Innspill til handlingsplan for norsk fagspråk i akademia fra VID vitenskapelige høgskole
VID vitenskapelige høgskole takker for muligheten til å komme med innspill til arbeidet med handlingsplan for norsk fagspråk i akademia.
Som departementet peker på, er det et åpenbart behov for å sette inn tiltak for å snu den generelle trenden der engelsk fortrenger norsk som fagspråk innenfor høyere utdanning og forskning. Samtidig er det også viktig å være klar over at tilstanden for norsk fagspråk langt fra er like prekær på alle områder. For VIDs del er omfanget av engelskspråklige emner og pensum svært lavt i utdanningene på bachelor- og masternivå. Her er utfordringen snarere hvordan høgskolen kan legge til rette for at studentene får økt kompetanse i engelsk som fagspråk, som også er en viktig kompetanse, innenfor deres respektive fagområder. At norsk fagspråk står så sterkt på VID, henger i første rekke sammen med høgskolens utdanningsportefølje, som i hovedsak består av profesjonsutdanninger og tilhørende master- og videreutdanninger hvor det norske fagspråket generelt, ikke bare på VID, har en sterk forankring. Gitt at VID ikke erfarer samme utfordringer for sin virksomhet, skal høgskolen være forsiktig med å trekke for sterke konklusjoner i spørsmålet om utfordringer, årsaker og tiltak.
VID ønsker like fullt å bidra med innspill og synspunkter til dette viktige arbeidet, og går i det følgende gjennom de tre konkrete spørsmålene departementet rettet i innspillsnotatet.
1. Hva er utfordringene for norsk fagspråk i akademia, og hva kan være årsakene til disse?
Departementet peker i innspillsnotatet selv på noen hovedutfordringer. VID stiller seg bak at det er en svært uheldig utvikling at engelsk i stadig større grad fortrenger norsk som fagspråk på utdanningsområdet i sektoren. Som nevnt i innledningen er det nok stor variasjon mellom ulike fag med hensyn til utviklingen på dette området. En del teknologifag er nevnt som eksempler der det knapt eksisterer et norsk fagspråk. Etter VIDs erfaring er det også innenfor fag hvor det er særlig stor grad av student- og ansattmobilitet en utvikling mot at engelsk tar over som fagspråk i utdanningene, på tross av at fagene i utgangspunktet har et godt forankret norsk fagspråk. For andre fagområder er utfordringen ikke like stor eller knapt til stede. Variasjoner til tross, det må være et mål at det foreligger et solid norsk fagspråk i alle fag som studentene oppøver ferdigheter i og har kompetanse til å kommunisere med og om.
Departementet bruker også plass i innspillsnotatet på å beskrive en utvikling hvor det er en stadig økende andel engelskspråklig forskningspublisering. Etter VIDs syn er dette i seg selv ikke en utfordring, men snarere en ønsket utvikling. Det er på de aller fleste fagområdene viktig at norsk forskning skjer i samarbeid og dialog med, og kan vurderes av, det internasjonale forskningsfellesskapet. Da er det i de fleste tilfellene også nødvendig å publisere forskningen på engelsk. Det er derimot en utfordring dersom denne utviklingen resulterer i at det blir mindre og kvalitativt dårligere forskningsformidling til et bredere publikum på norsk. Det er imidlertid ikke dokumentert at en slik utvikling allerede har funnet sted, så vidt VID er kjent med.
Det er grunn til å tro at årsakene til det departementet omtaler som domenetapet for norsk til fordel for engelsk er sammensatte. Ett aspekt er at utviklingen er en del av språkutviklingen i samfunnet som helhet, hvor det skjer en glidning mot stadig mer bruk av engelsk, særlig blant de yngre i befolkningen. Det er grunn til å tro at UH-sektoren blir påvirket av denne utviklingen, samtidig som det kan være at sektoren i sin tur bidrar til å forsterke utviklingen når det i sektoren skjer en glidning mot mer bruk av engelsk i utdanningene.
