Troms og Finnmark fylkeskommunes høringsuttalelse ble enstemmig vedtatt i fylkesrådet den 18. april 2023 sak 112/23.
1. Fylkesrådet er positiv til utvalgets anbefalinger om tiltak tilknyttet arbeidslivs- og arbeidsmarkedspolitikk, og utdannings- og kompetansepolitikk. Tiltak som utvalget foreslår både under integreringspolitikken og under kompetansepolitikken, henger tett sammen med arbeids- og velferdspolitikken. Styrkes norskferdigheter, får arbeidsinnvandrere mer kunnskap om rettigheter, plikter og muligheter (gjennom digital informasjon og lokalt og regionalt velkomsttilbud), derav høyere fagorganisering og deltakelse i frivillighet og politikk. Samlet vil integreringspolitiske tiltak også kunne begrense omfanget av sosial dumping og hindre utnyttelsen av sårbare arbeidstakere.
2. Fylkesrådet er i det store og hele positiv til utvalgets anbefalinger om tiltak tilknyttet integreringspolitikk, men har følgende innspill og merknader:
- Utvalgets flertall anbefaler at det innføres en lovfestet rett til modulbasert norskopplæring for bosatte EØS-borgere, arbeidsinnvandrere fra tredjeland og deres familiemedlemmer, regulert i integreringsloven, men mot depositum for deltakelse i første modul og enbetydelig grad av egenbetaling for senere moduler. Troms og Finnmark fylkeskommune mener at dette er et steg i riktig retning av en mer rettferdig integreringspolitikk. Ettersom Norges behov for arbeidskraft er stort, språk er nøkkelen til å fungere i et arbeidsliv og i samfunnet for øvrig og med en utvikling som går mot at mange arbeidsinnvandrerne blir varig bosatt, ønsker Troms og Finnmark fylkeskommune at gratis norskopplæring uten egenandel utredes nærmere og løftes som et reelt alternativ. I mellomtiden bør tiltak for å få dekt egenandelen styrkes, f.eks. støtteordninger i fagforeninger. Troms og Finnmark fylkeskommune støtter ikke kravet om depositum da dette vil medføre unødvendig byråkrati samt signalisere mistro.
- Utvalget anbefaler at fylkeskommunene gis et ansvar for å koordinere velkomsttilbud til arbeidsinnvandrere i fylkets kommuner, i tett dialog med kommunene selv, regionale statlige aktører som politi, Skatteetaten og NAV, og med partene i arbeidslivet, næringslivsaktører og frivillige organisasjoner. Troms og Finnmark fylkeskommune er enig i at dette ansvaret gis til fylkeskommunen, og er trygg på at oppgaven vil ivaretas på en god måte av fylkeskommunen så fremt det følger med ressurser.
- Troms og Finnmark fylkeskommune er enig i at det gjøres en vurdering av om tilskudd-sordningen til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner bør styrkes økonomisk for å kunne nå ut til flere lokale innvandrerorganisasjoner samt vurderes om ordningen bør utvides til å gjelde flere kommuner. Fylkeskommunen mener tilskuddsordningen hører naturlig hjemme under fylkeskommunenes øvrige regionale integreringsoppgaver, og at den følgelig bør føres tilbake til fylkeskommunen. Dette vil kreve ekstra ressurser til forvaltning av ordningen.
- Troms og Finnmark fylkeskommune er enig i at de regionale integreringskonferansene i regi av IMDi arrangeres årlig i alle fylker for å bidra til en bedre lokal og regional forankring. Troms og Finnmark fylkeskommune foreslår at fylkeskommunen overtar ansvaret for å arrangere konferansene med de samme økonomiske midlene som IMDi nå disponerer.
- Fylkeskommunen etterlyser folkebibliotekene i utredningen. Folkebibliotekene har en sentral roll i både integrerings- og kompetansearbeid i kommunene, og vil i samarbeid med andre aktører kunne tilrettelegge for digital kompetanse, språkopplæring og annen utdanning og også bidra med møteplasser for alle aldre over sosiale og kulturelle skiller.
- Fylkeskommunen presiserer at det lokale integreringsarbeidet må ses i sammenheng med det lovpålagte folkehelsearbeidet i kommunene. I folkehelsearbeidet er det et viktig prinsipp å legge til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet kan påvirke forhold i nærmiljøet gjennom deltakelse og samarbeid. Det må også være gjeldende for arbeidsinnvandrere. I Troms og Finnmark vil dette være spesielt viktig, da arbeidsinnvandrere er viktig kompetanse og ressurs, for bosetting, utvikling og vekst i et fylke, spesielt sett i lys av utfordringene knyttet til demografi og fraflytting.
