BoligMentoren - Norges Huseierforbund

Utvalget skulle blant annet vurdere endringer for å styrke produktivitetsvekst og konkurransekraft i norsk økonomi, samt legges til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i norsk næringsliv.

For næringslivet er bolig et kapitalobjekt, men for de aller fleste boligeiere er det et hjem. Vi stiller spørsmål til om mandatet gir et godt utgangspunkt for endringer i boligbeskatningen.

Med de foreslåtte endringene vil skatteregler endres til ulempe for fysiske personer, som i flere tilfeller vil gjøre det mer gunstig å eie bolig som juridisk person.

Et eksempel på dette er forslaget om å avvikle verdsettelsesrabatt for primær- og fritidsbolig, mens denne opprettholdes ved verdsettelse av aksjer.

Forslagene er i tråd med mandatet og gjennomgående skattemessig godt begrunnet. Samtidig er forslagene egnet til å endre balansen mellom fysiske og juridiske personer på boligmarkedet.

Vår oppfatning er at balansen mellom juridiske og fysiske personer er god i dag.

Utvalget går inn for å avvikle skattefritaket ved utleie av egen bolig. Forslaget begrunnes i at det er de største boligene som får mest utbytte av fritaket. Vi mener at skattefritaket ikke bør avvikles.

Konsekvenser av forslaget kan bli at boligeiere ikke ser det som regningsvarende å leie ut en del av sin egen bolig, slik at rom og hybler blir stående tomme, tilbudet fallet og leieprisene øker.

Vi ser på det som positivt at utvalget går inn for å fjerne dokumentavgiften. Dokumentavgift rammer særlig de unge på boligmarkedet fordi de flytter oftere enn eldre boligeiere.

Om ikke departementet går inn for en full avvikling av dokumentavgiften, bør den i det minste reduseres betraktelig.

Det kan også være fornuftig å se på differensiert dokumentavgift for førstegangskjøpere, og mellom fysiske og juridiske personer.

Vi er enige med utvalget i at dagens regler for gevinstbeskatning har gunstige tilpasningsmuligheter og at det er fornuftig å se på alternativer. Samtidig er vi skeptiske til om utvalgets forslag er den beste løsningen.

Utvalget har sett på tilpasningsmuligheter for den gruppen som ikke er ment å omfattes av fritaket. Men hensynet til de som burde vært omfattet, men som faller utenfor, er i liten grad drøftet.

Utvalget legger til grunn at dagens regler har uheldige terskelvirkninger, ved at det enten er full skatteplikt eller full skattefrihet. Vi mener det kan stilles spørsmål ved dette utgangspunktet.

En ulempe med den foreslåtte botidsmodellen er at den kan komplisere beregning av inngangsverdi ved arv og gave, og hvordan påkostninger i eierperioden skal beregnes.

Dersom en bolig er ervervet til bruk som fast bopel, og salg av boligen skal finansiere ny fast bopel, er det etter vår mening uheldig om 20 eller 40 prosent av gevinsten skattlegges.

Det er ingen andre land i Norden som har valgt en slik trinnvis modell for gevinstbeskatning ved salg av bolig. Erfaringer fra våre naboland kan være nyttige i det videre arbeidet.

Spørsmålet ble også grundig utredet i NOU 1984:22. Disse regler skal kunne stå seg over lang tid og det kan være fornuftig å se til de vurderinger som ble gjort den gangen.

Vår oppfatning er at regler for gevinst ved salg av egen bolig må utredes grundigere.

Skjermingsfradraget kompliserer selskapsbeskatningen og kommer i liten grad alminnelige aksjeeiere til gode. Vi stiller oss bak mindretallets vurdering som tar til orde for å avskaffe skjermingsfradraget.

Utvalget peker på at dagens boligbeskatning bidrar til å favorisere investeringer i boliger, noe som fører til høyere boligpriser og gjør det vanskeligere å komme inn på bolig markedet.

Etter vår oppfatning bør ikke skatteregler innføres med formål å regulere pris og etterspørsel av et formuesgode, når formålet kan oppnås med enklere og mer treffsikre midler. Det kan være vel så hensiktsmessig å se på endringer i for eksempel konsesjonsloven eller i selve bolighandelen.

Forslagene er egnet til å skape nøytralitet mellom ulike formuesobjekter og eierformer, i tråd med mandatet om å «styrke produktivitetsvekst og konkurransekraften i norsk økonomi.» Men for folk flest er boligen en privat nødvendighet og ikke en investering i et kapitalobjekt.

Forslagene knyttet til skattlegging av bolig er kanskje skattemessig fornuftige, men vil komplisere eierskap til bolig for private husholdninger. Vi ser derfor gjerne en politisk, prinsipielt og moralsk vurdering før de eventuelt vedtas.

Avslutningsvis vil vi understreke viktigheten av fornuftige regler for boligbeskatning og at dagens endringer må kunne stå seg over lang tid.