UHRs innspill til regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk
Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk. UHR håper at arbeidet med handlingsplanen vil bidra til en kunnskapsbasert og nyansert debatt om status for norsk som fagspråk, og til gode, målrettede tiltak.
1) Hva er utfordringene for norsk fagspråk i akademia, og hva kan være årsakene til disse?
Høringsnotatet skisserer utviklingen de senere årene, men problematiserer i for stor grad at engelsk er det dominerende språket for vitenskapelig publisering. Forskningen er i sin natur internasjonal og det er en villet politikk som har lagt til rette for at norske forskere i stadig større grad når ut internasjonalt. Dette er blant annet en forutsetning for at norske forskere skal lykkes med sine EU-søknader. Det er derfor naturlig og viktig at mye av forskningspubliseringen skjer på engelsk og vi ønsker ikke tiltak som motarbeider denne trenden. Forskningspublisering må skje på det språket som er mest hensiktsmessig. Fagfellevurdert forskning og oppdatert kunnskap høstes i all hovedsak fra den internasjonale allmenningen, der norske forskere er stadig mer aktive. Denne kunnskapen skal ligge som et fundament for annen aktivitet, som formidling og undervisning på eget språk. På samme måte ønsker vi internasjonal studentmobilitet, både at norske studenter tar utdanning i utlandet og at internasjonale studenter kommer hit.
Språkpolitikken ved institusjonene henger tett sammen med forsknings-, utdannings- og arbeidslivspolitikken. Det innebærer at institusjonene har et ansvar for at vitenskapelig personale får tilgang til språkopplæring, men også for at de som bare skal være her på kortere forskningsopphold får delta aktivt i det sosiale og demokratiske fellesskapet ved institusjonene. Det medfører at det ved flere institusjoner vil være utstrakt bruk av engelsk både blant vitenskapelige og administrativt ansatte. Flere institusjoner deltar også i utstrakt institusjonssamarbeid blant annet gjennom europeiske universitetsallianser.
Samtidig har universitetene og høyskolene et klart ansvar for å ivareta norsk fagspråk og sørge for at forskningsresultater også formidles utenfor forskerfellesskapene, bredt til det norske samfunnet. En aktiv samfunnskontakt vil i neste omgang bidra til å ivareta norsk som akademisk språk. Dette ansvaret tar UH-institusjonene, og flere har utviklet språkstrategier og iverksatt tiltak for å hegne om norsk fagspråk.
UHR er en av initiativtakerne bak Helsinki-initiativet om flerspråklighet i formidling av forskning. De som støtter initiativet, stiller seg bak følgende anbefalinger:
UHR mener det er viktig at tiltakene i handlingsplanen støtter opp under arbeidet med flerpråklighet i akademia.
Det pågår for tiden et arbeid både i Norge og internasjonalt for å reformere måten forskning og forskere vurderes på. I Norge har en arbeidsgruppe utviklet rammeverket NOR-CAM, et fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering i akademiske karriereløp. Ambisjonen har vært å utvikle en veileder der mer åpenhet, større bredde i vurderingene, og mer helhetlige vurderinger står sentralt. Veilederen skal virke som en motsats til ensidig bruk av indikatorer. På europeisk nivå er det utviklet en Agreement on Reforming Research Assessment som følges opp i Coalition on Reforming Research Assessment (CoARA). Flere norske institusjoner, deriblant UHR, har signert avtalen og deltar i CoARA. Blant de temaene UHR aktivt engasjerer seg i er nettopp arbeidet med flerspråklighet, med utgangspunkt i Helsinki-initiativet.
En ny og økende utfordring er digitalisering, og særlig utviklingen av kunstig intelligens-verktøy. Disse verktøyene trenes i hovedsak med tekster på engelsk. Disse tekstene blir så gjenstand for maskinoversettelse til norsk uten noen form for kvalitetssikring. Handlingsplanen bør berøre utfordringer og muligheter når det gjelder digitalisering.
Nynorsk fagspråk er spesielt utsatt og bør vies særlig oppmerksomhet i handlingsplanen. Klarspråk er også et viktig prinsipp for arbeidet med fagspråk.
2) Hvilke tiltak kan være aktuelle for å styrke norsk fagspråk?