3. Saken er behandlet etter kommunelovens §11-8. Vedtaket forelegges fylkestinget i første møte.
1. Fylkesrådet er positiv til utvalgets anbefalinger om tiltak tilknyttet arbeidslivs- og arbeidsmarkedspolitikk, og utdannings- og kompetansepolitikk. Tiltak som utvalget foreslår både under integreringspolitikken og under kompetansepolitikken, henger tett sammen med arbeids- og velferdspolitikken. Styrkes norskferdigheter, får arbeidsinnvandrere mer kunnskap om rettigheter, plikter og muligheter (gjennom digital informasjon og lokalt og regionalt velkomsttilbud), derav høyere fagorganisering og deltakelse i frivillighet og politikk. Samlet vil integreringspolitiske tiltak også kunne begrense omfanget av sosial dumping og hindre utnyttelsen av sårbare arbeidstakere.
2. Fylkesrådet er i det store og hele positiv til utvalgets anbefalinger om tiltak tilknyttet integreringspolitikk, men har følgende innspill og merknader:
- Utvalgets flertall anbefaler at det innføres en lovfestet rett til modulbasert norskopplæring for bosatte EØS-borgere, arbeidsinnvandrere fra tredjeland og deres familiemedlemmer, regulert i integreringsloven, men mot depositum for deltakelse i første modul og enbetydelig grad av egenbetaling for senere moduler. Troms og Finnmark fylkeskommune mener at dette er et steg i riktig retning av en mer rettferdig integreringspolitikk. Ettersom Norges behov for arbeidskraft er stort, språk er nøkkelen til å fungere i et arbeidsliv og i samfunnet for øvrig og med en utvikling som går mot at mange arbeidsinnvandrerne blir varig bosatt, ønsker Troms og Finnmark fylkeskommune at gratis norskopplæring uten egenandel utredes nærmere og løftes som et reelt alternativ. I mellomtiden bør tiltak for å få dekt egenandelen styrkes, f.eks. støtteordninger i fagforeninger. Troms og Finnmark fylkeskommune støtter ikke kravet om depositum da dette vil medføre unødvendig byråkrati samt signalisere mistro.
- Utvalget anbefaler at fylkeskommunene gis et ansvar for å koordinere velkomsttilbud til arbeidsinnvandrere i fylkets kommuner, i tett dialog med kommunene selv, regionale statlige aktører som politi, Skatteetaten og NAV, og med partene i arbeidslivet, næringslivsaktører og frivillige organisasjoner. Troms og Finnmark fylkeskommune er enig i at dette ansvaret gis til fylkeskommunen, og er trygg på at oppgaven vil ivaretas på en god måte av fylkeskommunen så fremt det følger med ressurser.
- Troms og Finnmark fylkeskommune er enig i at det gjøres en vurdering av om tilskudd-sordningen til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner bør styrkes økonomisk for å kunne nå ut til flere lokale innvandrerorganisasjoner samt vurderes om ordningen bør utvides til å gjelde flere kommuner. Fylkeskommunen mener tilskuddsordningen hører naturlig hjemme under fylkeskommunenes øvrige regionale integreringsoppgaver, og at den følgelig bør føres tilbake til fylkeskommunen. Dette vil kreve ekstra ressurser til forvaltning av ordningen.
- Troms og Finnmark fylkeskommune er enig i at de regionale integreringskonferansene i regi av IMDi arrangeres årlig i alle fylker for å bidra til en bedre lokal og regional forankring. Troms og Finnmark fylkeskommune foreslår at fylkeskommunen overtar ansvaret for å arrangere konferansene med de samme økonomiske midlene som IMDi nå disponerer.
- Fylkeskommunen etterlyser folkebibliotekene i utredningen. Folkebibliotekene har en sentral roll i både integrerings- og kompetansearbeid i kommunene, og vil i samarbeid med andre aktører kunne tilrettelegge for digital kompetanse, språkopplæring og annen utdanning og også bidra med møteplasser for alle aldre over sosiale og kulturelle skiller.
- Fylkeskommunen presiserer at det lokale integreringsarbeidet må ses i sammenheng med det lovpålagte folkehelsearbeidet i kommunene. I folkehelsearbeidet er det et viktig prinsipp å legge til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet kan påvirke forhold i nærmiljøet gjennom deltakelse og samarbeid. Det må også være gjeldende for arbeidsinnvandrere. I Troms og Finnmark vil dette være spesielt viktig, da arbeidsinnvandrere er viktig kompetanse og ressurs, for bosetting, utvikling og vekst i et fylke, spesielt sett i lys av utfordringene knyttet til demografi og fraflytting.
3. Saken er behandlet etter kommunelovens §11-8. Vedtaket forelegges fylkestinget i første møte.