Et annet aspekt kan være økte krav til effektivisering, som UH-sektoren i likhet med andre sektorer er underlagt. Parallellspråklighet er helt nødvendig innenfor høyere utdanning og forskning, men kan også være en tidkrevende praksis. Siden engelsk er et språk «alle» forstår, kan det være, eller ses på som, mest effektivt å bare bruke engelsk. Dette er en problemstilling som kan gjøre seg gjeldende innenfor alle deler av UH-institusjonene, også på det studieadministrative området. Det kan også være at økt omfang av publisering på engelsk gjør det mer effektivt for forskere å undervise på engelsk, og at dette kan være en faktor som spiller inn i utviklingen.
Det er også viktig å trekke fram den teknologiske utviklingen innenfor maskinassistert skriving og oversettelse. Dette er et område som allerede kan ha hatt en viss innvirkning på glidningen mot mer bruk av engelsk, men den nylige utviklingen innenfor kunstig intelligens tilsier at dette er en problemstilling som vil få langt større betydning framover. Her ligger det en åpenbar utfordring, men også en mulighet. En utfordring hvis den videre utviklingen kun styres av internasjonale, kommersielle aktører, som sannsynligvis vil forsterke fortrengningen av norsk, og andre språk som ikke er så utbredte, til fordel for engelsk. Men det ligger også en mulighet i å utvikle norske språkmodeller som kan brukes innenfor konteksten av kunstig intelligens til å styrke norsk fagspråk og effektivisere parallellspråklig praksis.
2. Hvilke tiltak kan være aktuelle for å styrke norsk fagspråk?
VID vil først og fremst framheve at det er viktig at departementet gjennom dialogen med både statlige og private institusjoner har vært og fortsetter å være tydelige på betydningen av å ta problemstillingen og det lovpålagte ansvaret for norsk fagspråk på alvor. Initiativet til en handlingsplan er et ledd i dette – og et viktig tiltak i seg selv.
Det er positivt at departementet i forbindelse med handlingsplanarbeidet innhenter synspunkter og erfaringer fra institusjonene knyttet til utviklingen av norsk fagspråk. Samtidig virker det å være et underskudd på forskningsbasert kunnskap om hva som driver utviklingen på dette området. Som ledd i arbeidet med handlingsplanen bør departementet etter VIDs syn forsøke å sammenstille kunnskapsgrunnlaget som allerede foreligger, og eventuelt stimulere til å øke kunnskapsgrunnlaget dersom det er behov for det.
Når det gjelder tiltak i handlingsplanen, mener VID på overordnet nivå at den bør legge vekt på å stimulere til aktiviteter og ordninger som kan bidra til å snu trenden.
VID deltok på UHRs seminar 14. april i år i anledning av denne høringen, hvor det ble lagt fram flere gode forslag til tiltak og satsningsområder fra de ulike innlederne. VID vil blant disse særlig trekke fram følgende som viktige tiltak:
Det er også avgjørende at utviklingen innenfor kunstig intelligens tematiseres i handlingsplanen. Som nevnt i punkt 1 kan utviklingen utgjøre en mulighet vel så mye som en utfordring, og departementet bør utrede mulighetene for å inkludere tiltak knyttet til utvikling av norske språkmodeller som kan brukes i teknologi basert på kunstig intelligens for å styrke norsk fagspråk.
Utviklingen av norsk fagspråk i akademia er del av en større problemstilling knyttet til fortrengningen av norsk til fordel for engelsk i det norske samfunnet. UH-sektoren har utvilsomt en rolle som påvirker i denne utviklingen, men like utvilsomt påvirkes også sektoren av utviklingen i samfunnet før øvrig. Det er derfor avgjørende at en handlingsplan for akademia ikke er et isolert tiltak, men del av et større og koordinert arbeid for å bevare og styrke det norske språket. Her er det særlig viktig at arbeidet med problemstillingen på universiteter og høyskoler ses i sammenheng med de andre nivåene i kunnskapssektoren.
VID vil understreke at det er viktig at en handlingsplan for norsk fagspråk rettet mot akademia også omfavner betydningen av parallellspråklig praksis innenfor både forskning og utdanning. Selv om institusjonene har et ansvar for norsk fagspråk, og norsk fagspråk er «problemet som skal løses», kan universiteter og høyskoler ikke levere på andre deler av sitt samfunnsoppdrag dersom ikke studenter og ansatte kan kommunisere om fagene sine i en internasjonal kontekst. Handlingsplanen bør anerkjenne dette som et grunnleggende prinsipp, og planens innhold og tiltak må utformes slik at det legger til rette for en slik parallellspråklig praksis.