UHR mener det allerede finnes flere viktige virkemidler som med fordel kan utvikles og styrkes i arbeidet med norsk fagspråk. UHR mener det i handlingsplanen er viktig å skille tydelig mellom ivaretakelsen og utviklingen av norsk fagspråk og ansvaret for norskopplæring for internasjonalt ansatte (norsk som andrespråk).
a) Norsk som fagspråk
Fagspråk (language for special purposes) er et eget fagområde hvor terminologi inngår som et viktig forskningsfelt. Det finnes flere relevante miljøer i Norge, blant annet ved UiB, NHH og UiA, som man kan trekke veksler på. Det å styrke satsingen på fagspråk som fagområde vil være avgjørende for å lykkes. Dette er et fagfelt som er mye bedre utviklet i en rekke europeiske land gitt behovet for standardisert og kvalitetssikret terminologi i EU-systemet.
Det er viktig å se på hvordan fagspråklig kompetanse kan styrkes i studieprogram med en tydeligere definisjon av den generiske ferdigheten «kommunikasjon». I det europeiske kvalifikasjonsrammeverket står det at studenter skal kunne formidle på fagspråket, men dette står ikke alltid like tydelig i læringsutbyttebeskrivelser på programnivå. Studentene må lære å bli kvalitetsbevisst på egen språkbruk og det må tilbys skrivetrening for både studenter og ansatte, slik at de kan skrive gode faglige tekster som kan kommunisere til et bredt publikum. Å inkludere språkføring i vurderingsgrunnlaget ved eksamen vil være en måte å øke studentenes oppmerksomhet. Det fordrer at de pedagogiske og didaktiske sidene ved fagspråk vies mer oppmerksomhet i den pedagogiske opplæringen av fagansatte .
Den nasjonale støtteordningen for åpne, norskspråklige tidsskrift har vist seg å være vellykket og har mange flere søknader enn det er midler til å innvilge. En styrking av denne ordningen kan ha god effekt. Støtteordningen avgrenses imidlertid mot de fagområder der norsk allerede står sterkest. Om den skal utvides, bør man også vurdere om den skal favne faglig bredere enn i dag.
Støtte til utvikling og utgivelser av fag- og lærebøker på norsk er et viktig virkemiddel. Særlig bør det utarbeides flere innføringsbøker på norsk, spesielt i fagfelt med sterk konkurranse fra engelskspråklig faglitteratur. UHR mener det bør vurderes om innretningen på lærebokstøtten som forvaltes av HK-dir bør justeres for å stimulere til flere søknader, spesielt innenfor områder med domenetap og innenfor samisk og nynorsk. Eventuelle endringer må imidlertid bygge på et godt kunnskapsgrunnlag, og UHR mener det må kartlegges hva som er status og hva som er behovene innenfor de ulike fagområdene. Det bør også vurderes om det er mer hensiktsmessig at enkelte særlig gode lærebøker oversettes fra andre språk. Oversettelser bidrar også til utvikling av et rikere norsk fagspråk. Lærebøker på norsk, både egenproduserte og oversatte, kobler forskning sammen med undervisningen og utvikler fagspråk. Det er viktig at norske bøker ikke koster mer enn engelske, og det må være karrierefremmende å skrive dem. Denne type bidrag lar seg lett dokumentere og kan inkluderes på CV-er i forbindelse med ansettelser og opprykk.
De akademiske forlagene må sikre at norske e-lærebøker kan tilbys via bibliotek. Fra 22. mars i år har studenter ikke lenger tilgang til pensumlitteratur i Nettbiblioteket (driftet av Nasjonalbiblioteket – en prøveordning for tilgang til pliktavlevert materiale). Dette representerer en svekkelse i tilgang for studenter til norsk pensumlitteratur og studentoppgaver. UHR mener denne begrensningen bør revurderes, og i det minste bør den gjøres mer fleksibel slik at studenter fremdeles får tilgang dersom formålet med bruken er forsking og dokumentasjon. UHR vil jobbe for en dreining mot mer åpen utdanning, på lik linje med åpen forskning. Fag- og læremidler bør være åpent tilgjengelig, på samme måte som forskningsartikler.
