å dra på utveksling. UiO skal utdanne studenter til en global verden og arbeidsmarked. En forutsetning for dette er at studentene er i stand til å kunne bruke både engelsk og norsk fagspråk og få mulighet til å utvikle sine språkkunnskaper i opplæringen. Dette krever et bevisst forhold til språk i formidling og undervisning. Gjennom dette skal vi fremme bruken av norsk terminologi og fagspråk. UiOs forskere leverer et betydelig bidrag til dette i sin formidling til et norsk publikum gjennom ulike kanaler som norske fagbøker og tidsskrifter, media, arrangementer, Store norske leksikon, forskning.no osv.

Norsk fagspråk fremmes og utvikles gjennom vår utdanningsvirksomhet og gjennom vår omfattende formidling av forskning i det norske samfunnet. I denne diskusjonen må det gjøres et klart skille mellom vitenskapelig publisering – som må skje på det språket som er mest hensiktsmessig – og deltakelse og formidling i den norske offentlige debatten.

UiO er i gang med å oppdatere sin språkpolitikk i løpet av året, og diskusjonene er i gang om ulike behov og dilemmaer på tvers av universitetet. Felles er behovet for fortsatt innsats på språkopplæring, både på norsk og engelsk, og behovet for å opprettholde parallellspråklighet.

UiO mener det er viktig at tiltakene i handlingsplanen støtter opp under arbeidet med flerspråklighet i akademia. Å styrke norsk fagspråk kan ikke fjerne muligheten for universitetene og høyskolene til å ivareta parallellspråklighet.

Våre kartlegginger viser et behov for fortsatt innsats på språkopplæring. Vitenskapelig ansatte som behersker norsk som fagspråk kan være viktige bidragsytere til norsk offentlige debatt, og det vil være enklere å delta i universitetsdemokratiet.

Vi ser at for å øke norskkunnskapene til internasjonale ansatte, er det nødvendig med individuell støtte, som tilpassede kurs, språkkafeer, coaching og mentorprogrammer. Dette er tiltak en handlingsplan kan støtte og utvikle videre.

I tillegg finnes det flere viktige virkemidler,