VID vitenskapelige høgskole takker for muligheten til å komme med innspill til arbeidet med handlingsplan for norsk fagspråk i akademia.
Som departementet peker på, er det et åpenbart behov for å sette inn tiltak for å snu den generelle trenden der engelsk fortrenger norsk som fagspråk innenfor høyere utdanning og forskning. Samtidig er det også viktig å være klar over at tilstanden for norsk fagspråk langt fra er like prekær på alle områder. For VIDs del er omfanget av engelskspråklige emner og pensum svært lavt i utdanningene på bachelor- og masternivå. Her er utfordringen snarere hvordan høgskolen kan legge til rette for at studentene får økt kompetanse i engelsk som fagspråk, som også er en viktig kompetanse, innenfor deres respektive fagområder. At norsk fagspråk står så sterkt på VID, henger i første rekke sammen med høgskolens utdanningsportefølje, som i hovedsak består av profesjonsutdanninger og tilhørende master- og videreutdanninger hvor det norske fagspråket generelt, ikke bare på VID, har en sterk forankring. Gitt at VID ikke erfarer samme utfordringer for sin virksomhet, skal høgskolen være forsiktig med å trekke for sterke konklusjoner i spørsmålet om utfordringer, årsaker og tiltak.
VID ønsker like fullt å bidra med innspill og synspunkter til dette viktige arbeidet, og går i det følgende gjennom de tre konkrete spørsmålene departementet rettet i innspillsnotatet.
1. Hva er utfordringene for norsk fagspråk i akademia, og hva kan være årsakene til disse?
Departementet peker i innspillsnotatet selv på noen hovedutfordringer. VID stiller seg bak at det er en svært uheldig utvikling at engelsk i stadig større grad fortrenger norsk som fagspråk på utdanningsområdet i sektoren. Som nevnt i innledningen er det nok stor variasjon mellom ulike fag med hensyn til utviklingen på dette området. En del teknologifag er nevnt som eksempler der det knapt eksisterer et norsk fagspråk. Etter VIDs erfaring er det også innenfor fag hvor det er særlig stor grad av student- og ansattmobilitet en utvikling mot at engelsk tar over som fagspråk i utdanningene, på tross av at fagene i utgangspunktet har et godt forankret norsk fagspråk. For andre fagområder er utfordringen ikke like stor eller knapt til stede. Variasjoner til tross, det må være et mål at det foreligger et solid norsk fagspråk i alle fag som studentene oppøver ferdigheter i og har kompetanse til å kommunisere med og om.
Departementet bruker også plass i innspillsnotatet på å beskrive en utvikling hvor det er en stadig økende andel engelskspråklig forskningspublisering. Etter VIDs syn er dette i seg selv ikke en utfordring, men snarere en ønsket utvikling. Det er på de aller fleste fagområdene viktig at norsk forskning skjer i samarbeid og dialog med, og kan vurderes av, det internasjonale forskningsfellesskapet. Da er det i de fleste tilfellene også nødvendig å publisere forskningen på engelsk. Det er derimot en utfordring dersom denne utviklingen resulterer i at det blir mindre og kvalitativt dårligere forskningsformidling til et bredere publikum på norsk. Det er imidlertid ikke dokumentert at en slik utvikling allerede har funnet sted, så vidt VID er kjent med.
Det er grunn til å tro at årsakene til det departementet omtaler som domenetapet for norsk til fordel for engelsk er sammensatte. Ett aspekt er at utviklingen er en del av språkutviklingen i samfunnet som helhet, hvor det skjer en glidning mot stadig mer bruk av engelsk, særlig blant de yngre i befolkningen. Det er grunn til å tro at UH-sektoren blir påvirket av denne utviklingen, samtidig som det kan være at sektoren i sin tur bidrar til å forsterke utviklingen når det i sektoren skjer en glidning mot mer bruk av engelsk i utdanningene.
Et annet aspekt kan være økte krav til effektivisering, som UH-sektoren i likhet med andre sektorer er underlagt. Parallellspråklighet er helt nødvendig innenfor høyere utdanning og forskning, men kan også være en tidkrevende praksis. Siden engelsk er et språk «alle» forstår, kan det være, eller ses på som, mest effektivt å bare bruke engelsk. Dette er en problemstilling som kan gjøre seg gjeldende innenfor alle deler av UH-institusjonene, også på det studieadministrative området. Det kan også være at økt omfang av publisering på engelsk gjør det mer effektivt for forskere å undervise på engelsk, og at dette kan være en faktor som spiller inn i utviklingen.