Utvikling av norsk terminologi er et viktig ansvar for fagmiljøene, og UHR vil berømme det arbeidet som er gjort med å bygge opp Termportalen. Termportalen er blitt en viktig infrastruktur for terminologiarbeid innenfor flere fagfelt. Dette arbeidet må forankres i fagmiljøene og samordnes nasjonalt. UHRs fagorganer kan være en arena for slikt samordningsarbeid. UHR vil minne om at det å bygge opp en termbase innenfor et fagområde er ressurskrevende.
Andre ressurser, som Store norske leksikon, er også viktige virkemidler for å utvikle norsk fagspråk og for formidling av forskningsbasert kunnskap til et bredt publikum.
b) Norskopplæring for internasjonale ansatte
Universitetene og høyskolene har ansvar for å legge til rette for at ikke-norskspråklige ansatte får norskopplæring og at det stilles tydelige krav og forventninger til denne gruppen. Flere av institusjonene arbeider strategisk med intern kulturutvikling og integrering av internasjonalt ansatte. At de vitenskapelig ansatte behersker norsk som fagspråk gjør også at de kan bli viktige bidragsytere til den offentlige debatten og samtalen, og at de kan delta i det demokratiske fellesskapet ved institusjonene. Det må bygges kultur i hele organisasjonen for å inkludere de internasjonalt ansatte og senke terskelen for deltakelse. UHR mener det vil være nyttig og hensiktsmessig at institusjonene deler erfaringer i dette arbeidet, og UHRs strategiske enheter kan være egnede fora for slik erfaringsutveksling.
UHR understreker at universitetene og høyskolene er seg sitt ansvar for norsk fagspråk bevisst og at det gjøres mye både på institusjonsnivå og i fagmiljøene allerede. Det er derfor viktig at man i arbeidet med handlingsplanen gjør seg kjent med de tiltakene, strategiene og språkpolitikken som allerede eksisterer ved universitetene og høyskolene, slik at man kan inkludere eller bygge videre på disse. Det gjelder både arbeidet med å ivareta og utvikle norsk fagspråk, og i arbeidet med norskopplæring for vitenskapelig ansatte med norsk som andrespråk
Noen eksempler på arbeid med norsk fagspråk:
Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk. UHR håper at arbeidet med handlingsplanen vil bidra til en kunnskapsbasert og nyansert debatt om status for norsk som fagspråk, og til gode, målrettede tiltak.
1) Hva er utfordringene for norsk fagspråk i akademia, og hva kan være årsakene til disse?
Høringsnotatet skisserer utviklingen de senere årene, men problematiserer i for stor grad at engelsk er det dominerende språket for vitenskapelig publisering. Forskningen er i sin natur internasjonal og det er en villet politikk som har lagt til rette for at norske forskere i stadig større grad når ut internasjonalt. Dette er blant annet en forutsetning for at norske forskere skal lykkes med sine EU-søknader. Det er derfor naturlig og viktig at mye av forskningspubliseringen skjer på engelsk og vi ønsker ikke tiltak som motarbeider denne trenden. Forskningspublisering må skje på det språket som er mest hensiktsmessig. Fagfellevurdert forskning og oppdatert kunnskap høstes i all hovedsak fra den internasjonale allmenningen, der norske forskere er stadig mer aktive. Denne kunnskapen skal ligge som et fundament for annen aktivitet, som formidling og undervisning på eget språk. På samme måte ønsker vi internasjonal studentmobilitet, både at norske studenter tar utdanning i utlandet og at internasjonale studenter kommer hit.
Språkpolitikken ved institusjonene henger tett sammen med forsknings-, utdannings- og arbeidslivspolitikken. Det innebærer at institusjonene har et ansvar for at vitenskapelig personale får tilgang til språkopplæring, men også for at de som bare skal være her på kortere forskningsopphold får delta aktivt i det sosiale og demokratiske fellesskapet ved institusjonene. Det medfører at det ved flere institusjoner vil være utstrakt bruk av engelsk både blant vitenskapelige og administrativt ansatte. Flere institusjoner deltar også i utstrakt institusjonssamarbeid blant annet gjennom europeiske universitetsallianser.
Samtidig har universitetene og høyskolene et klart ansvar for å ivareta norsk fagspråk og sørge for at forskningsresultater også formidles utenfor forskerfellesskapene, bredt til det norske samfunnet. En aktiv samfunnskontakt vil i neste omgang bidra til å ivareta norsk som akademisk språk. Dette ansvaret tar UH-institusjonene, og flere har utviklet språkstrategier og iverksatt tiltak for å hegne om norsk fagspråk.
UHR er en av initiativtakerne bak Helsinki-initiativet om flerspråklighet i formidling av forskning. De som støtter initiativet, stiller seg bak følgende anbefalinger:
UHR mener det er viktig at tiltakene i handlingsplanen støtter opp under arbeidet med flerpråklighet i akademia.
Det pågår for tiden et arbeid både i Norge og internasjonalt for å reformere måten forskning og forskere vurderes på. I Norge har en arbeidsgruppe utviklet rammeverket NOR-CAM, et fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering i akademiske karriereløp. Ambisjonen har vært å utvikle en veileder der mer åpenhet, større bredde i vurderingene, og mer helhetlige vurderinger står sentralt. Veilederen skal virke som en motsats til ensidig bruk av indikatorer. På europeisk nivå er det utviklet en Agreement on Reforming Research Assessment som følges opp i Coalition on Reforming Research Assessment (CoARA). Flere norske institusjoner, deriblant UHR, har signert avtalen og deltar i CoARA. Blant de temaene UHR aktivt engasjerer seg i er nettopp arbeidet med flerspråklighet, med utgangspunkt i Helsinki-initiativet.
En ny og økende utfordring er digitalisering, og særlig utviklingen av kunstig intelligens-verktøy. Disse verktøyene trenes i hovedsak med tekster på engelsk. Disse tekstene blir så gjenstand for maskinoversettelse til norsk uten noen form for kvalitetssikring. Handlingsplanen bør berøre utfordringer og muligheter når det gjelder digitalisering.
Nynorsk fagspråk er spesielt utsatt og bør vies særlig oppmerksomhet i handlingsplanen. Klarspråk er også et viktig prinsipp for arbeidet med fagspråk.
2) Hvilke tiltak kan være aktuelle for å styrke norsk fagspråk?
UHR mener det allerede finnes flere viktige virkemidler som med fordel kan utvikles og styrkes i arbeidet med norsk fagspråk. UHR mener det i handlingsplanen er viktig å skille tydelig mellom ivaretakelsen og utviklingen av norsk fagspråk og ansvaret for norskopplæring for internasjonalt ansatte (norsk som andrespråk).
a) Norsk som fagspråk
Fagspråk (language for special purposes) er et eget fagområde hvor terminologi inngår som et viktig forskningsfelt. Det finnes flere relevante miljøer i Norge, blant annet ved UiB, NHH og UiA, som man kan trekke veksler på. Det å styrke satsingen på fagspråk som fagområde vil være avgjørende for å lykkes. Dette er et fagfelt som er mye bedre utviklet i en rekke europeiske land gitt behovet for standardisert og kvalitetssikret terminologi i EU-systemet.
Det er viktig å se på hvordan fagspråklig kompetanse kan styrkes i studieprogram med en tydeligere definisjon av den generiske ferdigheten «kommunikasjon». I det europeiske kvalifikasjonsrammeverket står det at studenter skal kunne formidle på fagspråket, men dette står ikke alltid like tydelig i læringsutbyttebeskrivelser på programnivå. Studentene må lære å bli kvalitetsbevisst på egen språkbruk og det må tilbys skrivetrening for både studenter og ansatte, slik at de kan skrive gode faglige tekster som kan kommunisere til et bredt publikum. Å inkludere språkføring i vurderingsgrunnlaget ved eksamen vil være en måte å øke studentenes oppmerksomhet. Det fordrer at de pedagogiske og didaktiske sidene ved fagspråk vies mer oppmerksomhet i den pedagogiske opplæringen av fagansatte .
Den nasjonale støtteordningen for åpne, norskspråklige tidsskrift har vist seg å være vellykket og har mange flere søknader enn det er midler til å innvilge. En styrking av denne ordningen kan ha god effekt. Støtteordningen avgrenses imidlertid mot de fagområder der norsk allerede står sterkest. Om den skal utvides, bør man også vurdere om den skal favne faglig bredere enn i dag.