Det er også viktig å trekke fram den teknologiske utviklingen innenfor maskinassistert skriving og oversettelse. Dette er et område som allerede kan ha hatt en viss innvirkning på glidningen mot mer bruk av engelsk, men den nylige utviklingen innenfor kunstig intelligens tilsier at dette er en problemstilling som vil få langt større betydning framover. Her ligger det en åpenbar utfordring, men også en mulighet. En utfordring hvis den videre utviklingen kun styres av internasjonale, kommersielle aktører, som sannsynligvis vil forsterke fortrengningen av norsk, og andre språk som ikke er så utbredte, til fordel for engelsk. Men det ligger også en mulighet i å utvikle norske språkmodeller som kan brukes innenfor konteksten av kunstig intelligens til å styrke norsk fagspråk og effektivisere parallellspråklig praksis.
2. Hvilke tiltak kan være aktuelle for å styrke norsk fagspråk?
VID vil først og fremst framheve at det er viktig at departementet gjennom dialogen med både statlige og private institusjoner har vært og fortsetter å være tydelige på betydningen av å ta problemstillingen og det lovpålagte ansvaret for norsk fagspråk på alvor. Initiativet til en handlingsplan er et ledd i dette – og et viktig tiltak i seg selv.
Det er positivt at departementet i forbindelse med handlingsplanarbeidet innhenter synspunkter og erfaringer fra institusjonene knyttet til utviklingen av norsk fagspråk. Samtidig virker det å være et underskudd på forskningsbasert kunnskap om hva som driver utviklingen på dette området. Som ledd i arbeidet med handlingsplanen bør departementet etter VIDs syn forsøke å sammenstille kunnskapsgrunnlaget som allerede foreligger, og eventuelt stimulere til å øke kunnskapsgrunnlaget dersom det er behov for det.
Når det gjelder tiltak i handlingsplanen, mener VID på overordnet nivå at den bør legge vekt på å stimulere til aktiviteter og ordninger som kan bidra til å snu trenden.
VID deltok på UHRs seminar 14. april i år i anledning av denne høringen, hvor det ble lagt fram flere gode forslag til tiltak og satsningsområder fra de ulike innlederne. VID vil blant disse særlig trekke fram følgende som viktige tiltak:
Det er også avgjørende at utviklingen innenfor kunstig intelligens tematiseres i handlingsplanen. Som nevnt i punkt 1 kan utviklingen utgjøre en mulighet vel så mye som en utfordring, og departementet bør utrede mulighetene for å inkludere tiltak knyttet til utvikling av norske språkmodeller som kan brukes i teknologi basert på kunstig intelligens for å styrke norsk fagspråk.
Utviklingen av norsk fagspråk i akademia er del av en større problemstilling knyttet til fortrengningen av norsk til fordel for engelsk i det norske samfunnet. UH-sektoren har utvilsomt en rolle som påvirker i denne utviklingen, men like utvilsomt påvirkes også sektoren av utviklingen i samfunnet før øvrig. Det er derfor avgjørende at en handlingsplan for akademia ikke er et isolert tiltak, men del av et større og koordinert arbeid for å bevare og styrke det norske språket. Her er det særlig viktig at arbeidet med problemstillingen på universiteter og høyskoler ses i sammenheng med de andre nivåene i kunnskapssektoren.
VID vil understreke at det er viktig at en handlingsplan for norsk fagspråk rettet mot akademia også omfavner betydningen av parallellspråklig praksis innenfor både forskning og utdanning. Selv om institusjonene har et ansvar for norsk fagspråk, og norsk fagspråk er «problemet som skal løses», kan universiteter og høyskoler ikke levere på andre deler av sitt samfunnsoppdrag dersom ikke studenter og ansatte kan kommunisere om fagene sine i en internasjonal kontekst. Handlingsplanen bør anerkjenne dette som et grunnleggende prinsipp, og planens innhold og tiltak må utformes slik at det legger til rette for en slik parallellspråklig praksis.