Støtte til utvikling og utgivelser av fag- og lærebøker på norsk er et viktig virkemiddel. Særlig bør det utarbeides flere innføringsbøker på norsk, spesielt i fagfelt med sterk konkurranse fra engelskspråklig faglitteratur. UHR mener det bør vurderes om innretningen på lærebokstøtten som forvaltes av HK-dir bør justeres for å stimulere til flere søknader, spesielt innenfor områder med domenetap og innenfor samisk og nynorsk. Eventuelle endringer må imidlertid bygge på et godt kunnskapsgrunnlag, og UHR mener det må kartlegges hva som er status og hva som er behovene innenfor de ulike fagområdene. Det bør også vurderes om det er mer hensiktsmessig at enkelte særlig gode lærebøker oversettes fra andre språk. Oversettelser bidrar også til utvikling av et rikere norsk fagspråk. Lærebøker på norsk, både egenproduserte og oversatte, kobler forskning sammen med undervisningen og utvikler fagspråk. Det er viktig at norske bøker ikke koster mer enn engelske, og det må være karrierefremmende å skrive dem. Denne type bidrag lar seg lett dokumentere og kan inkluderes på CV-er i forbindelse med ansettelser og opprykk.
De akademiske forlagene må sikre at norske e-lærebøker kan tilbys via bibliotek. Fra 22. mars i år har studenter ikke lenger tilgang til pensumlitteratur i Nettbiblioteket (driftet av Nasjonalbiblioteket – en prøveordning for tilgang til pliktavlevert materiale). Dette representerer en svekkelse i tilgang for studenter til norsk pensumlitteratur og studentoppgaver. UHR mener denne begrensningen bør revurderes, og i det minste bør den gjøres mer fleksibel slik at studenter fremdeles får tilgang dersom formålet med bruken er forsking og dokumentasjon. UHR vil jobbe for en dreining mot mer åpen utdanning, på lik linje med åpen forskning. Fag- og læremidler bør være åpent tilgjengelig, på samme måte som forskningsartikler.
Utvikling av norsk terminologi er et viktig ansvar for fagmiljøene, og UHR vil berømme det arbeidet som er gjort med å bygge opp Termportalen. Termportalen er blitt en viktig infrastruktur for terminologiarbeid innenfor flere fagfelt. Dette arbeidet må forankres i fagmiljøene og samordnes nasjonalt. UHRs fagorganer kan være en arena for slikt samordningsarbeid. UHR vil minne om at det å bygge opp en termbase innenfor et fagområde er ressurskrevende.
Andre ressurser, som Store norske leksikon, er også viktige virkemidler for å utvikle norsk fagspråk og for formidling av forskningsbasert kunnskap til et bredt publikum.
b) Norskopplæring for internasjonale ansatte
Universitetene og høyskolene har ansvar for å legge til rette for at ikke-norskspråklige ansatte får norskopplæring og at det stilles tydelige krav og forventninger til denne gruppen. Flere av institusjonene arbeider strategisk med intern kulturutvikling og integrering av internasjonalt ansatte. At de vitenskapelig ansatte behersker norsk som fagspråk gjør også at de kan bli viktige bidragsytere til den offentlige debatten og samtalen, og at de kan delta i det demokratiske fellesskapet ved institusjonene. Det må bygges kultur i hele organisasjonen for å inkludere de internasjonalt ansatte og senke terskelen for deltakelse. UHR mener det vil være nyttig og hensiktsmessig at institusjonene deler erfaringer i dette arbeidet, og UHRs strategiske enheter kan være egnede fora for slik erfaringsutveksling.
UHR understreker at universitetene og høyskolene er seg sitt ansvar for norsk fagspråk bevisst og at det gjøres mye både på institusjonsnivå og i fagmiljøene allerede. Det er derfor viktig at man i arbeidet med handlingsplanen gjør seg kjent med de tiltakene, strategiene og språkpolitikken som allerede eksisterer ved universitetene og høyskolene, slik at man kan inkludere eller bygge videre på disse. Det gjelder både arbeidet med å ivareta og utvikle norsk fagspråk, og i arbeidet med norskopplæring for vitenskapelig ansatte med norsk som andrespråk
Noen eksempler på arbeid med norsk fagspråk: